CCTAME GAMLE

Globale historiske utslepp frå arealbruk anslås å overstige dei frå fossile brensel med rundt 25 % og reknast for å vere den nest største kilden til klimagassutslepp. I Europa er landbrukssektoren den tredje største sektoren av klimagassutslepp, og står for 9 % av EU-25-utsleppa. Hovudideen som førte til CC-TAME-prosjektet er visjonen om å implementere eit «policy-model-data fusion» -konsept for å sikre effektiv og effektiv reduksjon og tilpasning i arealbrukssektoren og for å maksimere fordelane ved politisk koordinering med annan EU-politikk.

I 2008 var arealbrukssektoren ikkje eller dårleg representert i europeiske modellar for klimapolitikk. CC-TAME-prosjektet vart designa for å fylle dette gapet.

CC-TAME-prosjektet vurderte verknadene av landbruk, klima, energi, skogbruk og andre knyta til arealbrukspolitikkar, med tanke på dei resulterande tilbakemeldingane på klimasystemet i EU. Geografisk eksplisitte biofysiske modellar saman med ei integrert klyngje av økonomiske arealbruksmodellar vart kombinert med ein regional klimamodell for å vurdere og identifisere reduksjons- og tilpasningsstrategiar i europeisk jordbruk og skogbruk.

CC-TAMEs spesifikke mål var:

• å byggje eit sterkt vitskapspolitisk grensesnitt ved å levere rettidig, relevant og forståeleg informasjon frå toppmoderne politiske konsekvensutgreiingar til det politiske samfunnet. Det vitskapleg-tekniske målet var å foreta ei vurdering av effektiviteten av noverande og framtidige tilpasnings- og begrensningsprosessar for arealbruk.
• modellere eksplisitt arealbruk på landbruks- og skogbrukspraksisnivå, idet det takast omsyn til framveksande teknologiske endringar i arealbrukssektoren og dens knyta næringar. Regionale klimamodellar vart kombinert med biofysiske økosystemmodellar, som genererte eit stort utval av produksjonshøvessett for kvar geografisk eining. Toppmoderne økonomiske modellar, som er innebygd i teorien om moderne velferdsøkonomi, brukte setta med geografiske eksplisitte biofysiske produksjonshøve for å generere globalt konsistente lokale reduksjons- og tilpasningsstrategiar for arealbruk.

Integrasjon av flere politiske prosessar

CC-TAME har oppretta ein integrert modellklynge, som vart brukt til arealbruksrelaterte politikkutforming i ramma av UNFCCC Land Use, Land Use Change and Forestry (LULUCF) politikkutforming av alle EUs medlemsland. Den overordna strategien for CC-TAME vart skreddarsydd for å tilpasse og vidareutvikla eksisterande beslutningsstøtteverktøy i arealbrukssektoren for å svara på krav frå klimapolitikken i Europa og under UNFCCC. CC-TAME verktøy vart informert av beslutningstakarar som er interessert i å gjennomføre endringar i arealbruk praksis for post-Kyoto forhandlingar i Europa og UNFCCC klimapolitiske regime. Dei analyserte tiltaka omfatta tiltak som tek sikte på å auke eller bevare karbonlager (nasjonal gjennomføring av stimuleringstiltak i samsvar med Kyoto-protokollen, til dømes auka bruk av bioenergi (direktivet om fornybar elektrisitet m.m.), samt tiltak som tek sikte på å redusere utslepp av klimagassar som ikkje er CO2 (CH4, N20) frå landbruket. Nedanfrå-og-opp-type modellar som foreslått under CC-TAME har vist seg å gje gode kvantitative plattformer for å fremje politisk koordinering på tvers av ulike, men kopla politiske «sektorar». Den viktigaste koordineringsfunksjonen til CC-TAME-modellklynga har vore generering av forskingsverktøy og metodar for vurdering og evaluering av konsekvensar av alternativ politikk og estimering av tilhøyrande kostnadar og fordelar av politikken.

Modellintegrasjon etter geografisk og teknologisk eksplisitt bottom-up-tilnærming

Gjennom den geografisk og teknologisk eksplisitte bottom-up-tilnærminga integrerte CC-TAME-prosjektet den regionale klimamodellen REMO (WP3000) med biofysiske modellar for økosystemforvalting (WP 4000) og fullverdige regionale og nasjonale økonomiske sektormodellar (WP 5000). Denne mangesidige tilnærminga byggjer bru mellom geografiske og tidsmessige skalaer og integrerer alle dei store arealbrukssektorane. Den metodiske tilnærminga kombinerte eksplisitte vekstmodellar for vekstar/tre som opererer på plottskalaen, og som har tilstrekkelege, subnasjonale romlege detaljar til å estimere svara og tilpasningsmoglegheitene for vekstar og tre. Tilnærminga mogleggjorde ei konsekvent kopling til kontinental skala, noko som garanterer robusthet og konsistens i vurderinga av berekraftige og kostnadseffektive klimagassreduksjons- og tilpasningsstrategiar og -politikkar. CC-TAME nytta eit mangfald av modellar på ulike skalaer, som gjev høve for modell samanlikningar og dermed modell usikkerheiter vart vurdert på ein systematisk måte. Pålitelege og pålitelege data- og vurderingsverktøy er bygget ved hjelp av store ressursar.

Integrert politikk Scenario vurdering

Dataa (WP2000) og analyseverktøya (WP3000, WP4000 og WP5000) frå CC-TAME vart brukt i WP6000 for å vurdere eit breitt spekter av miljø-, landbruks-, skog- og energipolitiske scenari. Særleg politikk som er analysert, omfattar politikk som tek sikte på å auke eller bevare karbonlager, samt politikk som tek sikte på å redusere ikkje-CO2 klimagassutslepp (CH4, N20) frå landbruket. Biodiversitetsforbetring og jordforbetring/bevaring dannar òg viktige politiske mål, som vart takla av CC-TAME-forsking.

Politikk vart vurdert individuelt og i fellesskap etter ein streng modellbindingsprotokoll, som vart utvikla i CC-TAME og brukt til ytterlegare politiske effektstudiar. Heterogene kvalitetar, flere bruksområde og fysiske grenser er årsakene til komplekse verknader av arealbrukspolitikk. Integreringa og koplinga mellom (a) stadsspesifikk, biofysisk modellering, (b) mikroøkonomisk gardsnivåmodellering, og (c) multisektoriell, makroøkonomisk modellering tillate å legemleggjere både heterogene naturlege forhold og marknadsjusteringar i ei globaliserande verd gjennom GLOBIOM med internasjonalt tilkopla landbruks-, skogsprodukter og energimarknader.

Hovudresultatet var utarbeidinga av ein operasjonell og konsistent metodikk for å gjennomføre politiske vurderingar for LULUCF-sektoren, som er i samsvar med rapporteringskrava i FNs rammekonvensjon om klimaendring.

Bortsett frå reduksjonsarbeidet i CC-TAME implementerte prosjektet regionale klimascenari og gjennomførte ein fullverdig reduksjons- og tilpasningsanalyse med fokus på fordelane med reduksjon og tilpasning. CC-TAME utpeikte sårbarheitshotspots når det gjeld geografi og økosystemtype under dei ulike klimaendringsscenaria. CC-TAME-modellklynga vart brukt til å vurdere eit breitt spekter av miljø-, landbruks-, skog- og energipolitiske scenari. Eit av resultata var at politikk som tek sikte på å styrke eller bevare karbonlager, samt politikk som tek sikte på å redusere ikkje-CO2 drivhusgassutslepp frå landbruket, også scora høgt med omsyn til økosystemtilpasning til klimaendringar.

Verktøya og dataa som vart produsert i prosjektet vart brukt til å gje referansenivåinformasjon for rapportering under UNFCCC. Mellom anna bidro CC-TAME-scenari til IPCC AR5-vurderingane med arealbruksscenari.