All official European Union website addresses are in the europa.eu domain.
See all EU institutions and bodies
© Andrew Menage
Sandomierz adresserer flaumrisiko med ei hybrid tilnærming, og integrerer grøn og grå infrastruktur. Gjennomført langs øvre Wisła-elva, forbetrar desse tiltaka vassretensjonskapasiteten og beskyttar urbane område. Denne omfattande flaumvernstrategien har vore sterkt drive av lokalsamfunnets erfaring og EU-direktivar.
Wisła er ei 1 046 km lang elv som spring i Sør-Polen og endar i Austersjøen. Øvre Wisła strekkjer seg over dei tre polske provinsane Małopolskie, Podkarpackie og Swietokrzyskie. Øvre Wisła-regionen dekkjer eit område på 43 000 km2, inkludert byane Krakow, Tarnow, Kielce, Nowy Sacz, Rzeszow, Przemysl og Krosno. Området er òg kjend for sine ekstraordinære naturverdiar. Regionen er utsett for flaumfare både om vinteren og om sommaren. Dette inkluderer ulike typar flaum som ferskvatn, flash flaum, pluvial flaum, snøsmelte flaum og flaum forårsaka av is dammar på elvar.
Denne casestudien fokuserer på ein bestemt del av Øvre Wisła-områda, nemleg området nær byen Sandomierz, i provinsen Swietokrzyskie. Området er prega av flere betydelege sideelvar, inkludert San Rive, den største Karpatene sideelva til elva Wisła. I dette området resulterte dei øydeleggjande flaumane i 2010 i 3000 evakuerte menneske og 4 dødsfall. Følgjeleg vart det lansert nye tiltak for å auke flaumvernet og bevaringskapasiteten til nedbørfeltet. Desse initiativa inkluderer ei hybrid tilnærming av grøne og grå infrastrukturtiltak som renaturalisering av reservoarer og våtmarksrestaurering; utviding gjenoppbygging og modernisering av elvebreidder; restaurering av dikefunksjonar; og rekonstruksjon av vasspumpestasjonar og vassutløpskanalar.
Referanseinformasjon
Kasusstudiebeskrivelse
Utfordringer
Hovudutfordringa i Øvre Wisła-regionen er den høge førekomsten av flaum. Nedbør og avrenning i området er høvesvis 15 % og 50 % større enn Polens gjennomsnitt. Andre elementar som bestemmer høg flaum sårbarheit er: eit tett hydrografisk nettverk, bratte skråningar, nedslagsfeltets ovale form, høg vegintensitet og høg folkesetnadstettleik i nedslagsfeltet. Oversvømmelsa er av forskjellig opphav: oversvømmingar forårsaka av intense og kortvarige regnskyll, ferskvatn forårsaka av snøsmelting, og flaum forårsaka av isdemningar.
Flere område i Øvre Wisła-regionen er sårbare for oversvømmingar. Den høgaste flaumrisikoen ligg på høgre bredd av Wisła, oppstraums byen Sandomierz, som er heimstad for rundt 24700 menneske. Flaumane i mai og juni 2010 vart forårsaka av kraftig nedbør og har resultert i kollapsa elvar i nabolandet Sandomierz, noko som påverkar denne byen og nabobyane Tarnobrzeg og Gorzyce. I Sandomierz vart eit område på 1154 hektar overfløymd, noko som tilsvarar 40 % av dets totale utstrekning. Området vart overfløymd i omtrent to veker, og regionen hadde stillstand i flere månader. Flaumtapa vart anslått til ca. 100 millionar euro, medan 3000 menneske vart evakuerte og 4 døydde. Så, i juli 2011, forårsaka kraftig nedbør ei anna flaumhending, som skadat gamlebyen i Sandomierz, veginfrastruktur, kloakknettet og rekreasjonsområde. Totalt tap beløp seg til nesten 2 millionar euro.
Sjølv om dagens flaumrisiko allereie er høg, indikerte klimaendringsmodellar at denne risikoen vil auke enormt. I regionen Øvre Wisła kan det ekstra området som er utsett for flaum, strekke seg opp til 1 751 km2 i tilfelle ein 1 i 100 års returperiode flaum av 2050, inkludert eit ekstra byområde på 89 km2.
Politisk kontekst for tilpasningstiltaket
Case mainly developed and implemented because of other policy objectives, but with significant consideration of climate change adaptation aspects.
Mål for tilpasningstiltaket
Hovudmålet med tilpasningstiltaka som er sett i verk i Sandomierz-området er å auke retensjonskapasiteten og redusere flaumrisikoen i og rundt denne byen, òg i lys av framtidige klimaendringar. Andre mål som vart vurdert i utforminga av løysingane er: vern av menneskes helse og sikkerheit, bevaring av biologisk mangfald, miljømål med omsyn til vasskvalitet, vern av jordsmonn, vern av landskap og kulturarv og økonomisk velstand.
Tilpasningsalternativer implementert i dette tilfellet
Løsninger
Den vedtekne løysinga for å redusere flaumrisiko og forbetra flaumvernet i Sandomierz-området er ein hybrid og integrert tilnærming til grøne og grå infrastrukturtiltak, inkludert nokre institusjonelle tiltak òg. Desse løysingane vart utforma innanfor ramma av Vistula River Management Basin Plans, som er ein del av gjennomføringa av det europeiske vassrammedirektivet og det europeiske flaumdirektivet.
Renaturalisering av reservoarer og våtmarksrestaurering anses som grøne tiltak for å redusere eksponering av menneske til flaum. Desse tilpasningstiltaka gjennomførast på 15 stader langs Øvre Wisła-elva og tek sikte på å auke områdets kontrollerte vassretensjonskapasitet. Faktisk brukast naturaliserte reservoarer og restaurerte våtmarker til å fange overskotet av elvevatn og dermed redusere risikoen for flaum. Desse grøne tiltaka kombinerast med grå: utviding, gjenoppbygging og modernisering av elvebreidder, spesielt retta mot ytterlegare å beskytte urbaniserte område frå flaum redusere risikoen for vassoverløp. Det eksisterande embanked området er forstørra for å inkludere heile området som kan oversvømmast under høg vasstand. Vidare er fyllingar heva opp til ei maksimal høgde på 1,4 m, slik at fyllingskroner langs begge elvebreidder er tilpassa same tryggingsnivå. Moderniseringsintervensjon inkluderer òg (re)konstruksjon av vasspumpestasjonar og vassutløpskanalar, som bidreg til å tømma vatnet i overkant.
Ytterligere detaljer
Interessenters deltakelse
Utforminga av tilpasningstiltaka er underlagt kompetansen til kjerneorganisasjonane som opptrer i nedbørfeltet i Øvre Wisła: Dei regionale vassforvaltingsstyresmaktene i Krakow, Kielce og Rzeszow. Styresmaktene har samarbeidd tett med lokale styresmakter. Dei grøne og grå tilpasningstiltaka vart utforma innanfor ramma av River Basin Management Plans (RBMP) utarbeidde i samsvar med WFD og flaumdirektivet og har difor vore ein del av den tilhøyrande høyringsprosessen for interessentar. Interessentar har vore involvert via den uformelle Public Participation Committee of the Water Management Council. Dei 20 medlemmene av denne komiteen er valde representantar for ulike interessegrupper, som lokale styresmakter, landbruk, fiskeri, andre økonomiske sektorar og økologiske organisasjonar samt vassbrukarar og vassforvaltarar. Denne uformelle komiteen formidla informasjon om RBMP til dei deltakande organisasjonane og andre interesserte partar, som hadde høve til å uttale seg om utkast til planar. Interessentar og borgarar kunne gje innspel via eit første spørjeskjema for å identifisere hovudproblema knytte til flaum som karakteriserer området. Eit anna spørjeskjema var retta mot å samla innspel om moglege løysingar. I tillegg vart det arrangert seminar og offentlege møter i perioden 2008 — 2009.
Suksess og begrensende faktorer
Ein av dei store drivarane for gjennomføringa av flaumverntiltaka var den direkte opplevinga av lokalsamfunn som vart ramma av dei siste flaumane (2010 og 2011). Dette har bidrege til å auke kjenslen av at det hastar med å setje i verk tiltak som bidreg til å takle flaumutfordringane. EUs vassrammeverk og flaumdirektiva spela òg ei viktig rolle i å initiera den integrerte prosessen med sikte på å redusera flaumrisikoen. Som alternativ til tradisjonelle tiltak har desse direktiva også vore relevante for å fremja grøne tiltak med sikte på å auka områdets bevaringskapasitet samtidig som deira naturlege verdiar respekterast.
Under bygginga måtte den naturlege verdien av området oppretthaldast. Derfor måtte verknaden på naturlege habitatar og habitatar av artar for samfunnsinteresse, i samsvar med Natura 2000-politikken, overvakast. Ein annan faktor som påverkar tiltaksgjennomføringa er endringar i arealrettigheiter som måtte organiserast for å utvide fyllingane.
Kostnader og fordeler
Den totale kostnaden for tilpasningstiltaka som gjennomførast i Sandomierz-området er om lag 217 millionar euro. Dette inkluderer kostnadar knytte til utviding, ombygging og modernisering av elvebreiddene (grå tiltak) samt renaturalisering av reservoarer og våtmarksrestaurering (grøne tiltak), inkludert naudsynte arealkjøp. Midlar til gjennomføring av desse tiltaka vart anmodet om og motteke frå Verdsbanken.
Den unngåtte flaumskaden på bygningar (5632 bygningar totalt) vart estimert til å vere om lag 445 millionar euro i konstante verdiar. Med tanke på berre dette estimatet, og derfor ikkje vurderer konsekvensar for menneske, er nytte-kostnadsforholdet 2,05, noko som inneber at forventa fordelar er minst omtrent to gonger større enn kostnadar (DHI Polska, 2013, Raport z opracowania programu działań dla Regionu Wodnego Górnej Wisły, Rapport KZGW/DpiZE-op/POPT/1/2013, DHI Polska, Warszawa, Polen; EEA, 2017(engelsk).
Juridiske aspekter
Tilpasningstiltaka er gjennomført innanfor ramma av EUs vassrammedirektiv og flaumdirektiv som begge er innarbeidd i den nasjonale vasslova. Gjennomføringa av tilpasningstiltaka kravde at dei behørige framgangsmåtane for miljøkonsekvensanalyse vart anvend. Formuleringa av avbøtande tiltak for å førebyggje miljø- og samfunnsmessige konsekvensar er særleg viktig innanfor ramma av den mottekne Verdsbanken-finansieringa for bygging.
Gjennomføringstid
Utforminga av planen stammar frå 2011, under utarbeidinga av 1st River Basin Management Plan. Planen, inkludert tiltaka, vart ferdigstilt i 2015. Implementering av dei beskrivne tiltaka går føre seg for tida og forventast fullført innan 2019.
Levetid
Dei grøne og grå infrastrukturene forventast å vere permanente dersom riktig vedlikehald tilbys.
Referanseinformasjon
Kontakt
Sandomierz Municipal Administration
pl. Poniatowskiego 3, 27-600 Sandomierz
Tel. +48 815 41 00
E-mail: um@um.sandomierz.pl
Świętokrzyskie Province
al. IX Wieków Kielc 3, 25-516 Kielce
Tel. +48 (41) 342 15 30
E-mail: kancelaria@sejmik.kielce.pl
Nettsteder
Referanser
EEA 2017 Grønn infrastruktur og flaumhandtering. Fremje kostnadseffektiv reduksjon av flaumrisiko gjennom grøne infrastrukturløysingar Rapport nr. 14, 2017. ISSN 1977-8449
Publisert i Climate-ADAPT: Apr 11, 2025
Please contact us for any other enquiry on this Case Study or to share a new Case Study (email climate.adapt@eea.europa.eu)
Language preference detected
Do you want to see the page translated into ?