Folkehelsetilpasning til klimaendringar i OECD-land

Studien analyserer nasjonale styresmakters rolle i arbeidet med å førebu helsesektoren på klimaendringar. Inkludert er seks europeiske land: Belgia, Frankrike, Irland, Luxembourg, Sveits og Storbritannia. Forfattarane undersøkjer tre hovuddimensjonar av helsetilpasning på nasjonalt nivå:

• tverrsektorielt samarbeid,
• vertikal koordinasjon
• planlegging av nasjonal helsetilpasning.

Praktiske døme frå dei undersøkte nasjonale styringar er inkludert. Totalt 175 klimatilpasningsinitiativar (CCA) vart samla inn gjennom systematisk nettsøk, sjølvrapportering (av landa) og innhaldsanalyse. Ekskludert var m.a. iniativer som mangla eksplisitt fokus på anten helse eller CCA.

Hovudfunna er:

1. Nesten halvparten av initiativa på nasjonalt nivå vurderer helse generelt, dvs. ikkje kapitaliserer på spesifikke helserisikoar, derav...
2. Smittsame sjukdommar og varmerelaterte risikoar får mest fokus
3. Lokale styresmakter, derimot, adresserer flaum- og stormrisiko, men knapt smittsame sjukdommar.
4. CCA-innsats på nasjonalt plan fordeles vanlegvis 2:1 mellom grunnarbeidet (dvs. førebulsen av grunnlaget for CCA) og dei faktiske gjennomføringstiltaka.
5. Nasjonale styresmakter er ofte avgrensa av motstridande eller fragmenterte institusjonelle ordningar og låg politisk og/eller offentleg prioritering.
6. Det finst ingen «sølvkule» for CCA-styring i helsesektoren, men snarare ei landsspesifikk korrekt allokering og samordning av kompetanse og ressursar mellom sektorar, styringsnivå og tilpasningskategoriar.