Styrking av små grunneigarar med ei digital plattform for tilpasningsplanlegging

Nøkkelkunnskapar

Om regionen

Klimatruslar

I Slovenia står grunneigarar og små familiegardar overfor betydelege klimatruslar, inkludert uføreseielege vêrmønster og auka frekvens av ekstreme hendingar som tørke, flaum og sterk vind. Desse utfordringane trugar landbruksproduktiviteten og krev tilpasningspraksis for å sikre berekraft og motstandskraft i lokale oppdrettssystemer.

Gards- og skogeigarar er avgjerande for å tilpassa landskapet i Slovenia

Mogleggjer enkel tilgang til informasjon

Prosjektet tek opp eit av dei viktigaste spørsmåla om å overføra reduksjon og tilpasning til klimaendringar frå det strategiske (nasjonale) til gjennomføringsnivået for driftseiningar i landbruket ved å gje tilgang til relevante opplysningar og data.

Prosjektgruppa valde tre sentrale økosystemtenester som alle pilotanlegg bidreg til — biologisk mangfald, rekreasjon og karbonlagring i skog. Desse tre økosystemtenestene vart valde fordi prosjektpartnargardane, som bidro til å utvikle og teste plattforma, fokuserer på aktivitetar som turisme, utdanning og meieriprodukter, i staden for konvensjonell kjøt- og mjølkeproduksjon med høgt volum.  Ved å velje desse tre økosystemtenestene hadde prosjektet som mål å liggje i forkant av europeisk lovgiving og grunneigarkrav innan jordbruk og skogbruk.

Ei forståing av kor ein finn relevant informasjon om desse tre temaa mangla då relevante styresmakter og institusjonar har individuelle online data sjåarar, som ofte ikkje er tilpassa brukarar utanfor sektoren.

For å løyse dette problemet samla prosjektgruppa offentleg tilgjengelege data (lag) frå ulike offentlege institusjonar og gjorde dei tilgjengelege på ei enkelt online plattform. Verktøyet gjev brukarane enkel tilgang til relevante data på gardsnivå, til dømes ulike biodiversitetsrelaterte felles landbrukspolitiske ordningar som er tilstede i området dei kan registrere seg for, noko som gjer tolkinga og tilhøyrande klimatiltak lettare å forstå. I tillegg gjer plattforma det mogleg for grunneigarar å leggja til eigne data og observasjonar, ved å bruka den som ei personleg online dagbok, medan forskarar kan bruka den til borgarvitskap. Når grunneigarar får tilgang, kan dei tolke informasjonen som passar deira individuelle gardsbehov og ta informerte skritt for klimatilpasning.

Kapasitetsbygging eigna til føremålet

I erkjenning av at kvar grunneigar møter unike utfordringar og har avgrensa tid til kapasitetsbygging, utvikla prosjektteamet tilpassa treningsøkter saman med plattformdesignen. Ekspertar innan klimaendringar, landbruk, skogbruk, verneområde og turisme samarbeidde med pilotgardar, og fremja felles læring og innsikt. Sesjonane la vekt på å forstå klimarelaterte tekniske termar, men framheva òg viktigheita av open dialog, oppmuntre deltakarane til å utveksle idear og stille spørsmål. Denne tilnærminga skreddarsydde opplæringa til praktiske behov samstundes som den lettar eit fellesskap av støtte og kunnskapsdeling.

Pilottiltak: Ta omsyn til kvart enkelt gards unike behov

Kapasitetsbyggingsaktivitetar vart utforma med tanke på kvar gards behov, slik at alle bønder forstod korleis dei kunne bidra til nasjonale tilpasningsmål. Etter at gardane tok i bruk og testa det nettbaserte verktøyet, var læring frå kapasitetsbyggingsaktivitetane og verktøyapplikasjonen avgjerande for å definere tilpasningstiltak på garden. Tiltaka bidro til ein eller flere av dei utvalde økosystemtenestene prosjektet fokuserte på. Tiltaka spenner frå å rydde overgrodde jordbruksarealer til å utvide beiteområde og støtte bevaring av biologisk mangfald, plante betre tilpassa avlingar, overvaka beskytta artar og utvikle turistnaturstiar som ekstra turismetilbod. Prosjektgruppa utforma økonomisk levedyktige tiltak for å sikre diversifisering av inntektsskilder samtidig som dei bygde motstandskraft.

Leksjonar lært

• Samarbeid mellom klimaendringar og landbruksekspertar er avgjerande, då ingen av dei fullt ut forstår den andres domene, noko som kan hindre gjennomføringa av effektiv tilpasning til klimaendringar i landbruket.
• Digitale verktøy som forenklar prosessar, reduserer byråkrati og er rimelege for små gardar, er avgjerande for å støtte skreddarsydde motstandsstrategiar, spesielt når dei er tilpassa offentlege landbrukskonsulenttenester.

Digitalisering i landbruket og tilpasning betyr forskjellige ting for kvar grunneigar. Kunnskap er nøkkelen til å forstå kva for løysingar som er best for kvar gard og skogeigar for å byggje motstandskraft og sikre at Slovenias landskap held fram med å vere fullt av liv.

Katarina Mulec, Stritih berekraftig utvikling

Samandrag

Ytterlegare informasjon

Kontaktinformasjon