All official European Union website addresses are in the europa.eu domain.
See all EU institutions and bodiesBeskrivelse
I dette kapitlet "Korleis adresseres usikkerheit i kunnskapsgrunnlaget for nasjonal tilpasningsplanlegging?" gå gjennoms vurderinga av usikkerheit i kunnskapsgrunnlaget for tilpasningsplanlegging i 14 EØS-land. Kunnskapsgrunnlaget omfattar klimascenari på nasjonalt nivå, ikkje-klimatiske scenari, klimapåverknad/sårbarhet/risikovurderinger og rettleiingsdokumentar. For meir informasjon, sjå abstract nedanfor.
Kapitlet var medforfattar av ein forfattar frå EØS og ein frå ETC/CCA. Det er publisert som ein del av boka "Tilpasning til eit usikkert klima — Leksjonar frå praksis", som vart koordinert av den tidlegare CIRCLE2 ERA-NET.
EEA er opphavsrettsinnehavar av kapittelet, som difor er fritt tilgjengeleg i samsvar med EØS-retningslinjene for vidarebruk (http://www.eea.europa.eu/juridisk/opphavsrett). Opphavsretten til heile boka ligg hjå det kommersielle forlaget.
Samandrag
Tilpasningsaktørar oppfordrast generelt til å utvikle tilpasningsstrategiar som er robuste i nærvær av uunngåelege usikkerheiter. Men kor kan dei få informasjon om viktige usikkerheiter som er relevante for deira beslutningar? Som svar på dette spørsmålet går gjennom vi vurderinga av sentrale usikkerheitsmomenter i kunnskapsgrunnlaget for tilpasningsplanlegging i 14 europeiske land. I denne samanheng forståast kunnskapsgrunnlaget for tilpasning som informasjon som er direkte relevant for tilpasningsplanlegging og som gjevast av eller på vegner av offentlege styresmakter (t.d. gjennom rapportar og nettportalar). Det omfattar særleg nasjonale klimaprognosar, relevante ikkje-klimatiske scenarioar og konsekvensar av klimaendringar, sårbarheit og risikovurderingar.
Vi finn betydelege skilnader på tvers av land og jurisdiksjonar. Nokre viktige funn er som følgjer. Nesten alle prognosar for klimaendringar på nasjonalt nivå vurderer usikkerheiter knytte til utsleppsscenari, globale klimamodellar og nedskaleringsmetodar. Mange land har etablert webportalar som gjev tilgang til klimaprognosar; Deira funksjonalitet og presentasjon av usikkerheit varierer mykje på tvers av dei. Berre nokre få land har utvikla ikkje-klimatiske (t.d. sosioøkonomiske, demografiske og miljømessige) scenari for bruk i klimaendringar, sårbarheit og risikovurderingar. Alle land har gjennomført klimakonsekvensar, sårbarheit eller risikovurderingar. Omsynet til usikkerheit innanfor desse varierer mykje, frå ein generisk kvalitativ diskusjon til ein probabilistisk vurdering basert på ei omfattande modelleringsøving. Dei fleste land har utvikla rettleiingsmateriell for beslutningstakarar som er oppteken av tilpasning. Slike retningslinjer forklarar generelt viktige kilder til usikkerheit i klima- og klimapåverknadsprognosar, men berre få retningslinjer gjev praktisk rettleiing om tilpasningsbeslutningar under usikkerheit.
Vi konkluderer med at det er behov for betydeleg innsats for å forbetra forståinga av usikkerheiter i klima- og klimapåverknadsprognoser av beslutningstakarar og publikum for øvrig. Dynamiske interaktive verktøy i webportalar kan vera ein viktig del av verktøykassa for dei som står overfor tilpasning til klimaendringar. I tillegg er det behov for målretta rettleiing som forklarer relevansen av viktige usikkerheiter og korleis dei kan handterast av hensiktsmessige tilpasningsstrategiar i ein bestemt tilpasningskontekst.
Referanseinformasjon
Nettsteder:
Kilde:
Publisert i Climate-ADAPT: Apr 11, 2025
Language preference detected
Do you want to see the page translated into ?