Tilpasning til klimaendringar

Tilpasning til klimaendringar

Kvifor bør tilpasning til klimaendringar vurderast, gjeve andre utfordringar? Ifølgje FNs klimapanel (IPCC) er oppvarming av klimasystemet utvitydig med menneskelege aktivitetar som den dominerande årsaka sidan midten av det 20. århundre. Dette gjeld oppvarming av atmosfæren og havet, endringar i den globale vasssyklusen, reduksjonar i snø og is, i global gjennomsnittleg havnivåstiging og til endringar i nokre klimaekstremar. Effektane av global oppvarming er allereie sett og vil halde fram med å gjere det i mange år framover. Det er behov for tilpasningsstrategiar på alle forvaltingsnivåar: på lokalt, regionalt, nasjonalt, EU og internasjonalt nivå. På grunn av den varierande alvorsgraden og arten av klimapåverknader mellom regionar i Europa, vil dei fleste tilpasningsinitiativar bli tekne på regionalt eller lokalt nivå. Evna til å takle og tilpasse seg varierer på tvers av folkesetnader, økonomiske sektorar og regionar i Europa. Tilpasning er derfor avgjerande for å handtere dagens klimavariabilitet og uunngåelege konsekvensar av klimaendringar. Det vil òg bidra til å dra nytte av eventuelle høve som oppstår.

Den europeiske klimalova skriv inn i lova målet i den europeiske grøne avtalen for Europas økonomi og samfunn for å bli klimanøytral innan 2050. Den europeiske klimalova krev tilpasning for følgjande tiltak:

• Dei råka unionsinstitusjonar og medlemsstatane skal sikre løpande framskritt med omsyn til å styrke tilpasningsevna, styrke motstandskrafta og redusere sårbarheita for klimaendringar i samsvar med artikkel 7 i Parisavtalen.
• Dei relevante unionsinstitusjonar og medlemsstatane skal òg sikre at politikken for tilpasning i Unionen og i medlemsstatane er samanhengjande, gjensidig støttande, gjev fordelar for sektorpolitikken og arbeider for ei betre integrering av tilpasninga til klimaendringar på ein einsarta måte på alle politikkområde, herunder relevant sosioøkonomisk politikk og relevante miljøpolitikkar og -tiltak, når det er hensiktsmessig, samt Unionens opptreden utad. Dei skal særleg fokusere på dei mest sårbare og råka folkesetnadane og sektorane, og påvise manglar i samband med dette i samråd med det sivile samfunn.
• Medlemsstatane skal vedta og gjennomføre nasjonale tilpasningsstrategiar og -planar, idet det takast omsyn til Unionens strategi for tilpasning til klimaendringar og på grunnlag av robuste analyser av klimaendringar og sårbarheit, framdriftsvurderingar og indikatorar, og på grunnlag av den beste tilgjengelege og nyaste vitskaplege dokumentasjonen. I sine nasjonale tilpasningsstrategiar skal medlemsstatane ta omsyn til den særleg sårbarheita i dei relevante sektorane, mellom anna landbruket, vass- og næringsmiddelsystemer samt næringsmiddeltryggleik, og fremje naturbaserte løysingar og økosystembaserte tilpasningar. Medlemsstatane skal regelmessig ajourføre strategiane og ta med dei tilhøyrande ajourførte opplysningane i rapportane som skal målberast for Kommisjonen.

På grunn av den varierande alvorsgraden og arten av klimapåverknader mellom regionar i Europa, vil dei fleste tilpasningsinitiativar bli tekne på regionalt eller lokalt nivå. Evna til å takle og tilpasse seg varierer på tvers av folkesetnader, økonomiske sektorar og regionar i Europa. Tilpasning er derfor avgjerande for å handtere dagens klimavariabilitet og uunngåelege konsekvensar av klimaendringar, samt med spesifikke sårbarheiter når det gjeld alder, helse, bostad, sosioøkonomisk status og andre aspektar. Omgrepet «leaving no one behind» i klimaendring kallast også «justice in adaptation» eller «just resilience», og det må derfor takast behørig omsyn til dette ved gjennomføringa av ein rettferdig, transformativ og langsiktig politikk for klimatilpasning og tiltak for å unngå mistilpassa praksis, omfordeling av risiko eller styrking av eksisterande ulikheiter, og unngå å skape «vinnarar» og «taparar». Det vil òg bidra til å dra nytte av eventuelle høve som.

ETC/CCAs tekniske papir 2/2021 «Just transition in the context of adaptation to climate change» gjev ei oversikt over kunnskap og praksis for rettferdig motstandskraft i Europa som ei kartleggingsøving basert på ein rask gjennomgang av ulike kunnskapsressursar, til dømes vitskapleg litteratur om sosiale konsekvensar av tilpasning og motstandskraft, informasjon frå Eionet-kontaktar om tilpasning til klimaendringar i EØS-medlemslanda, innspel frå ekspertgruppa for rettstryggleik, oppretta for denne analysen, informasjon frå regulatoriske rapportar om nasjonal tilpasningsframgang og ei screening av Klima-ADAPT-databasen. Det er organisert langs trinna i ASA.