Forbetring av vatningseffektiviteten

Severals aksjonærar kan bli involvert ieinkvar aksjon for å reorganisere irrigasjonssystemer og infrastrukturar, for deira bemerkingsverdige sosiale, økonomiske og miljømessige konsekvensar. Ikkje berre landbrukssektorens hovudaktørarbør involveres, men òg sektorane som konkurrerer med landbruket om dei same vassressursane. Moglege nærliggande næringar kan vere involvert for å sikre soldrivne pumpar eller investere i klimasmarte teknologiar. Gjeve dei positive forventa verknadene på vasssyklusen som heilskap,forventast det at miljøorganisasjonar og frivillige organisasjonar er proaktive når detgjeldåoppmuntratil bruk av nyskapande systemar for å forbetra vatninga. Å spreie medvit om overforbruk av vatn og berekraftig bruk — spesielt innan landbrukssektoren er viktig, og kan føre til potensielle positive effektar pålandskapsnivå.

Utan adaptation i vatning praksis på gardsnivå,er c rop svikt sannsynleg i tørke utsett område,spesielt med tanke på dei verste klimascenari. Når tilpasning i vatningssystemer er implementert, kan gardarvere mykje betre førebudd på å møte vassmangel drive av klimaendringar. Landskapets funksjon kan gjenopprettast eller oppretthaldast gjennom gjenbruk og lagring av vatn. Energi kan sparast gjennom effektiv irrigasjonsplanlegging og -implementering. Sparing av energi- og vasskostnader er ein av dei største insentivene som kan auke bruken av effektive vatningsanlegg. Kostnaden for energi aukar, og vassprisar, sjølv om dei er svært variable på tvers av forskjellige land, kan vere relevante på gardsnivå. 

Bønder er imidlertid ofte motvillige til å bruke nyskapande leiingspraksis, fordi ei kvar endring av vanleg praksis er kostbar og krev innsats. Mangel på kunnskap, teknologisk evne eller stadsspesifikke vitskaplege prov er òg hindringar. Systemar for godkjenning av vassabstraksjon og vassprisingsmekanismar i EU-land inneheld mange unntak for bruk av landbruksvatn.  Den felles landbrukspolitikken (CAP)har finansiert prosjekter og praksis som forventast å forbetra berekraftig vassbruk, men det er framleis få insentiver tilgjengeleg for bønder til å implementere meir effektiv teknologi (Spesiellrapport frå EU-domstolens revisorar, 2021).

Vassprisar og vatningskostnader er svært varierte lokalt, kvar med ein annan tariff for vassbruk. Nokre betaler per hektar og får ugrensa vassforbruk, nokre betaler per volum pumpa frå elva. Andre samfunn tek betalt per liter bruk (Esteveeit al., 2015). Derfor kan bruk av nye effektive vatningsanlegg som reduserer den totale mengda vatn som brukast av bønder, ha forskjellige innverknader på kostnadssparingar, avhengig av forskjellige stader. Pumpar kan koste mellom 3000-46 000 EUR. Desse kostnadene avheng av om dei er diesel eller elektrisk, og om overvåkingsverktøya og brytarane er inkludert. Røyrleidningen kan variere frå 3,20-9,80 EUR/m for berbare røyr eller 5,70-18,50 EUR/m for underjordiske røyr, avhengig av diameter (DGENV, 2012). 

Tiltaka for vatningstilpasning viser fordelar i alle område med høg landbruksandel av ferskvassbruken. Fordelane kan berre realiserast viss det konserverte vatnet lagrast for effektiv og klimasmart bruk (dvs. tørre dagar, med effektive vatningsmetodar). 

Implementeringa av beste leiingspraksis i vatning ledsages ofte av utdanningsprogram for bønder,og forbetrar dermed kunnskapen og medvitet om klimaendringar. 

Forbetra vatningssystemer som effektivt utnyttar vassressursane, minimerer innverknaden på heile vasssyklusen, med positive effektar på heile økosystemet. Energisparing og reduksjon av drivhusgassutslepp er andre fordelar, spesielt viss det energieffektive systemet kombinerast med bruk av solpumper. 

EU CAP gjev tilskot til tilpasningstiltak for vatning som involverer berekraftig vassbruk. Nokre tiltak er obligatoriske for bøndene, medan andre er avhengig av bøndenes frivillige deltaking. Vidare er både EUs rammedirektiv for vatnog den felles landbrukspolitikkens kryssoverhaldingsmekanisme (dvs. betalingar avhengig av miljøforpliktingar) meint å beskytte dei europeiske overflate-og grunnvassførekomstane. 

Switching til meir effektive vatningsanlegg og forbetra vassforvalting i jordbruksland kan støttast av CAP. Døme på tiltak som støttast, er tiltak for kunnskaps- og informasjonsoverføring samt tiltak for investeringar i fysiske eigedelar, til dømes infrastruktur knytte til forsyning og lagring av vatn. 

Med riktig teknologi, opplæring og ressursar kan irrigasjonstilpasningstiltak gjennomførast relativt raskt (2-5 år). Dette kan krevja nokre lokale strukturelle endringar. 

Levetida varierer mellom 5 og 15 år, avhengig avspesifikasjoneni c mål. Den langsiktige effektiviteten av dette alternativet for å takle vassmangel i landbrukssektoren avheng òg av alvorsgraden av klimaendringane som vil bli opplevd i European-regionane.