European Union flag

Etter kvart som ekstreme vêrforhold blir hyppigare, slit dreneringssystemer med å halde tritt, og lokale styresmakter manglar ressursar til å takle utfordringa aleine. For betre å forstå offentleg aksept av borgarstyrte verktøy, spurde ei undersøking 2.013 finnar og nordmenn om deira vilje til å investere i overvasshandtering.

Last ned rapporten

Viktige læringar

  • Klimatilpasning krev offentleg og privat handling: Stormwater management løysingar spelar ei nøkkelrolle i å redusera flaumrisiko og forureining forårsaka av ekstrem nedbør. Vanlegvis gjer styresmaktene investeringar i overvasshandtering på offentleg land, samstundes som risikoen for skade på private heimar reduserast og samfunnets motstandskraft aukar, krev private investeringar på privat land.
  • Innbyggjarar i Finland og Noreg er oppteken av å investere i overvasshandtering på sine eigedomar. Innbyggjarane føretrekkjer gjennomtrengelege fortau framfor regnhagar, grøne tak, grøne veggar og grøne grøfter fordi dei reduserer flaumrisikoen, krev lite vedlikehald, kuttar ned avrenning og forureining og forbetrar estetikken.
  • Investerings- og vedlikehaldskostnader er framleis ein barriere, særleg blant hushaldningar med lågare inntekt. Offentlege økonomiske incitamentar til å støtte private investeringar i overvassforvalting er velkomne.

Om regionen

Lappeenranta er ein finsk by som dekkjer eit areal på 1 724 km2 i regionen «Sør-Karelen» (aka. Etelä-Karjala) på den søraustlege grensa til Russland. Byen ligg ved breidda av den største innsjøen i Finland, Saimaa-sjøen. Lappeenranta, definert av sine innsjø-sentrerte landskap med steinete strandlinjer, boreale skogar og mange øyar og halvøyar, opplever eit kontinentalt klima, prega av kalde vintrar og milde somrar. Lake Saimaa hjelper moderat temperatur ekstremar, noko som gjev ei avkjølande innflyting.

Gjøvik er ein norsk by som ligg i innlandet ved breidda av Noregs største innsjø, Mjøsa, og dekkjer eit areal på ca 671 km2. Gjøvik er ein moderne liten veksande by med 30.000 innbyggjarar. Gjøvik, omgjeve av bølgjande åsar, skogar og jordbruksland, tilbyr utsikt over innsjøen, dalar og fjellterreng med skogkledde område, alle forma av eit relativt mildt, kontinentalt klima med kalde vintrar og kjølige somrar.

Figure 1: Location of Gjøvik and Lappeenranta.

Klimatruslar

Klimaendringar aukar risikoen for by- og elveflaum i Noreg og Finland, noko som fører til fallande vasskvalitet på grunn av meir intens nedbør, stigande temperaturar og skiftande sesongmessige nedbørsmønster. Urbane oversvømmingar vert stadig hyppigare ettersom tunge regnskyll overvelde dreneringssystemer, og ugjennomtrengelege overflater hindrar vassabsorpsjon. Oversvømmelsa av elvar og vassvegar forverrast òg, med ekstrem nedbør og snøsmelting som aukar elvenivået. Vasskvaliteten forverrast etter kvart som overvassavrenning fører forureinande stoff til innsjøar og elvar. Varmare temperaturar og auka næringsavrenning brenn algeoppblomstringar, truande økosystemar, medan ekstreme regnhendingar overvelde vassbehandlingssystemer, noko som aukar forureiningsrisikoen. Begge landa forbetrar overvassforvaltinga, oppgraderar dreneringsinfrastrukturen og implementerer naturbaserte løysingar for å takle desse utfordringane. Imidlertid held fram raske klimaskift å teste lokal motstandskraft og markere behovet for borgarengasjement.

Innbyggjarar tek affære i Stormwater Management

Regionens eksponering for klimatruslar har heva den politiske agendaen for tilpasning til klimaendringar og tatt desse risikoane meir alvorleg. Stormwater management reduserer urbane flaum og forbetrar vasskvaliteten ved å etterlikne naturleg drenering og filtrering av forureinande stoff.

Generelt gjer offentlege styresmakter investeringar i overvassforvalting på offentleg land. Typiske overvassløysingar er (grå) overvassavløp og (grøne eller naturbaserte) berekraftige urbane dreneringssystemer. Berekraftige urbane dreneringssystemer eller naturbaserte overvassløysingar som huseigarar og eigedomsforvaltarar kan implementere, er:

  • Regnhagar — anlagte område som absorberer regnvatn.
  • Permeable overflater — fortau eller innkøyrslar som gjer at vatn kan renne gjennom.
  • Grøne tak & amp; veggar — vegetasjonsdekka konstruksjonar som absorberer regnvatn og forbetrar isolasjonen.
  • Grøne grøfter — grunne, plantefylte grøfter som dirigerer og bremsar vasstraumen.

    • Ved å investere i overvasshandtering kan huseigarar og lokalsamfunn nyte flere fordelar:

    • Oversvømmelse — redusar risikoen for vassskadar på bustader og eigedomar.
    • Kostnadssparingar — unngå dyre reparasjonar frå klimarelaterte katastrofar og spare vatn gjennom til dømes hausting av regnvatn.
    • Helse & amp; miljøfordelar — forbetre lokal vasskvalitet, redusere forureining, og støtte lokale økosystemar.
    • Eigedomsverdi & amp; estetikk — grøn infrastruktur kan forbetre estetikken og auke bustadverdiane samstundes som det skapast leveområde for dyrelivet.

    Resultata våre illustrerer at innbyggjarane i Finland og Noreg er oppteken av å investere i overvasshandtering på eigedomane sine, spesielt når det reduserer flaumrisiko, krev lite vedlikehald, reduserer avrenning og forbetrar estetikken. Denne entusiasmen understrekar det kritiske høvet for klimatilpasning og behovet for ytterlegare innbyggjarengasjement og medvit for å drive breiare adopsjon av desse løysingane.

    Amalie Bjornavold, hovudforskar av studien EnvEcon, Universitetet i Antwerpen, Belgia

    Forstå offentleg aksept for å investere i Stormwater Management i Finland og Noreg

    I TransformAr-prosjektet undersøkte teamet 2.013 innbyggjarar i Noreg og Finland om dei var viljuge til å investere i infrastruktur for overvasshandtering på sine private eigedomar. Undersøkingas utforming følgjer metoden «diskrete choice experiment», som krev at innbyggjarane vel mellom ulike alternativ. I dette tilfellet analyserte forskarane kva for overvasshandteringsløysingar borgar føretrekkjer (og under kva for forhold). Den undersøkingsbaserte metoden søkjer å fastslå kor mykje folk er villige til å betale for private overvasshandteringstiltak, dei avveiningane dei er villige til å gjere, og kva for folkesetnadsgrupper som er ivrigare etter å handle. Denne undersøkinga ba innbyggjarane om å svara på følgjande hypotetiske scenario:

    — Du vurderer å kjøpe eit av tiltaka under overvasshandtering for din private eigedom for å fange opp auka nedbør og overvatn. Du eig eit frittliggande 120 m2 hus med hage.”

    Det hypotetiske scenariet ga òg detaljert informasjon om overvasshandteringstiltaka som vart presentert, til dømes grøne tak, grøne veggar, regntankar, gjennomtrengelege overflater og regnhagar (figur 2).

    Figure 2: Hypothetical property owned by all respondents taking part in DCE, showing possible SWM measures that they could choose to install. Image Credit: EnvEcon, UAntwerp.

    Kostnader og fordelar ved overvassmålingar som respondentane vil vurdera

    Når respondentane hadde fått informasjon om overvasshandteringstiltaka, valde dei sitt føretrekte tiltak basert på kostnadar og fordelar eller eigenskapane til tiltaket vist i figur 3.

    Avvika knytte til nivået på (1) redusert skaderisiko for huset deira, (2) redusert overvassavrenning og forureining, (3) forbetra estetikk av eigedomen og samfunnet, (4) hyppigheit av vedlikehald som krevst, og (5) prisen på tiltaket.

    Figure 3: Characteristics and trade-offs of SWM measures to be considered by respondents. Image Credits: EnvEcon, UAntwerp.

    Viljugheit til å investere i Stormwater Management i Finland og Noreg

    I Noreg og Finland indikerte respondentane ein klår gunstig preferanse mot å ta personlege tiltak og investere i overvasshandtering. I begge land aukar investeringsviljen med høgare risikoreduksjonar i skade på eigedom og redusert overvassavrenning. Likevel viste nokre grupper av prøven forskjellige preferansar. Yngre respondent, dei med høgare inntekter og utdanning, viss eigedomar hadde høg marknadsverdi, og dei som tidlegare hadde opplevd flaum (både på deira eigedom og i deira nabolag) var meir positive til å handle og viste meir vilje til å investere i Stormwater Management. Respondentar som eigde sine eigedomar viste ein sterkare preferanse mot å forbetra husets estetikk.

    Når det gjeld overvasshandteringsløysingar, prioriterer begge land gjennomtrengelege fortau, med vekt på låge kostnadar, lite vedlikehald og svært funksjonelle tiltak. Eigedoms eigarskap spelar ikkje ei kritisk rolle i å bestemme støtte til overvasshandteringstiltak, noko som tyder på at leigetakarar og huseigarar er villige til å bidra til desse initiativa.

    Undersøkinga fann at innbyggjarane i Finland er viljuge til å betale meir for å redusere skade på huset, medan i Noreg har innbyggjarane ein sterkare preferanse for avrenning, og dermed forureiningsreduksjon. Finske respondentar verdsett estetiske forbetringar meir enn norske:

    Anbefalingar for opptak

    Innbyggjarane viser sterk vilje til å investere i overvasshandtering på sine eigedomar i Finland og Noreg. Innbyggjarane føretrekkjer gjennomtrengelege fortau over regnhagar, grøne tak, grøne veggar og grøne grøfter, spesielt fordi dei reduserer flaumrisiko, krev minimalt vedlikehald, reduserer avrenning og forbetrar estetikken. Huseigarar med eigedomar med høgare verdi er meir tilbøyelege til å investere i overvasshandtering, noko som indikerer at nye tilskotsprogram, eller anna direkte økonomisk støtte, spesielt kan støtte innbyggjarar med lågare inntekt i å vedta desse tiltaka. Målretta utdannings- og medvitskampanjar kan bidra til å byggje bru over dette gapet ved å gje alle borgarar rettleiing om fordelar og høve for overvasshandtering.

    Samandrag

    Ei undersøking i Finland og Noreg vurderte innbyggjaranes vilje til å investere i løysingar for overvasshandtering på eigedomane sine. Etter kvart som klimaendringane aukar hyppigheita av ekstreme vêrforhold, inkludert urbane og elvflaumar, søkjer begge land løysingar for å forbetra overvassforvaltinga. Undersøkinga av 2.013 deltakarar utforska faktorar som redusert risiko for skade, overvassavrenning og estetikk i byte for investering i grøn infrastruktur som regnhagar, gjennomtrengelege overflater og grøne tak. Funna indikerer sterk støtte til overvasshandtering, med ein preferanse for gjennomtrengelege fortau, på grunn av deira låge kostnadar og lite vedlikehald. Høgare investeringsvilje var knytte til dei som hadde opplevd flaum, eigde eigedomar med høgare verdi, eller var yngre og meir utdanna. Tilskot, økonomiske insentive og utdanningskampanjar kan auke deltakinga, særleg blant hushaldningar med lågare inntekt.

    Ytterlegare informasjon

    Arbeidet som presenteres i denne tilpasningshistoria er ein del av TransformAr, eit oppdragsprosjekt. Gjøvik har skrive under på tilretteleggingsoppdraget.

    Oppdragsprosjektet har fått støtte frå EUs Horisont 2020 innovasjonshandlingsprogram under tilskotsavtale 101036683.

    Kontaktinformasjon

    Environmental Economics Research Group, University of Antwerp, Belgium

    Jan Cools (jan.cools@uantwerpen.be)

    Haoran Yu (yu.haoran@uantwerpen.be)

    Rosaly Severijns (rosaly.severijns@uantwerpen.be)

    LUT School of Energy Systems, LUT University, Lappeenranta, Finland

    Liuliu Du-Ikonen liuliu.du@lut.fi

    Nøkkelord

    Klimapåverknader

    Flooding, Storms, Ice and Snow

    Tilpasningssektorar

    Urban, Land use planning, Water management

    Viktige samfunnssystemer

    Critical Infrastructure, Water Management, Ecosystems and Nature Based Solutions

    Statar

    Finland, Norway

    Finansieringsprogram

    HORIZON 2020

    Innhaldet
    og koplingane til tredjepartselementar på denne nettsida er utvikla av MIP4Adapt-teamet leia av Ricardo, under kontrakt CINEA/2022/OP/0013/SI2.884597 finansiert av EU og gjenspeglar ikkje nødvendigvis EU, CINEA eller Det europeiske miljøbyrået (EEA) som vert for Climate-ADAPT-plattforma. Verken EU eller CINEA eller EØS tek på seg ansvar som følgje av eller i samband med informasjonen på desse sidene.

    Language preference detected

    Do you want to see the page translated into ?

    Exclusion of liability
    This translation is generated by eTranslation, a machine translation tool provided by the European Commission.