Kartlegging av innbyggjarane for klimatilpasning i Sentral-Makedonia

Nøkkelkunnskapar

Om regionen

Klimatruslar

I løpet av dei siste fem åra har Sentral-Makedonia i Hellas opplevd vedvarande flaum, saman med utfordringar i transportinfrastruktur og høgt energiforbruk av offentlege bygningar, noko som viser regionens sårbarheit for effektane av klimaendringar. For å betre adressere regionale sårbarheiter og anerkjenne betydninga av borgarperspektiver i utforminga av effektive tiltak sett i verk av Sentral-Makedonia, vart det gjennomført ei borgarundersøking i regionen med sikte på å vurdere borgarnes medvit om klimarisiko, inkludert fer, eksponering og sårbarheit, og å måle behovet for klimabestandighet i regionen.

Borgarengasjement for klimatilpasning

Denne innbyggjarundersøkinga spela ei avgjerande rolle for å forstå nivået på borgarnes medvit om klimaendringar. Funna viser at medvitsnivåa varierer betydeleg på tvers av ulike klimarelaterte konsepter og demografiske grupper, og framhevar behovet for målretta offentlege utdanningskampanjar. Ved å involvere regionale styresmakter i kartleggingsprosessen, auka me truverdet og fremja ei sterkare kjensle av eigarskap og engasjement for å takle klimautfordringane.

Diana Guardado, borgarundersøkingskoordinator

Samla medvit om konsepter og regional oppfatting av klimaendringar

Samla borgarmedvit om dei ulike miljøomgrepa varierte med innbyggjarane som for det meste anerkjende 'Bærekraft' og 'Regional utvikling', men visste mindre om 'Klimamotstand'. Kvinner og yngre menneske er meir bekymra for konsekvensane av klimaendringane. Innbyggjarane i Sentral-Makedonia er klar over og bekymra for effektane av klimaendringar. Varmebølgjer dukka opp som den største bekymringa, etterfølgd av ei generell endring i lufttemperatur og tørke som aukar trusselen om brannfellar.  Tvert imot viste undersøkinga låg offentleg medvit om kraftig nedbør og kystflaumar, då mange respondent valde alternativet”Eg veit ikkje”. Denne kunnskapen om medvit og oppfattingar skapar eit høve til å styrkje klimaopplæringa i regionen og auka offentleg medvit om moglege tilpasningstiltak.

Regionale tiltak for å møte klimautfordringane

Respondentane i undersøkinga reknar «effektiv vassforvalting og -bevaring» som det viktigaste tiltaket for klimatilpasning i sin region. Oppmuntring til berekraftig forbruk og produksjon er på andreplass og integrerer klimahensyn i byplanlegging på tredjeplass. Til trass for at Sentral-Makedonia består av store kystområde, er det å beskytte dei på grunn av deira sårbarheit mot havnivåstiging ein av dei lågaste prioriteringane til innbyggjarane.

Individuelle klimatilpasningstiltak

Resultata av undersøkinga om personlege handlingar for å tilpasse seg klimaendringar avslører spennande innsikt på tvers av ulike demografiske segment.

Kvinner og individ i alderen mellom 35 og 44 år har ein høgare tendens til å ta individuelle klimaendringar. Desse tiltaka er hovudsakleg fokusert på reduksjon av klimaendringar snarare enn tilpasning, med viktige tiltak, inkludert avfallshandtering og resirkulering, bruk av berekraftig transport og vedtak av berekraftig forbrukspraksis.

Undersøkingas resultater framheva at individuelle tiltak er tatt, men understreka også viktigheita av å vurdere demografiske variablar når ein utviklar regionale strategiar for å fremje og legge til rette for personlege tiltak for tilpasning til klimaendringar.

Å adressere gapet mellom borgarnes medvit og engasjement

Undersøkinga framhevar viktigheita av borgarengasjement i å forma effektive regionale klimatilpasningsstrategiar og skapa informerte tilpasningspolitikkar. For å løyse holi er det viktig å:

1. Auka offentleg medvit ved å forbetra korleis innbyggjarane vert informert om klimatilpasning.
2. Støtte og gje innbyggjarane høve til aktivt å ta tiltak for klimatilpasning og oppmuntre dei til å bli meir engasjert.
3. Vurder sosioøkonomiske faktorar medan du integrerer tilpasning til klimaendringar.

Samandrag

Ytterlegare informasjon

Kontaktinformasjon