European Union flag
Dit object is gearchiveerd omdat de inhoud ervan verouderd is. U kunt het nog steeds als verouderd object raadplegen.

Beskrivelse

I dette bokkapittelet «How Is Uncertainty Addressed in the Knowledge Base for National Adaptation Planning?» drøftast usikkerheita i kunnskapsgrunnlaget for tilpasningsplanlegging i 14 EØS-land. Denne kunnskapsbasen omfattar klimascenari på nasjonalt nivå, ikkje-klimatiske scenari, klimapåverknad/sårbarhet/risikovurderinger og rettleiingsdokumentar. For meir informasjon, sjå abstraktet nedanfor.

Kapittelet er medforfattar av éin forfattar frå EEA og éin frå ETC/CCA. Den er publisert som ein del av boka "Adapting to an Uncertain Climate — Lessons from Practice", som vart koordinert av det tidlegare CIRCLE2 ERA-NET.

EEA er opphavsrettsinnehavar av kapittelet, som difor er fritt tilgjengeleg i samsvar med EEAs retningslinjer for vidarebruk (http://www.eea.europa.eu/juridisk/opphavsrett). Opphavsretten til heile boka ligg hjå forlaget.

 

Samandrag

Tilpasningsaktørar oppfordrast generelt til å utvikle tilpasningsstrategiar som er robuste i nærvær av uunngåelege usikkerheiter. Men kor kan dei få informasjon om viktige usikkerheiter som er relevante for deira beslutningar? Som svar på dette spørsmålet går gjennom vi vurderinga av sentrale usikkerheitsmomenter i kunnskapsgrunnlaget for tilpasningsplanlegging i 14 europeiske land. I denne samanheng forståast kunnskapsgrunnlaget for tilpasning som informasjon som er direkte relevant for tilpasningsplanlegging og som gjevast av eller på vegner av offentlege styresmakter (t.d. gjennom rapportar og nettportalar). Det omfattar særleg nasjonale klimaprognosar, relevante ikkje-klimatiske scenari og konsekvensar av klimaendringar, sårbarheit og risikovurderingar.

Vi finn betydelege skilnader på tvers av land og jurisdiksjonar. Nokre viktige funn er som følgjer. Nesten alle nasjonale klimaprognosar vurderer usikkerheiter knytte til utsleppsscenari, globale klimamodellar og nedskaleringsmetodar. Mange land har etablert webportalar som gjev tilgang til klimaprognosar; Deira funksjonalitet og presentasjon av usikkerheit varierer mykje på tvers av dei. Berre nokre få land har utvikla ikkje-klimatiske (t.d sosioøkonomiske, demografiske og miljømessige) scenari for bruk i klimaendringar, sårbarheit og risikovurderingar. Alle land har gjennomført klimapåverknad, sårbarheit eller risikovurderingar. Omsynet til usikkerheit i desse varierer mykje, frå ein generisk kvalitativ diskusjon til ein probabilistisk vurdering basert på ei omfattande modelleringsøving. Dei fleste land har utvikla rettleiingsmateriell for beslutningstakarar som er oppteken av tilpasning. Slike retningslinjer forklarar generelt viktige kilder til usikkerheit i klima- og klimapåverknadsprognosar, men berre få retningslinjer gjev praktisk rettleiing om tilpasningsbeslutningar under usikkerheit.

Vi konkluderer med at det er behov for betydeleg innsats for å betre forståinga av usikkerheiter i klima- og klimapåverknadsprognoser av beslutningstakarar og publikum for øvrig. Dynamiske interaktive verktøy i webportalar kan vera ein viktig del av verktøykassa for dei som står overfor tilpasning til klimaendringar. I tillegg er det behov for målretta rettleiing som forklarer relevansen av viktige usikkerheiter og korleis dei kan handterast ved hensiktsmessige tilpasningsstrategiar i ein bestemt tilpasningskontekst.

Referanseinformasjon

Nettsteder:
Kilde:
Lekkja direkte ovanfor refererer til nettstaden til den kommersielle utgivaren, som òg inneheld informasjon om heile boka. Sjølve kapittelet er tilgjengeleg frå lekkja under "Prosjektdokumentar" øvst til høgre.

Publisert i Climate-ADAPT: Apr 11, 2025

Language preference detected

Do you want to see the page translated into ?

Exclusion of liability
This translation is generated by eTranslation, a machine translation tool provided by the European Commission.