Sporing av smittsame sjukdommar i ei oppvarmingsverd

For å bidra til å stimulere og informere folkehelserespons, kan bruk av smittsame sjukdommar som er kjenslevare for klimaindikatorar vere ei nyttig tilnærming.

Bruken av klimaendringar "indikatorar", med sikte på å spore historiske og potensielle framtidige trendar i viktige påverka område knytte til klimaendringar, aukar. På helseområdet spenner slike indikatorar frå å kvantifisere og karakterisere eksponering, sårbarheit og risiko for folkesetnaden og helsesystemet. På den eine sida skal dei viktigaste konsekvensane for folkesetnadens helse identifiserast og sporast, og på den andre sida skal endringar i motstandskraft og tilpasningsevne vurderast.

Den såkalla "klimasensitive smittsame sjukdommen" (CSID) kan brukast som ein klimaendringsindikator. Dei noverande CSID-indikatorane fokuserer hovudsakleg på klimatiske eignethet eller populasjonssårbarhetskomponentar av sjukdomsoverføringsrisiko, i motsetnad til saks- eller byrdedata.

Kvar CSID-indikator tek sikte på å fange opp miljømessig eignethet for sjukdomsoverføring ved matematisk å knyte føretrekte forhold for overføring med klimainngangsdata. Dette opnar for ei langsiktig vurdering av korleis miljømessig eignethet for sjukdomsoverføring har endra seg dei siste tiåra, og gjev eit første skritt mot tildeling av sjukdomsrisiko til menneskeskapte klimaendringar.

Gitt omfanget og tempoet i utfordringa som klimaendringane presenterer, må CSID-indikatoren og deira utgangar samankoplast med dedikert innsats for å sikre at dei omsetjast til språk og formater som eit breitt spekter av publikum kan forstå, ideelt utforma med beslutningstakarar og potensielle brukarar.

Tiltak for å spore verknaden av klimaendringar (inkludert auka variabilitet i ekstreme hendingar) og effekten av tilpasningsarbeid på CSIDs har nyleg dukka opp for å møte denne utfordringa.

Større investeringar er naudsynt for å hjelpe slike tiltak til å realisere sitt fulle potensial for å nøyaktig identifisere bidraget frå klimatiske drivarar av smittsam sjukdomsrisiko over tid og rom. Følgjande tilsetjingar for vidare framgang med gjeldande CSID-ar er difor relevante:

• Utvikling, standardisering og implementering av klima- og helseindikatorar krev tverrfagleg forskingssamarbeid og store investeringar
• Ei systematisk vurdering av klimasensitive smittsame sjukdommar er naudsynt for å prioritere sjukdomar for sporing
• Standardiserte metodar på tvers av sjukdommar er naudsynt med utfall knytte til trendar i andre sektorar
• Indikatorutgangar bør vere tilgjengelege og omsett til språk og formater for ulike målgrupper, utforma i samarbeid med beslutningstakarar og brukarar
• Vitskaplege rapportar bør samankoplast med politiske orienteringar, engasjerande forteljingar og kreative utgangar for å maksimere mediedekning og politisk engasjement