Byplanlegging for resiliens og helse: Hovudbodskap

Folkehelse og dets forhold til byplanlegging, risikostyring og det naturlege og bygde miljøet i byar har vorte meir relevant enn nokonsinne. Klimaendringar, rask og/eller utilstrekkeleg planlagt urbanisering og miljøforringing har etterlate mange byar meir sårbare for katastrofar, derav mange utløysast eller er forbunde med endra klima- og miljøforhold. COVID-19-pandemien har framheva for regjeringar og borgarar samanhengen mellom helse og urbane miljøar — spesielt bustader, offentlege rom, grunnleggjande tenester og infrastruktur og transport. Den nylege FNs klimapanels (IPCC) rapport gjev ny hastar til både behovet for førebyggjande tiltak og kravet om å førebu seg på auka frekvens og betydning av klima og relaterte naturhendingar. I tillegg møter byar i aukande grad lokale nødsituasjonar som følgje av industriulukker og systemfeil, noko som indikerer den høge graden av gjensidig avhengnad som spesielt store byar har. Utilstrekkeleg planlegging har dermed vorte anerkjend som ein relevant katastroferisikofaktor, som påverkar urbane farar, eksponering og sårbarheitsnivå. Byar treng å forstå funksjonane og prosessane som gjer dei sårbare for kriser og miljøkriser — og deira tilhøyrande helseeffektar — og å kjenne att dei mest effektive retningslinjene og tiltaka for å redusere risiko, vere betre førebudd og bli meir motstandsdyktige.

Beskytte miljøar og helse ved å byggje bymotstandsprosjekt leia av Det europeiske senter for miljø og helse ved WHOs regionale kontor for Europa har som mål å støtte lokale styresmakter og beslutningstakarar til å reflektere over lokale beredskapsbehov og å byggje motstandskraft. Prosjektgruppa samla prov og erfaringar på lokalt nivå og erfaringar knytte til:

• redusere helserisikoen forbunde med lokale farar som følgje av katastrofar og naudssituasjonar,
• redusere lokal sårbarheit for desse farane, og
• Lokale prioriteringar og tiltak for å forbetra beredskap, motstandsdyktigheit (og helse) gjennom byplanlegging og design, samt urban infrastrukturforvalting.

Prosjektets utforsking av korleis byar kan utnytte urbane og infrastrukturelle tiltak, tilgjengelege data og lokale indikatorar og vurderingar for å redusera lokal katastroferisiko og auka beredskap og motstandskraft er eit bidrag til urban motstandskraft og lokal meistringskapasitet. Det er òg ein sentral del av det breiare målet om berekraftig, rettferdig og sunn byutvikling.

Denne oppsummeringsrapporten samlar nøkkelbodskap og konklusjonar frå tre separate arbeidsområde, for å identifisera korleis urban motstandskraft og beredskap kan forbetrast ved bystruktur og design, og gjennom urban styring og overvåking.