Resiliensindeksen: Vurdering av akvakulturens tilpasningsevne for informerte beslutningsprosessar

Viktige læringar

Om regionen

Klimatruslar

Galicia står overfor stadig meir ekstreme vêrforhold, med hyppigare og intense vinterstormar som forårsaka skade på blåskjelflåtar og hamneinfrastruktur. Om sommaren aukar varmebølgjer vasstemperaturen, noko som utløyser skadelege algeoppblomstringar som reduserer tilgjengelegheita av blåskjelfrø. Havforsuring, på grunn av overmetting av karbonatar i vatnet utanfor den galiciske kysten, kan òg påverke veksten og overlevinga av skaldyrartar. Desse farane trugar betydeleg blåskjeloppdrettssektoren og den breiare sosioøkonomiske stabiliteten i regionen.

Resiliensindeks: Tilpasningsutfordringar i havbruksnæringa

Interessentar og ekspertengasjement: Mot eit felles verktøy for beslutningsstøtte

Sterkt samarbeid med regionale interessentar og ekspertar, inkludert representantar frå den regionale regjeringa, akademia, blåskjelproduksjonssektoren og sosiale og miljøorganisasjonar frå byrjinga prega utviklinga av Resilience Index. Workshops sørgde for at indeksen var vitskapleg streng, praktisk brukande og allment akseptert av potensielle brukarar.

Interessentbidraga var avgjerande for å identifisere prioriterte risikoscenari for blåskjeloppdrett, berekne potensialet for å redusere desse risikoane og vurdere sektorens tilpasningsevne. Desse inngangane vart integrerte som variablar og verdiar til Resilience Index-formelen.

Figure 1: Stakeholders workshop. Image Credits: REDE research group, University of Vigo.

Utviklinga av Resilience Index byggjer på konstruktivt samarbeid mellom vitskapleg kunnskap og bransjekompetanse. Denne synergien mogleggjer framgang i å forbetra styringa av blåskjelproduksjonen, noko som resulterer i forbetra effektivitet og berekraft.

Alfonso Villares, havminister for den regionale regjeringa, Xunta de Galicia.

Berekning av Resilience Index: Helsesjekk for adaptiv kapasitet

Konsultasjonar med sentrale aktørar innan blåskjeloppdrett identifiserte og prioriterte sårbarheiter, risikoar og motstandsdyktigheitsfaktorar som er avgjerande for å tilpasse produksjonen til klimaendringar. Resiliensindeksen er ein «helsesjekk» av sektorens tilpasningsevne. Den peikar på kor klimatilpasning krev målretta innsats og ressursar for å auke sektorens motstandskraft betydeleg.

Figur 2 samanfattar resultata frå Resilience Index for heile blåskjelsektoren i elvemunningen Ría de Arousa. Elvemunningen ligg i regionen Galicia og er vert for rundt 70 % av dei galisiske blåskjelflåtane. Risikostyring er den minst utvikla resiliensdimensjonen, med eit adaptivt kapasitetsnivå på 36 %. Innanfor denne dimensjonen er beredskapsplanar den minst utvikla motstandsfaktoren. For å definere eit strategisk vegkart for å forbetra tilpasningskapasiteten, er det imidlertid viktig å vurdere ytingsnivået til motstandsfaktorane og deira vekt innanfor den generelle motstandskraftsmodellen. Prosjektgruppa vurderte elastisitetsfaktorar med eit ytingsnivå under 50 % og ei total elastisitetsvekt over 5 %.

Figure 2: Summary of the final results of the Resilience Index for the mussel aquaculture in Galicia (Spain). Image Credit: REDE research group, University of Vigo.

Bortsett frå tala: Skreddarsydd prioritering av tilpasningstiltak for eit strategisk vegkart

Med dei fastsette prioriteringskriteria identifiserte prosjektgruppa seks tiltakslinjer for å takle utfordringane blåskjeloppdrett i Galicia står overfor. Desse handlingslinjene bør:

1. Gjere produksjonsprosessane meir fleksible
2. Opne nye kommunikasjonskanalar mellom interessentar,
3. Innlemme innovative teknikkar i blåskjel produksjon,
4. Integrere blåskjeloppdrett i den breiare økosystemkonteksten det føregår i,
5. Forbetra modellar for å føreseie endringar i hav- og meteorologiske variablar, og
6. Støtte til utforming av beredskapsplanar for nødssituasjonar forårsaka av verknadene av klimaendringar

Figure 3: Left: stakeholders/ experts participating in the prioritisation of solutions. Right: Andrea Ogando (UVigo-REDE) presenting results of the Resilience Index. Image Credits: REDE research group, University of Vigo.

I tillegg delte prosjektgruppa desse handlingslinjene inn i 24 handlingsforslag (fire for kvar linje). Under ein interessent- og ekspertworkshop brukte deltakarane denne prioriteringsøvinga til å utarbeida eit strategisk vegkart for blåskjeloppdrett, og framheva dei viktigaste og presserande tiltaka:

• Fokus på å forbetra systematisk, langsiktig havmeteorologisk og miljømessig datainnsamling med rimelege, enkle å implementere sensorar.
• Utvikling og bruk av prediktive analyseverktøy for framtidig hendingsføreventing.
• Forbetring av informasjonsflyten i forsyningskjeda.
• Framme av innovasjon gjennom ny teknologi og samarbeidsprosjekter.

Denne samarbeidsdialogen etablerte ei handlingsramme, som gjev ein referanse for framtidige program som integrerer vitskaplege framsteg og langsiktige konsultasjonsprosessar. I ei undersøking indikerte 72 % av deltakarane som var involvert i det strategiske vegkartet at deira medvit om klimaendringar auka etter å ha lært om Resilience Index-resultata. I tillegg sa 89 % at dei ville vurdere innsikta frå Resilience Index i framtidige beslutningsprosessar.

Samandrag

Ytterlegare informasjon

Kontaktinformasjon