Byplanlegging for helse — erfaringar med å byggja motstandskraft i 12 byar

Nødsituasjonar kan bli transformative opplevingar for byar: Eit høve til å revurdera, omplanleggja og bygge opp att, og å presse på for endringar som kan gjere dei meir sunne, berekraftige, rettferdige og motstandsdyktige. Å gå tilbake til det «normale» er kanskje ikkje godt nok — i staden bør byane strebe etter å byggja ei betre urban framtid. Denne rapporten presenterer resultata av ein serie intervjuar med byar i WHOs europeiske region, som har som mål å samle lokal innsikt om korleis ein kan setje prioriteringar for å bli meir motstandsdyktige og for å førebu seg på (eller svara på) miljø- og helsekriser. Det vart gjennomført intervjuar med kommunerepresentantar som er involvert i byplanlegging, miljø eller helseområde. Dei fokuserte på korleis byane hadde tilnærma seg byplanlegging og infrastrukturdesign som svar på spesifikke katastrofar — eller på ein førebyggjande måte for framtidige — og korleis dette arbeidet kunne bidra til sunnare og meir berekraftig byframtid.

Totalt 12 casestudiebyar i 11 land i WHOs europeiske region vart intervjua ved hjelp av eit spørjeskjema sendt på førehand. Dei inkluderte tre små (& lt;100 000 innbyggjarar), fem mellomstore (100 000–500 000 innbyggjarar) og fire store byar (> 500000 innbyggjarar). Av desse hadde 10 opplevd minst ei naudhending i det siste tiåret, inkludert store oversvømmingar, skogbrannar, jordskjelv, orkanar, industriulukker, straumbrot, hetebølgjer og snøstormar. Flere byar hadde opplevd flere katastrofar samstundes — ein trend som truleg vil halde fram i framtida. Desse hendingane forårsaka eit breitt spekter av effektar, inkludert betydelege konsekvensar for helsa. Tematisk analyse vart brukt til å intervjua utdrag for å identifisere vanlege emne, idear og mønster.

Beredskap er eit sentralt element i oppbygginga av robusthet i helsesystemer og andre systemer, og ein sentral del av rammeverket for beredskapsstyring. Intervjuutdraga vart derfor analysert ved hjelp av fire distinkte, men samanhengjande fasar av rammeverket for beredskapsstyring. Desse inkluderer to fasar som finn stad under og etter ein nødsituasjon (respons og gjenoppretting), og to som skal utførast før ein ny nødsituasjon streik (reduksjon og beredskap).

Intervjuresultata identifiserte nokre viktige faktorar for gjenoppretting etter arrangementet, inkludert tilgang til økonomiske ressursar og beredskapsbudsjetter, forsikringsdekning, fleksibilitet i lokale forsynings- og distribusjonskjeder og sosial medvit om dei ulike eksponeringane og helserisikoane i omgivnadane. I tillegg skisserte intervjua ei rekkje faktorar for å byggje motstandskraft som er avgjerande for ein full og rask gjenoppretting, inkludert langsiktige investeringar i kritisk infrastruktur, transformere den økonomiske modellen til å stole meir på berekraftige og grøne næringar og kontroll over utviklingspresset.