Den felles landbrukspolitikken (CAP) etter 2013

Den felles landbrukspolitikken (CAP) etter 2013

Etter ein omfattande offentleg debatt la Kommisjonen 18. november 2010 fram ei melding om «The CAP towards 2020», som skisserte høve for framtidig CAP og innleidde debatten med dei andre institusjonane og med råka partar. Kommisjonen la 12. oktober 2011 fram eit sett med rettslege forslag med sikte på å gjere den felles landbrukspolitikken til ein meir effektiv politikk for eit meir konkurransedyktig og berekraftig landbruk og levande rurale område.

Den 26. juni 2013 vart det oppnådd ei politisk semje mellom Kommisjonen, Europaparlamentet og Rådet om reforma av CAP. Avtalen gjeld fire grunnleggjande europaparlaments- og rådsforordningar for den felles landbrukspolitikken — i) om direkte betalingar, ii) organisasjonen for det felles marknad (CMO), iii) utvikling av landdistrikta og iv) ei horisontal forordning for finansiering, forvalting og overvåking av den felles landbrukspolitikken.

Bygdeutviklingspolitikken vil behalde sitt noverande, vellukka fundamentkonsept: Medlemsstatar eller regionar vil halde fram med å utforma sine eigne fleirårige program på grunnlag av menyen med tiltak som er tilgjengelege på EU-plan — som svar på behova i deira eigne landlege område. Desse programma vil bli samfinansiert frå dei nasjonale konvoluttane — der beløpa og satsane for samfinansiering vil bli handsama innanfor ramma av den fleirårige finansielle ramma (MFF). Det vil vere opp til medlemslanda/regionane å bestemme kva for tiltak dei brukar (og korleis) for å oppnå mål som er sett mot seks breie "prioriteringar" og deira meir detaljerte "fokusområde" (underprioriteringar), på grunnlag av god analyse. Dei seks prioriteringane vil omfatta:

• Fremje kunnskapsoverføring og innovasjon;
• Styrke konkurranseevna til alle typar landbruk og berekraftig forvalting av skog;
• Fremje organisering av næringskjeder, inkludert prosessering og marknadsføring, & amp; risikostyring; Gjenopprette, bevare & amp; styrke økosystemar;
• Fremje ressurseffektivitet & amp; overgangen til ein lågkarbonøkonomi; og
• Fremje sosial inkludering, fattigdomsreduksjon og økonomisk utvikling på landsbygda.

Medlemsstatane må bruke minst 30 % av si landdistriktsutviklingsfinansiering frå EU-budsjettet på visse tiltak knytte til arealforvalting og kampen mot klimaendringar, og minst 5 % på LEADER-tilnærminga.