Forbetring av vatningseffektivitet

S everals interessentar kan vere involvert i eit kvart tiltak for å omorganisere vatningssystemer og infrastrukturar, for deira bemerkingsverdige sosiale, økonomiske og miljømessige konsekvensar. Ikkje berre dei viktigaste aktørane i landbrukssektoren bør involveres, men òg dei av sektorane som konkurrerer med landbruket om dei same vassressursane. Moglege nærliggande næringar kan vere involvert for å sikre soldrivne pumpar eller investere i klimasmarte teknologiar. Gjeve dei positive forventa effektane på vasssyklusen som heilskap, forventast det at miljøorganisasjonar og frivillige organisasjonar er proaktive i å oppmuntre til bruk av innovative systemar for å forbetra vatning. Å spreie medvit om overforbruk av vatn og berekraftig bruk — spesielt innan landbrukssektoren er viktig, og kan føre til potensielle positive verknader på landskapsnivå.

Utan adaptati on i vatning praksis på garden nivå, er c rop svikt sannsynleg i tørke utsette område, spesielt med tanke på dei verste klima scenari. Når tilpasning i vatningssystemer er implementert, kan gardar vere mykje betre førebudd på å møte vassmangel drive av klimaendringar. Landskapets funksjon kan gjenopprettast eller oppretthaldast gjennom gjenbruk og lagring av vatn. Energi kan sparast gjennom effektiv vatningsplanlegging og -implementering. Sparing av energi- og vasskostnader er eit av dei største insentive som kan auke bruken av effektive vatningssystemer. Kostnaden for energi aukar, og vasstariffer, sjølv om dei er svært variable på tvers av forskjellige land, kan vere relevante på gardsnivå 

Bønder er imidlertid ofte motvillige til å anvende innovative leiingspraksis, fordi ei kvar endring av vanleg praksis er kostbar og krev innsats. Mangel på kunnskap, teknologisk evne eller stadsspesifikke vitskaplege prov er òg hindringar. Systemar for godkjenning av vassabstraksjon og vassprisingsmekanismar i EU-land inneheld mange unntak for bruk av landbruksvatn.  Den felles landbrukspolitikken (CAP) har finansiert prosjekter og praksis som forventast å forbetra berekraftig vassbruk, men det er framleis få insentiver tilgjengeleg for bønder å implementere meir effektive teknologiar (Spesiell rapport frå EU-domstolens revisorar, 2021).

Vassprisar og vatningskostnader er ekstremt varierte lokalt, kvar har ein annan tariff for vassbruk. Nokre betaler per hektar og får ugrensa vassforbruk, nokre betaler per volum pumpa frå elva. Andre samfunn belaster per liter bruk (Esteve eit al., 2015). Derfor kan bruk av nye effektive vatningssystemer som reduserer den totale mengda vatn som brukast av bønder, ha forskjellig innverknad på kostnadssparingar, avhengig av forskjellige stader. Pumpar kan koste mellom 3000-46 000 EUR. Desse kostnadene avheng av om dei er diesel eller elektriske, og om overvåkingsverktøya og brytarane er inkludert. Røyrleidningen kan variere frå 3,20-9,80 EUR/m for berbare røyr eller 5,70-18,50 EUR/m for underjordiske røyr, avhengig av diameter (DG ENV, 2012). 

Vatningstilpasningstiltaka viser fordelar i alle område med høg landbruksandel av ferskvassbruk. Fordelane kan berre realiserast viss det konserverte vatnet lagrast for effektiv og klimasmart bruk (dvs. tørre dagar, med effektive vatningsmetodar). 

Implementeringa av beste leiingspraksis i vatning ledsages ofte av utdanningsprogram for bønder, og forbetrar dermed kunnskapen og medvitet om klimaendringar. 

Forbetra vatningssystemer som effektivt bruker vassressursar minimerer innverknaden på heile vasssyklusen, med positive effektar på heile økosystemet. Energisparing og reduksjon av klimagassutslepp er andre fordelar, spesielt viss det energieffektive systemet kombinerast med bruk av solpumper. 

EU CAP gjev tilskot til vatningstilpasningstiltak som involverer berekraftig vassbruk. Nokre tiltak er obligatoriske for bønder, medan andre er avhengige av bønders frivillige deltaking. Vidare er både EUs vassrammedirektiv s og CAPs krysskompatibilitetsmekanisme (dvs. betalingar avhengig av miljøforpliktingar) meint å beskytte dei europeiske overflate-og grunnvassførekomstane. 

Heksing til meir effektive vatningssystemer og til forbetra vassforvalting i jordbruksland kan støttast av CAP. Døme på tiltak som støttast, er tiltak for kunnskaps- og informasjonsoverføring samt tiltak for investeringar i fysiske eigedelar, til dømes infrastruktur knytte til forsyning og sparing av vatn. 

Med riktig teknologi, opplæring og ressursar kan vatningstilpasningstiltak implementerast relativt raskt (2-5 år). Dette kan medføre lokale strukturelle endringar. 

Levetida varierer mellom 5 og 15 år, avhengig av spesifikasjonen i c-målet. Den langsiktige effektiviteten av dette alternativet for å takle vassmangel i landbrukssektoren avheng òg av alvorsgraden av klimaendringar som vil opplevast i Euro pean-regionane.