Trinn 4.1 Vurdering av tilpasningshøve

Hovudbodskap

Bli samde om eit sett med kriterium for å vurdera tilpasningsalternativane i katalogen din saman med interessentar.

Du bør no definere eit sett med kriterium for å vurdera informasjonen i katalogen over tilpasningsalternativar (trinn3.1). Vurder alle alternativa du identifiserte i trinn 3, ved hjelp av kriterium basert på deira effektivitet når det gjeld å handtere tilpasningsprioriteringar og mål (trinn2.4)— husk tilpasningsprinsippa som er utheva i byrjinga av dette verktøyet. Det er viktig å utvikle og bli samde om desse kriteria med interessentar på ein deltakande måte, med tanke på rettleiinga i MIPs DIY-handbok om interessent- og borgarengasjement. Vêr spesielt merksam på behova til sårbare samfunn. Registrer vurderinga på ein open måte for å hjelpe til med å forstå og engasjere interessentar. Deira engasjement bidreg til å sikre at tiltaka som treffast er relevante, truverdige og legitime.

Når det er mogleg, prioritere naturbaserte løysingar, då dei gjev fordelar på tvers av tilpasning, biologisk mangfald og samfunn. Med tanke på omfanget av forventa klimaverknader kan det likevel vere naudsynt å utfylle desse tilnærmingane med andre tiltak.

Dine vurderingskriterium vil vanlegvis dekkje følgjande område:

• Effektivitet i å redusere klimasårbarheiter og auke motstandskrafta. Tilpasningsalternativane skal oppfylle prioriteringane og måla i klimarisikovurderinga (trinn2.3).
• Effektivitet i å handtere dei ulike potensielle futures og gje betydelege fordelar. Vurder om fordelane ved tilpasning veg opp kostnadene, avhengig av dei ulike framtidsscenaria. Innhenting av tilbod kan hjelpe deg med å estimere kostnadar (inkludert tilhøyrande administrasjons- og vedlikehaldskostnader for tilpasningsalternativar). Kvantifisering av fordelar kan vera utfordrande, men dette er avgjerande for å vurdera gjennomførbarheit. Klima-ADAPTs økonomiske verktøy kan bidra til å vurdere tilpasningshøve.
• Inkrementell vs transformativ — Bestem om tilpasningsalternativar fører til trinnvise forbetringar eller transformative endringar i eksisterande systemar.
• Unngåing av feiltilpasning — Evaluer ytinga mot breiare mål og sørg for at tilpasningstiltak ikkje utilsikta aukar sårbarheita for klimarelaterte farar.
• Samsvar i politikken — Vurder korleis innsatsen samsvarar med nasjonale tilpasningspolitikkar, -planar og -program.
• Samspel med andre politiske mål — Identifisere fordelar, moglege synergier/konfliktar med andre politiske mål (t.d. regional eller lokal utvikling, miljø og reduksjon). Sjekk berekraftig tilpasning.
• Berre motstandskraft — Identifisar kven som berar kostnadene ved tilpasningsalternativar og kven som dreg nytte av dei. Sikre at tilpasningsalternativar distribuerer fordelar på tvers av samfunnet på ein sosialt rettferdig måte, og adresserer eksisterande sosiale ulikheiter.
• Politisk og kulturell aksept — Juster tilpasningstiltak med eksisterande styringsstrukturar og sørg for at dei er akseptable i lokal politisk og kulturell samanheng.
• Haster med tiltak — Vurder kor mykje det hastar med å setje i verk tilpasningstiltak for å hindre større konsekvensar, særleg når forseinkingar kan forverre risikoen på grunn av snøggleiken eller alvorsgraden

av klimapåverknader.

Når vurderingskriteria er avtala, er det på tide å evaluere alle tilpasningsalternativane. Du bør bestemme den mest effektive evalueringsprosessen for di lokale eller regionale myndigheit. Faktaarkane som er oppretta i trinn 3.1 og 3.2, inneheld den informasjonen som er naudsynt for å gjennomføre vurderinga. Vurdering av tilpasningsalternativar «éin etter éin» er nøkkelen, men det er like viktig å vurdera dei som ein pakke eller eit tiltaksprogram. Sjølv om individuelle tiltak kan vere effektive på eiga hand, kan effektiviteten avta når dei kombinerast.