1.3 Korleis legge til rette for tilpasning?

1.3 Korleis legge til rette for tilpasning?

Klimatilpasning gjeld politikk, praksis og prosjekter som anten kan redusere skade og/eller realisere høve knytte til klimaendringar. Dette kan omfatte å integrere tilpasning direkte i eksisterande politikk eller setje i verk utvalde tiltak for å redusere spesifikke sårbarheiter. I tilpasningsprosessen må eksisterande relevant nasjonal lovgiving og EU-regelverk, politikk, planar og rettleiing vurderast for integrering i planane. Eksisterande politikk utfordrast med nye og usikre framtidige forhold under klimaendringar. Derfor er det nødvendig med nye planleggingsmetodar, og denne delen gjev grunnleggjande informasjon for planlegging av tilpasning til klimaendringar.

Tilpasning føregår på mange forskjellige skalaer og omfang. Det spenner frå inkludering i global og europeisk politikk, til etablering av nasjonale eller regionale tilpasningsplanar og tilpasningstiltak gjennomført av lokalsamfunn. Tilpasning er no ofte sett på som læringsprosess av menneske og organisasjonar i ein bestemt samanheng. Denne prosessen tek sikte på å sikre at beslutningar takast som toler eit breitt spekter av framtidige situasjonar. Den erkjenner at interessentanes mål ofte er i konflikt, og at det finst ulike informasjonskildar. Som eit resultat er tilpasning meir enn reduksjon av framtidig sårbarheit for ein vitskapleg eller teknisk prognose. Alternative tilnærmingar brukast, til dømes risikovurdering, scenarioutvikling og beslutningsevaluering. I tillegg kan læring oppnåast gjennom samarbeid, evaluering av case døme og gjennom implementering.

I si Kvitbok om tilpasning identifiserte EU "fire pilarar" av tiltak som er viktige for tilpasningsplanlegging:

1. Byggje eit solid kunnskapsgrunnlag om effektar og konsekvensar av klimaendringar
2. integrering av tilpasning i viktige politiske område,
3. bruk av ein kombinasjon av verkemiddel (marknadsbaserte verkemiddel, retningslinjer, offentleg-private partnarskap) for å sikre effektiv tilpasning, og
4. Styrke det internasjonale tilpasningssamarbeidet.

Rolla til støtteverktøyet for tilpasning i denne prosessen er å gje informasjon om sårbarheit og klimarisiko saman med døme og rettleiing. Brukarar oppfordrast på det sterkaste til å engasjere seg aktivt med andre interessentar i alle stadium av tilpasningsprosessen. Dette tilrådast spesielt for identifisering av tilpasningsalternativar, deling av informasjon, bruk av deltakande teknikkar for å utforske synergier og konfliktar, og for å auke medvitet om potensielle tilpasningsvegar.