European Union flag

Den alpine regionen Tirol har ein lang tradisjon for å handtere naturfarar, med skogar som spelar ei avgjerande førebyggjande rolle som ei naturbasert løysing. Stigande temperaturar drive av klimaendringar har imidlertid forårsaka aukande skade på desse skogane, og trugar deira vitale funksjon for å beskytte menneskelege levebrød.

Download "Rapporten

Nøkkelkunnskapar

  • Forbetre resiliens: Berekraftig skogforvalting, inkludert skogplanting og oppretting av robuste fjellskogar, blir stadig viktigare under eit skiftande klima med meir ekstreme vêrforhold. Denne tilnærminga går utover å plante tre; Det inneber å unngå storskala klarskjering og la naturen byggje motstandskraft. Viktige aspektar inkluderer aktivt forynging av skogen med blanda stadsspesifikke tre og strukturert skogvedlikehald. Dette er nokre av dei viktigaste elementa for å sikre riktig skogmikroklima og gje næring til betingingane for konvertering til stabil blanda skog.
  • Støtte til rammebetingingar: Ved sida av ei berekraftig skogforvaltingstilnærming må dei naudsynte rammebetingingane vere på plass, til dømes å redusere vilt og gje verktøy for å velje riktig blanda treslag.
  • Auka medvit og samarbeid: Spesialistopplæring, rådgivingskampanjar og leiingskonseptar for skogeigarar samt brukarar bidreg til å auke medvitet. Regionale og lokale interessentar må jobbe saman, med tanke på dei ulike geografiske og sosioøkonomiske faktorane for å oppnå best mogleg tilpasningsresultat.
  • Økonomiske høve: Berekraftige skogforvaltingskonseptar, som Climate-Smart Mountain Forestry, gjev nye høve for lokal økonomisk utvikling.

Om regionen

Skogar dekkjer 41 % av Tirol, med over 70 % utpeikt som verneskogar, og spelar ei viktig rolle i å beskytte busetjingar og sosioøkonomiske aktivitetar i alpine dalar. I Wildermieming kommune er det 1600 hektar skog, derav 70 % er klassifisert som verneskog. Kommunen har praktisert berekraftig skogforvalting i meir enn to tiår.

Klimatruslar

I århundre har tyrolske skogbrukarar i stor grad stolt på gran for sin raske vekst og økonomiske fordelar. Men med klimaendringar vert meir til stades i alpine område den beskyttande skogen, inkludert gran som ein dominerande art, er no under aukande press. Spesielt har reine bestandar under 1000 meter vorte meir utsett for skadedyr og tørke, noko som reduserer skogens motstandskraft. Stormhendingar, som dei i Aust-Tirols verneskogar i 2018, 2019 og 2020, som resulterer i 1,5 millionar m3 skadet tømmer, eksemplifiserer den akselererande trenden med dynamisk skadeutvikling. Omdanninga av fjellskog til klimasmart blanda skog har vorte avgjerande for å byggje motstandskraft og oppretthalde skogens beskyttande funksjon.

Wildermiemings verneskog — ein kommune dedikert til verneskogen

I 2005 ramma ein flaum av vrakrestar den tyrolske kommunen Wildermieming. Jordskredene skadat infrastruktur og bygningar, men skogen spelte ei avgjerande rolle for å hindre ytterlegare skade. Ein stabil verneskog med ein sunn humusstruktur er avgjerande for å redusere risikoen for jordskred. Ved å anerkjenne skogens kritiske rolle, identifiserte kommunen behovet for å forbetra si framtidige motstandskraft ved til dømes å forbetra humusformasjonen og skape eit betre mikroklima for å auke oppbevaringskapasiteten. Seks år seinare forplikta kommunen seg, i nært samarbeid med interessentar og innbyggjarar, til å bli ein”oppnemnte partnar for verneskogsamfunn”. Hovudmålet var å skapa ein klimarobust verneskog gjennom berekraftig skogforvalting. Målet var å etablera ein blanda skog, der eit gunstig mikroklima ville sikre optimale forhold for langsiktig motstandskraft.

Då berekraftig skogforvalting i Wildermieming starta, var lokalt engasjement og inkludering viktige elementar. Dermed involverte kommunen innbyggjarane, og reiselivsforeininga, og ba om støtte frå eksterne partnarar. Kommunen etablerte ein alpinpark for å knyte samfunnet tettare saman med naturen, landskapet og verneskogen i Wildermieming. I tillegg innleidde samarbeidet med innbyggjarane eit skifte mot ein fossilfri varmesektor basert på berekraftig skogforvalting i kommunen. I over to tiår har skogvegleiaren forvandla den offentleg eigde skogen til ein klimatilpassa skog.

Ein berekraftig skogforvaltingstilnærming

I berekraftig skogforvalting gjev blanda skog «øyar» naturrom til å utvikle seg og spreie seg. Men planting åleine er ikkje nok. Å skape ein klimasmart fjellskog krev aktiv forynging av små område og reforesting med stadsspesifikke treartar. Tiltaka gjer det mogleg for skogregenerering etter småskala hogst og individuelle tre å vekse. Ved å bruke denne forvaltningsmetoden held fram med å vere biomasse, som greiner, kvistar og nåler i skogen for å samle humus, forbetra mikroklimaet og fremje biologisk mangfald. Likevel er vedlikehald og tynning viktige elementar i styringstilnærminga.

Konseptet og utviklinga av dei enkelte skogøyane avheng av dei stadsspesifikke tilhøva. Vanlegvis teljar plantinga rundt 30 tre i ei blanda treøy, og éit tre veks vanlegvis i 100 år som vist i figur 2. Nye tre spirer rundt det eldste treet gjennom naturleg regenerering (frøspreiing). Utvalet av artar er viktig og er basert på det tyrolske skogtypekartet, spesielt for Tyrol, som gjev informasjon om treslag tilpassa den respektive plasseringa. For at denne prosessen skal lukkast under dei eksisterande klimatiske og sosioøkonomiske tilhøva, må ansvarlege skogforvaltarar gjerede blanda skogsøyane for å forhindre at ville dyr skadar unge tre.

Strukturelle utfordringar for berekraftig skogforvaltning

Samanlikna med dei fleste tilfelle i Tirol, der skogane har fragmentert eigarskap, eig Wildermieming kommune den beskyttande skogen. Fragmenterte eigarstrukturar kan utgjere ei stor utfordring for å nå ut til skogeigarar. Ekstreme tilhøve gjer det vanskeleg og dyrt å omdanne verneskogar til klimasmarte fjellskogar, då avlingane ikkje kan dekkja kostnadene. I tillegg bremsar beiting av dyreliv skogplantingsprosessen i regionen og utgjer ei utfordring for å konvertere skogen til eit motstandsdyktig økosystem. Reforestation og transformasjonen til ein klimasmart fjellskog utførast derfor hovudsakleg innanfor ramma av offentleg subsidierte prosjekter.

Den klimasmarte tyrolske fjellskogen: Medvitsheving og kapasitetsbygging for oppskalering

Forest Division lanserte prosjektet «TheClimate-Smart Tyrolean Mountain Forest»i 2019. Prosjektet tilbyr sponsing for blanda skog øyar basert på berekraftig skogforvaltning prinsippet brukast i Wildermieming. Etablering av øyar med blanda skog og auka medvit om viktigheita av beskyttande skogar for tilpasning til klimaendringar er sentrale elementar i kapasitetsbyggingsarbeidet i og utanfor regionen. Ved sida av desse initiativa fokuserer prosjektet på bevisstgjering og kapasitetsbygging for skogeigarar og vegleiarar, samtidig som det mogleggjer sponsingsmoglegheiter for blanda skogøyar. Med sterk støtte frå regionale organisasjonar og selskapar har sponsing av Climate-Smart Tyrolean Mountain Forest Islands mogleggjort skogplanting av meir enn 5900 planter innan 2020. Den positive trenden mot etablering av klimasmarte fjellskogar i Tirol held fram i heile regionen. Der klimaendringar utgjer ei utfordring for skogmonokulturar og skogindustrien i og for seg, skapar berekraftig skogforvalting nye høve til å utvikle innovative konseptar, fremje klimamotstandskraft og biologisk mangfald.

Samandrag

Verneskog spelar ei viktig rolle for å beskytte bosettingar og samfunnsøkonomiske aktivitetar i Tirols alpine dalar. Tyrolsk skogbruk har vore avhengig av gran for sin økonomiske levedyktigheit og raske vekst. Klimaendringane set imidlertid den beskyttande skogen, inkludert grana, under press. Ei berekraftig forvalting dannar grunnlaget for å utvikle ein «klimasmart fjellskog» i den tyrolske kommunen Wildermieming og det regionale prosjektet «klimasmart tyrolsk fjellskog» er eit viktig bidrag til motstandsdyktigheita til den tyrolske verneskogen. Denne forvaltingsmodellen bidreg ikkje berre til å oppnå klimarobuste skogar og beskytte lokalsamfunn, men støttar òg nye regionale samarbeidsmodellar.

Ytterlegare informasjon

Denne tilpasningshistoria vart oppretta i samarbeid med dei regionale tyrolske partnarane og skrive som ein del av Invest4Nature-prosjektet.

Prosjektet The Economics of Nature-based Solutions (Invest4Nature)er eit EU Horizon-finansiert prosjekt som bidreg til å skapa ein marknad for naturbaserte løysingar.

Prosjektet er delfinansiert av EU i samsvar med tilskotsavtale 101061083.

Kontaktinformasjon

Organisation: Klimabündnis Tirol, Invest4Nature

E-Mail: sigrid.mourits-andersen@klimabuendnis.at

Klimafitter Bergwald Tirol

Name: DI K. Ziegner

Organisation: Tyrolean Regional Government Forest Division, Invest4Nature contributor

E-Mail: kurt.ziegner@tirol.gv.at

Nøkkelord

Klimapåverknader

Ice and Snow, Flooding, Storms

Tilpasningssektorar

Forestry, Biodiversity protection, Mountain areas

Viktige samfunnssystemer

Ecosystems and Nature Based Solutions, Water Management, Land-use and Food Systems

Land

Austria

Finansieringsprogram

National Funding

Innhaldet
og koplingane til tredjepartselementar på denne Mission-nettsida er utvikla av MIP4Adapt-teamet leia av Ricardo, under kontrakt CINEA/2022/OP/0013/SI2.884597 finansiert av EU og gjenspeglar ikkje nødvendigvis EU, CINEA eller Det europeiske miljøbyrået (EEA) som vert for Climate-ADAPT-plattforma. Verken EU, CINEA eller EØS tek på seg ansvar som følgje av eller i samband med informasjonen på desse sidene.

Language preference detected

Do you want to see the page translated into ?

Exclusion of liability
This translation is generated by eTranslation, a machine translation tool provided by the European Commission.