Nyhende Arkiv

Prognosar som følgje av modellering av klimarisiko for ulike nivåar av global oppvarming, er no integrert på Joint Research Center-run Risk Data Hub om katastroferisiko og tap, og tilgjengeleg under eit enkelt "Territorial Risk Assessment of Climate in Regions of Europe" (Peseta V) dashbord. Regionale styresmakter, ekspertar som arbeider med katastrofebereiskap og tilpasning til klimaendringar, samt det breiare publikum, kan nå få tilgang til harmoniserte, region-for-region data om klimarisiko og deira innverknad på ulike oppvarmingsscenari.

Med global oppvarming sett til å overstige 1,5 °C, fell tilpasningsfinansiering langt frå behov, implementering er avgrensa av institusjonelle barrierar, og tap og skadar aukar, ifølgje ny rapport frå FNs miljøprogram (UNEP).

Casestudiekatalogen Climate-ADAPT har som mål å systematisk dekke alle regionar i Europa med praktiske døme. Med denne nye casestudien om tidleg varsling for regional flaumrisikostyring, har Climate-ADAPT-teamet som mål å byrje å lukka gapet for Austersjøregionen.

Ekstrem varme, tørke, skogbrannar og stormar forstyrra transport, energi og vassforsyning over heile Europa i år, og bekrefter risikoen som den europeiske klimarisikovurderinga (EUCRA) identifiserte for to år sidan. Ein briefing publisert av Det europeiske miljøbyrået (EEA) ser på korleis ein kan klimasikre kritisk infrastruktur, basert på erfaringane frå dette året.

EU-kommisjonen lanserte eit rammeverk for klimaresistens for å styrke Europas evne til å føresjå, førebu seg på og handtere klimarisiko. Den introduserer ein europeisk klimamotstandslova støtta av praktiske verktøy (European Climate Viewer, ein Navigator of Climate Resilience Tools og ein Mission Solutions Explorer) for å drive eit grunnleggjande skifte frå å reagere på katastrofar for å kome føre klimaendringane og unngå skadar.

Sjansen for å halde global oppvarming til 1,5 °C over førindustrielt nivå utan eller avgrensa overforbruk — eit sentralt mål for Paris-avtalen om klimaendringar — er no borte. Dette overforbruket treng imidlertid ikkje å vere permanent. UNEPs Emissions Gap Report 2026 "The point of return" finn at med ein global temperaturauke som er sett til å overstige 1,5 °C over førindustrielt nivå, er det naudsynt med presserande og strenge kutt i klimautsleppa for å minimere storleiken og varigheita av overforbruk og returnere til 1,5 °C innan slutten av århundret.

Forskingsprosjektet PROTECCT (Protection against Climate-Related Social Risks in Europe): Eit komparativt perspektiv, finansiert av det franske nasjonale forskingsbyrået (ANR) og primært leia av Sciences Po, inviterer til å svare på ei undersøking om mekanismane som er innført i Europa for å gjere det mogleg for transportinfrastruktur og -tenester å takle og tilpasse seg klimarelaterte risikoar. Frist for innsending er 11. november 2026. Delvise svar på undersøkinga vil òg bli vurdert i analysen.

Gjennom Den europeiske byfasilitetens søknadsinnbydelse, finansiert gjennom EU LIFE-programmet, kan opptil 62 byar søkje om eingongstilskot på 60 000 EUR kvar for å utvikle investeringskonseptar for energieffektiviseringstiltak, oppvarmings- og kjøletiltak, tiltak for rein energi eller ein kombinasjon av desse. Samtalen opnar 26. oktober og varer til 21. desember 2026 (17.00 Brussel-tid).

I fire LIFE-delprogram, inkludert delprogrammet for reduksjon av klimaendringar og tilpasning, vart 1430 søknader gjort som svar på 2026-anropet. Dette er ein auke på 30 prosent samanlikna med 2025. Dei EUR 4,3 milliardar av EU-finansiering forespurt representerer ein auke på 38 % i innsendingane. Life-programmet er EUs finansieringsinstrument for miljø og klima.

Cities Helpdesk er det nye inngangspunktet til EU-støtte, og hjelper byar med å navigere i tilgjengelege høve, og finne kunnskapen, finansieringa og tilkoplingane dei treng. Klimatilpasning er eit undertema i temaområdet Grønn.

Det europeiske miljøbyrået (EEA) ser etter ekspertar til å bli med i tematiske ekspertgrupper (TEGs) som støttar utviklinga av den andre europeiske klimarisikovurderinga (EUCRA-2).

Frå 1. oktober til 31. oktober er utlysinga av nye europeiske klimapaktambassadører open. Europeiske klimapaktambassadører leiar ved å gjere — dei inspirerer, støttar og spreier meiningsfulle klimatiltak, mellom anna om tilpasning til klimaendringar, i sine lokalsamfunn og nettverk.

Den europeiske tilsynsmakta for forsikring og tenestepensjon (EIOPA) undersøkte og publiserte ein rapport om korleis klimaendringar kan påverke livsforsikringsselskaper og tenestepensjonsleverandørar. Den identifiserte ekstrem varme som den leiande klimarelaterte ansvarsrisikoen for sektorane. På grunn av motrekningsfaktorar, utbreitt offentleg sektor helsetenester dekning og portefølje diversifisering, noverande økonomiske konsekvensar held fram med å vere avgrensa. Risikoen forventast imidlertid å auke i dei komande tiåra.

Eit nytt EU-samarbeid finansiert av European Partnership for Resilient Cultural Heritage (med finansielle bidrag frå Horizon Europe, samlar 90 partnarar frå 30 land for å styrka bevaringa av Europas kulturarv mot klima- og miljøendringar. I dei neste 10 åra vil dette europeiske partnarskapet for motstandsdyktig kulturarv lansere transnasjonale felles utlysningar for forskingsprosjekter, ledsaga av støtteaktivitetar.

I ei tid då Europa står overfor overlappande risiko frå klimaendringar, tryggingstruslar og sårbarheiter i infrastrukturen, gjev denne rapporten frå Joint Research Centre (JRC), støtta av DG Migration and Home Affairs (DG HOME), nyttig innsikt for forskarar, beslutningstakarar, praktikarar og innovatørar. Den beskriv eit felles syn på høva som sannsynlegvis vil forma katastrofemotstanden i dei komande tiåra.

Etter ein sommar med ekstrem varme og rekordtørke, har Europas behov for vassresistens aldri vore tydelegare. EU-kommisjonen trapper difor opp innsatsen for å sikre at ingen samfunn vert etterlate, og at strategien for vassresistens implementerast effektivt og rettferdig i heile EU. For å støtte dette arbeidet vil den nye plattforma samle eit breitt spekter av europeiske interessentar, inkludert forretningsrepresentantar, vasssektoren, det sivile samfunn, regionale og lokale styresmakter og medlemsstatanes regjeringar.

For betre å forstå og førebu seg på komplekse risikoar, har FN gjennomført ei risikovurderingsundersøking på 1300 interessentar i 155 land. Klimaendringanes passivitet held fram med å vere den viktigaste av alle 28 risikoar, sjølv om miljørisiko som ein kategori noko redusert i oppfatta betydning.

Litauens parlament vedtok 11. juni 2026 lova om klimatilpasning, som etablerer eit juridisk rammeverk for å utvikle og implementere tilpasningspolitikk, handtere klimarelaterte risikoar og samle inn og gje relevant informasjon. Lova definerer ansvaret til nasjonale og kommunale styresmakter, med kommunar som krevst for å utarbeide tilpasningsplanar for klimaendringar innan utgangen av 2030. Den litauiske hydrometeorologiske tenesta vil fungere som eit ekspertsenter, og gje kommunar metodisk og teknisk støtte.

Ei ny oppdatering av casestudien om naturbaserte løysingar (NbS) i skular for å beskytte barn mot varme i Spania er tilgjengeleg på Climate-ADAPT. Overvåkingsresultata viser den generelle funksjonen til grøne tak og fasadar over tid med nokre manglar på grunn av upassande vatnings- og vedlikehaldsproblemer. Overvåking kan også foreslå moglege korrigerande tiltak og praktiske anbefalingar for å sikre langsiktig vedlikehald og effektiv replikering på andre stader.

Dei seks vinnarane av forbundsprisen «Blauer Kompass» i 2026 for framifrå prosjekter innan førebygging og tilpasning av klimaendringar er kunngjort. Målet med Blauer Kompass-konkurransen er å vise fram innovative, effektive og berekraftige løysingar for å takle konsekvensane av klimaendringar. Prisane gjekk til prosjekter som gjenspeglar mangfaldet av tilpasningstiltak i Tyskland: eit tidleg varslingssystem for kraftig nedbør, ein klimabestandig landbruksdyrkingsmetode, ein opplæringsmodul for jordmødrer for å handtere varmestress, ei inspirerande interaktiv utstilling for barn og unge, og to skuleprosjekter som involverer ein treplantingskampanje og eit matproduksjonsanlegg. Kvar pris kjem med premiepengar på 25,000 EUR. Meir informasjon om den føderale prisen finst òg på engelsk på denne nettsida: https://www.umweltbundesamt.de/en/themen/klima-energie/klimafolgen-anpassung/kompetenzzentrum-kompass/contest-blauer-kompass.

Ifølgje ei midtvegsvurdering frå EU-kommisjonen har 292 regionale og lokale styresmakter allereie implementert klimatilpasningstiltak, medan målet med EUs oppdrag om tilpasning til klimaendringar for 2030 har vore å støtte minst 150 europeiske regionar, lokale styresmakter og lokalsamfunn for å bli klimabestandige. Heldigvis leverer alle dei fem EU-oppdraga i Horisont Europa konkrete positive resultater gjennom vitskapleg og teknologisk innovasjon og bidreg dermed til å drive systemisk endring.

Dette Joint Research Centre (JRC) viser at tørketilhøva har forverra seg i Sentral- og Aust-Europa. Varslingstilhøva held fram i Sentral-Aust-Europa og har forverra seg i Vest-Europa. I dei neste månadane forventast ein nord-sør vassdipol i Europa, med tørrare forhold i dei fleste sentrale og nordlege regionar og våtare enn vanlege forhold i middelhavsområda. Rapporten er ein del av ein serie analytiske rapportar om analyse av tørkehendingar som påverkar Europa, så vel som dei andre regionane i verden. Desse studia byggjer på data og informasjon henta og handsama av Copernicus tørkeobservatorium og suppleres med seksjonar om verknader, storskala sirkulasjon og andre relevante faktorar.

EU-kommisjonen har lagt fram ein ny strategi som vil sikre at fjerntliggande europeiske regionar fullt ut kan realisere sitt potensial. Dei utvidar EUs tilstedeværelse over heile verden og spelar ei sentral geostrategisk rolle. Strategien er bygget rundt fire mål, inkludert forbetring av motstandskraft og beredskap, med tanke på dei ytste regionanes unike realitetar og begrensningar.

Slovakia er no blant dei vellukka søkjarane til prosjekter finansiert under EU LIFE-programmet. Prosjektet NatAdaptSK har som mål å byggje eit omfattande rammeverk for å setje den slovakiske republikkens klimatilpasningsstrategi ut i praksis, og kombinere velprøvde og innovative naturbaserte løysingar på seks nøkkelområde.