Trinn 1.4 Identifisere ressursane dine

Hovudbodskap

Vurder dine ressursbehov og tilgjengelegheit for å støtte tilpasningsplanlegging.

Førebuing til tilpasning krev ei klar forståing av ressursane som er tilgjengelege og dei som trengst. Det kan vera utfordrande viss ressursane er avgrensa. Leiinga og institusjonsoppsettet for kvar tilpasningsinnsats er forskjellig, noko som påverkar ressursbehovet. Dei menneskelege, tekniske og økonomiske ressursane i organisasjonen din vil påverke kor effektivt du utfører handlingar gjennom heile policysyklusen. Bruk av interne evner er viktig, men tilgang til ekstern støtte — mellom anna frå akademia, borgarar og privat sektor — kan effektivisere politikkprosessen.

Menneskelege ressursar

Identifiser dei menneskelege ressursane som er tilgjengelege ved å kartleggje ferdigheiter gjennom undersøkingar, intervjuar og kompetansevurderingar, analysere bemanningsnivå for å sikre tilstrekkeleg personell og finne ferdigheitshull for å informere opplæringsprogram.

Tekniske ressursar

Tekniske ressursar — inkludert verktøy, utstyr og teknologi som støttar administrative operasjonar — kan identifiserast ved å kartleggje og evaluarar eksisterande maskinvare og programvare. Dette bidreg til å avgjere om dagens teknologi oppfyller organisasjonens behov. Identifisere hol i teknologi ved å kjenne att område der ny teknologi er naudsynt for vekst eller effektivisering.

Finansielle ressursar

Finansiell levedyktigheit er avgjerande for å lansere og oppretthalde klimatilpasningspolitikk effektivt. Begynn tidleg å identifisere og vurdere dei ulike finansieringsalternativene som er tilgjengelege — frå EU, nasjonale, regionale, lokale og internasjonale institusjonar, privat sektor eller blanda kilder (sjå døme nedanfor for oversikt over innovative finansieringsmetodar). Dette vil hjelpe deg med å finne ut seinare korleis du finansierer tilpasningstiltaka i planen din. MIP4Adapts rettleiing, Climate-ADAPT og EUs nettstad for regional og byutvikling gjev ei oversikt over tilpasningsmidla som er tilgjengelege i EU. Husk at integrering av tilpasning i eksisterande sektorpolitikkar (mainstreaming) bidreg til å skape synergier og minimere kostnadar under implementeringa (sjå trinn 5.2). Meir informasjon om finansieringstilpasning finst under trinn 5.3.

Blanding av offentleg og privat finansiering for klimatilpasningstiltak, Malmö, Sverige

I Sverige utnyttar Malmö private utviklarfond for klimatilpasning ved å inkorporere dei i byutviklingsprosjekter, som ombygginga av sitt vestlege hamneområde. Utviklarar dekkjer alle byggekostnader, inkludert offentleg infrastruktur (til dømes vegar og parkar), gjennom tomtekjøpsprisar. Byen kan mobilisere ytterlegare finansiering ved å søkje nasjonale og europeiske offentlege midlar for ytterlegare å forbetra miljøfordelane. Denne samarbeidsmetoden betyr at både private og offentlege ressursar er retta mot klimatilpasning. Interessentengasjement sikrar at byutviklinga er i tråd med offentlegheitas interesse og byens berekraftsvisjon.

Full case-studie på Climate-ADAPT

Gent crowdfunding-plattform fremjar klimatilpasning gjennom urban greening, Belgia

For å løyse finansieringsutfordringar og fremje samfunnsbaserte klimatilpasningsinitiativar, lanserte byen Gent i Belgia eit crowdfunding-program. Borgarar kan foreslå idear og finansiere dei direkte via crowdfunding.gent-plattforma. Denne modellen har finansiert to prosjekter: ein som oppmuntrar til urbant landbruk, og den andre som utviklar «etande gater». Initiativet har vellukka engasjert interessentar og sikra den økonomiske levedyktigheita til samfunnsleidde prosjekter.

Full case-studie på Climate-ADAPT

ClimAdaPT.Local, Portugal

ClimAdaPT.Local-prosjektet har som mål å forbetre portugisiske kommunars evne til å integrere klimatilpasning i lokal planlegging og intervensjonar. Målet var å tilpasse seg europeiske og nasjonale tilpasningsstrategiar, med fokus på å integrere tilpasning i lokale beslutningsprosessar, auke medvitet blant lokale interessentar og gje opplæring om tilpasningsverktøy. Prosjektet utvikla 27 lokale tilpasningsstrategiar, utarbeidde retningslinjer og handbøker, og etablerte eit nettverk av kommunar for lokal tilpasning til klimaendringar. Gjennom omfattande opplæringsarrangementar og aktivitetar engasjerte det over 2000 deltakarar og utvikla ressursar for å støtte framtidig tilpasningsarbeid. Det norske selskapet cCHANGE bidro med kompetanse innan opplæring og kapasitetsbygging for transformativ tilpasning.

Kilde: EØS-midla