Det europeiske rammeverket for klimaresiliens og risikostyring

Motstandsdyktigheit i den nye EU-politikken — mot den europeiske klimatilpasningsplan

I dei politiske retningslinjene 2024-2029 for EU-kommisjonen annonserte president Ursula von der Leyen den europeiske klimatilpasningsplanen (ECAP) for å støtte medlemsstatane om beredskap og motstandsplanlegging. Kommissær Wopke Hoekstra har teke leiinga i arbeidet med ECAP, og politikkpakka vil bli presentert i løpet av andre halvdel av 2026.

Klimamotstand og beredskap har allereie vorte flagget for spesiell merksemd i flere viktige EU-politiske dokumenter, inkludert Competitiveness Compass, Vision for Agriculture og Communication on the Next Multiannual Financial Framework (MFF).

Competitiveness Compass framhevar endra klima og ekstreme vêrforhold som stadig meir truande europeisk økonomisk sikkerheit. Resiliens og beredskap må styrkast ved regelmessig oppdatering av klimarisikovurderingar og forbetring av kritisk infrastrukturs motstandskraft ved design. Integrering av klimamotstand i byplanlegging, utplassering av naturbaserte løysingar, utvikling av naturkredittar og tilpasning i landbruket samstundes som mattryggleiken bevarast, er òg blant alternativa for å unngå at forsyningskjeder vert kompromittert.

Visjonen for landbruket krev motstandsdyktig landbruk støtta av post 2027 Common Agriculture Policy (CAP). Landbrukspraksis og tiltak som gjer lokal produksjon eigna for framtidige klimaforhold, vil bli sterkt støtta og insentiver for bønder forsterka for å redusere deira sårbarheit og eksponering for risiko gjennom tilpasning på gardsnivå. Krisehandteringsverktøy bør oppmuntre bønder til proaktiv handtering av risiko, medlemsstatane bør arbeide for effektive og tilpassa risikohandteringsstrategiar i landbruket, og samarbeidde med finansinstitusjonar bør styrkast.

I kommunikasjonen om det neste fleirårige finansielle rammeverket (MFF) er dei hyppigare og dramatiske klimarelaterte katastrofane anerkjend som å ha ei tung sosial og økonomisk avgift. I lys av dei økonomiske risikoane som eit 3 °C oppvarmingsscenario kan utgjere for kumulerte økonomiske tap (dvs. estimert 175 milliardar euro, kva betyr omtrent 1,4 % av EUs BNP), kan politikk og investeringsbeslutningar ikkje sjå bort frå klimarisiko. MFF-kommunikasjonen anerkjenner anbefalinga om framtidssikring av EU-finansiering for klimatilpasning frå Den europeiske revisjonsretten.

Ytterlegare informasjon om det integrerte rammeverket for europeisk klimamotstand og risikostyring finst på Europakommisjonens nettstad om tilpasning og motstandskraft mot klimaendringar.