Gjenbruk av vatn

Tiltak for gjenbruk av vatn kan implementerast på ei rekkje romlege skalaer og involvere ulike aktørar. Tiltaket er vanskeleg å gjennomføre i land utan tilstrekkeleg institusjonell og normativ bakgrunn for å leggja til rette for gjenbruk, eller der sosiokulturell aksept og konfliktar kan hindra gjennomføringa av dette alternativet. Interessentmedverknad er ein viktig del av gjennomføringa, fordi dette tilpasningsalternativet kan gje grunn til bekymring for ålmenta, særleg når det gjeld kvaliteten på gjenbrukt vatn. Konsekvent kommunikasjon og lett forståelege meldingar som forklarar fordelane med gjenbruk av vatn, må leverast til publikum og interessentar. Dei potensielle risikoane forbunde med bruk av avløpsvatn bør undersøkjast og handterast for å få støtte frå dei råka partar. Demonstrasjonsprosjekter og deling av vellukka saker kan vere ein del av deltakande aktivitetar.

FFS-rapporten «Vanngjenbruki Europa»(2014) listar opp følgjande hovudbarrierar for gjennomføring av ordningar for gjenbruk av vatn: 

• Inkonsekvente og upålitelege metodar for å identifisere og optimalisere eigna reinseteknologiar for gjenbruk, som er i stand til å balansere dei konkurrerande krava til berekraftige prosessar 
• Vanskelegheiter med å spesifisere og velje effektive overvåkingsteknikkar for å sikre at vasskvaliteten er i samsvar med brukskrava 
• Betydelege utfordringar ved påliteleg vurdering av miljø- og folkehelserisiko/fordelar ved gjenbruk av vatn på tvers av ei rekkje geografiske skalaer 
• Dårleg utvikla forretningsmodellar for gjenbruk av vatn, og marknader for vunne tilbake vatn 
• Lågt nivå av offentleg og statleg entusiasme for gjenbruk av vatn 

• Avgrensa institusjonell kapasitet til å formulere og institusjonalisere resirkulerings- og gjenbrukstiltak 
• Mangel på økonomiske insentiver for ombruksordningar. 

Ein av dei viktigaste suksessfaktorane er interessentstøtte og involvering for å unngå sterk motstand mot planlagde ordningar. Interesserte interessentar bør få tilstrekkeleg kunnskap til å forstå sikkerheita og brukandeheita av gjenbrukt vatn. 

Fordelane ved gjenbruk av reinsa vatn for økonomi, samfunn og miljø er mange. Desse inkluderer å redusere hushaldenes vassbehov og lette presset på offentleg vassforsyning, redusere oppstraums energi- og miljøkostnader. Kostnadane ved resirkulering av vatn kan overstige kostnadene ved direkte bruk av ferskvatn, men er berettiga av dei mange fordelane som resirkulering av vatn gjev: Det sparer vatn av høg kvalitet til drikking, det reduserer mengda forureina vatn som sleppast ut i miljøet, og det kan ha ein kvalitet som gjer det eigna for spesifikke alternative bruksområde (til dømes kan relativt høgt næringsinnhald gje gjødsel gjennom bruk til vatning). Men utover gjenbruk av vatn, er det òg viktig å implementere strategiar som tek sikte på å redusere den totale vassbehovet som er ei av dei viktigaste årsakene til vassmangel. Alternativ behandlingsteknologi for gjenbruk av vatn og andre vassbesparande løysingar (sjå til dømes tilpasningsalternativane Redusering av vassforbruk for kjøling av termiske generasjonsanlegg, og vassbegrensningar og vassrasjonering) bør òg vurderast. Heilskaplege livsløpsvurderingar kan brukast i dei vurderingane som vurderer kostnadar og fordelar for å spare vassressursar og redusere karbonutslepp.

Prisar for gjenbrukte vassprisar bør vurdere alle dei ekstra fordelane. Offentlege subsidiar kan brukast til å støtte kompensasjon av høgare vasstariffer.  Generelt er fordelinga av kostnader ei politisk beslutning, som definerer korleis dei vil bli delt mellom den generelle beskatninga og avgifter for dei som er interesserte i fordelane med gjenbruk av vatn.

I 2007-meldinga«Kommunikasjon om vassknapphet og tørke» ansgjenbruk av vatn som ei mogleg løysing for å avhjelpe følgjene av klimaendringar i heile Europa. I meldinga «Blueprintto protect Europe’s water resources»understrekast dette ytterlegare i 2012 der maksimering av gjenbruk av vatn vart sett som eit spesifikt mål. I 2016 vart det publisert eit EU-rettleiingsdokumentom «Integrating Water Reuse into Water Planning and Management in context of the WFD»for implementeringa av vassrammedirektivet. 

I 2020 lanserte EU-kommisjonen ei”forordningom minstekrav til gjenbruk av vatn til jordbruksvanning”. Dei nye reglane gjeld frå 26. juni 2023 og forventast å stimulere og legge til rette for gjenbruk av vatn i EU. Forordninga fastset harmoniserte minstekrav til vasskvalitet for sikker gjenbruk av handsama avløpsvatn frå byområde ved vatning i landbruket, harmoniserte minstekrav til overvåking, risikohandteringsbestemmelser for å vurdere og handtere potensielle ytterlegare helserisikoar og moglege miljørisikoar, noko som tillet krav og bestemmelser om openheit, der nøkkelinformasjon om eit kvart prosjekt for gjenbruk av vatn gjerast tilgjengeleg for offentlegheita. 

Implementeringstida avheng sterkt av det spesifikke omfanget og tiltaket som er vedteke for gjenbruk av vatn. Den fulle gjennomføringa av vatn gjenbruk ordningar kan vera i storleiksorden 5-15 år. Nokre tiltak kan ta lengre tid viss akseptnivået i lokalsamfunna er lågt.

Levetida for vassbruksordningar er strengt avhengig avsosial aksept, riktig vedlikehald av anvendte løysingar og prov på reelle fordelar. Vanlegviser levetida større enn 25 år.