West Nile virus infeksjon førebygging og kontrolltiltak i Hellas

WNV overførast hovudsakleg gjennom bit av infiserte "vanlege" mygg. Dei viktigaste reservoarverta (dvs. vertar som ikkje opplever symptomer på sjukdom når dei er smitta av patogenet) er fuglar, hovudsakleg ville. Myggen vert smitta ved å bita dei, medan infiserte menneske ikkje kan vidare overføra viruset og infisere andre mygg. Fleirtalet (80 %) av infiserte menneske held fram med å vere asymptomatiske, nesten 20 % presenterer milde symptomar på eit virussyndrom og mindre enn 1 % presenterer alvorleg sjukdom med manifestasjonar i sentralnervesystemet, hovudsakleg encefalitt, hjernehinnebetennelse eller akutt slapp lammelse. Dei mest alvorlege manifestasjonane påverkar vanlegvis dei over 50 år, immunkompromitterte menneske og personar med eksisterande kroniske sjukdommar.

WNV-overføring er relatert til samspelet mellom patogen, vektor, vertebratvertar og miljø. Klimaendringar (spesielt milde vintrar, høge temperaturar om våren og føresommaren, samt nedbør som forårsaka flaum om sommaren) kan bidra til auka spreiing av dette viruset. Til dømes overskred få WNV-infeksjonar over heile Europa i det uvanleg varme året 2018 det kumulative talet på alle rapporterte infeksjonar mellom 2010 og 2017 (Bakonyiog Haussig, 2020). Auken i temperaturar og relativt råme i framtida kan bidra til auka WNV-sirkulasjon i Hellas (Pervanidoueit al., 2020),samt spreiing av viruset nordover (Bakonyiog Haussig, 2020).

Hovudmålet med det forbetra overvåkingsinitiativet er rettidig implementering av målretta respons og førebyggjande tiltak for å adressere og handtere WNV-infeksjonar hos menneske i Hellas. I tillegg, med tanke på den forventa sesongmessige førekomsten av tilfelle av infeksjon, er målet å styrkje overvåkings- og responskapasiteten òg på mellomlang og lang sikt.

Den epidemiologiske overvåkinga av WNV-infeksjonen, rettidig implementering av hensiktsmessige integrerte myggkontrollprogram og implementering av personlege beskyttelsestiltak mot myggbit reknast globalt som dei viktigaste tiltaka for førebygging av denne sjukdommen. I denne samanheng ans helsepersonellets årvåkeining og det kontinuerlege medvitet om lokale og nasjonale styresmakter som avgjerande.

Sidan 2010, i kvar mygg sirkulasjon sesong (vanlegvis frå mai til november), den greske National Public Health Office (NPHO), i samarbeid med andre nasjonale interessentar og regionale og lokale offentlege helsestyresmakter, implementerer ei rekkje førebyggjande og reaktive folkehelsetiltak for handtering av WNV infeksjon, inkludert spesielt eit forbetra overvåkingssystem for WNV sjukdom hjå menneske. Som ein del av rutinemessige prosedyrar implementert før byrjinga av kvar WNV-sesong, sendast informativt materiale frå NPHO til alle helseinstitusjonar og medisinske foreiningar rundt om i landet for å auke medvitet om laboratorieekspertar og klinikarar om diagnosen WNV-infeksjon. NPHO ber klinikarar om å gjennomføre laboratorietesting av alle mistenkte WNV-infeksjonstilfelle, som er definert som ein kvar person med akutt utbrot av nevrologiske syndromar (encefalitt, meningitt eller mykjelitt), samt ein kvar person med ikkje-nevrologisk sjukdom, men uforklarleg feber. NPHO tilrår henvisning av prøver til spesifikke spesialiserte laboratorium for testing. Avdeling for vektorborne sjukdommar (VBD) ved NPHO gjennomfører aktiv laboratoriebasert overvåking (dvs. innsamling av data frå laboratoriane initierast av NPHO), gjennom heile smittesesongen, med dagleg kommunikasjon med spesialiserte laboratorium og dagleg rapportering av diagnostiserte tilfelle til NPHO. Laboratoriediagnostikk er gratis for pasientar i desse laboratoriane, refundert av NPHO. Blodtryggleiksstyresmaktene (Hellenic National Blood Transfusion Center-EKEA) og Koordinerande Senter for Hemovigilance and Surveillance of Transfusion informerer NPHO om infeksjonar diagnostisert blant blodgivarar testa i råka område. Nasjonale, regionale og kommunale styresmakter og lokale helseeiningar informerast raskt etter registrering av saker i eit område, og vekentlege overvåkingsrapportar publiserast av NPHO.

Andre implementerte førebyggings- og responstiltak inkluderer:

• Kommunikasjons- og helsefremjande aktivitetar for publikum. På nasjonalt nivå formidlast informasjonsmateriell (t.d. brosjyrar, brosjyrar) om WNV-infeksjon og tilrådde vernetiltak mot myggstikk gjennom NPHOs nettstad og distribuerast til dei regionale helseføretaka. I tillegg gjevast det informasjonsbrosjyrar i råka kommunar. Kunngjeringar, pressemeldingar og publiserte vekentlege overvåkingsrapportar informerer offentlegheita om WNV-sirkulasjonen. TV-spot på myggvern sendast i løpet av myggsirkulasjonsperioden. Nokre regionale og kommunale styresmakter gjennomfører òg andre kommunikasjonskampanjar for publikum (blader distribusjon, arrangementer og seminar).
• Blodgiving tryggingstiltak implementert landsomfattande for blodgivarar busett i eller har vitja råka kommunar (dvs. kommunar med minst éit menneskeleg tilfelle av WNV infeksjon). Desse tiltaka omfattar utsetjing av blodgjevar eller screening av donert blod for WNV RNA og hemovigilans (dvs. overvåking av alvorlege uønskte eller uventa hendingar eller reaksjonar hos donorar eller mottakarar, epidemiologisk oppfølging av donorar).
• Vector overvåkingsaktivitetar, implementert av nasjonale og regionale styresmakter. Integrerte myggkontrollprogram, inkludert myggovervaking, er under ansvar av regionale og kommunale styresmakter. NPHO utfører òg eit aktivt vektorovervakingsprogram i ulike område av landet i kvar myggsirkulasjonssesong, inkludert testing av myggbasseng for tilstedeværelse av WNV (tidleg varslingssystem), i samarbeid med University of West Attica, Ministry of Rural Development and Food, regionale styresmakter og underleverandørar
• Vektorkontrollaktivitetar, implementert av regionale og kommunale styresmakter (intensivert myggkontroll gjennomførast i råka område).
• WNF (West Nile Fever) overvåking av hestar og fuglar Sidan 2010 har eit WNF-spesifikt overvåkingsprogram vorte implementert for dyrehelseføremål, under koordinering av departementet for landsbygdutvikling og mat i samarbeid med regionale og lokale veterinærstyresmakter og relevante statlege laboratorium. WNFs program for overvåking av dyr omfattar: aktiv periodisk serologisk undersøking av hestar frå mai til september; aktiv klinisk overvåking av hestar i nærleiken av bekrefta tilfelle hjå menneske og dyr, aktiv overvåking av ville fuglebestandar gjennom fangst og prøvetaking i utvalde område, og passiv overvåking (der laboratoriane startar vidaresending av dataa til helseavdelinga) av WNF hos hestar (heile året), ville fuglar og tamfuglar (ved prøvetaking av døde eller sjuke fuglar), og hos andre husdyr (t.d. tamdyr) som er kjenslevare for West Nile-viruset.

Flere administrasjonar og institusjonar er involvert i førebygging og kontroll av WNV i Hellas på nasjonalt nivå. Dei viktigaste nasjonale interessentane omfattar: (i) Helsedepartementet (MoH), med sin tverrsektorielle nasjonale komité for førebygging og behandling av tropiske sjukdommar, (ii) den greske nasjonale folkehelseorganisasjonen (NPHO), (iii) dei nasjonale blodtryggleiksstyresmaktene og (iv) departementet for landleg utvikling og mat.

I denne samanheng er helsedepartementet og dets nasjonale komité for førebygging og behandling av tropiske sjukdommar ansvarleg for den helsepolitiske utviklinga òg relatert til WNV, gjennom lovgiving, rundskriv om vektorkontroll og konsultasjon om naudrespons myggkontrollbehandlinger.

NPHO utfører forbetra overvåking av WNV-sjukdom hjå menneske gjennom medvitegjering av klinikarar og legar når det gjeld diagnostisering av WNV-infeksjon, aktiv laboratoriebasert overvåking gjennom heile overføringssesongen (dagleg kommunikasjonsmønster med referanse/spesialiserte laboratorium), saksundersøking, umiddelbar oppdatering av nasjonale og regionale og lokale interessentar om dei diagnostiserte tilfella, støtte til laboratoriediagnosekapasiteten (finansiering av Nasjonalt referanselaboratorium og andre spesialiserte diagnostiske laboratorium for gratis diagnose for pasienten), samt kommunikasjons- og helsefremjande aktivitetar for publikum, risikovurdering og myggovervaking.

Dei nasjonale blodtryggleiksstyresmaktene implementerer blodtryggleikstiltak for beskyttelse av bloddonasjonar mot WNV-infeksjon. Hellenic National Blood Transfusion Center-EKEA implementerer landsomfattande blodtryggleikstiltak for blodgivarar som bur eller har vitja råka kommunar. Koordinerande senter for hemovigilans og overvaking av transfusjon av NPHO gjev rettleiing om hemovigilans. Samstundes konsulterte ei tverrsnitts arbeidsgruppe for utpeiking av råka område av vektorborne sjukdommar (under MoH National Committee for the Prevention and Management of Tropical Diseases) om karakterisering og utpeiking av WNV-berørte område (der blodtryggleikstiltak er implementert).

Landbruks- og matdepartementet er den sentrale kompetente styresmakta for gjennomføringa av den nasjonale WNV-overvakinga i samband med nasjonale dyrehelsestyresmakter (dyrehelsepolitikk, hestar og fuglars WNV-overvaking). Dens Benaki Phytopathological Institute utfører mygg overvåkingsprogram.

Andre organisasjonar eller einingar som bidreg til at overvåkingssystemet fungerer, er:

• Lækjarar, klinikarar og laboratorieekspertar, involvert i saksdiagnostisering og saksbehandling. NPHO ber dei om å gjennomføra laboratorietesting av alle mistenkte WNV-infeksjonar.
• Offentlege veterinærar, private veterinærutøvarar, hesteeigarar, jakt- eller miljøforeiningar som er involverte i å rapportere alle mistenkte tilfelle til kompetente veterinærstyresmakter.
• National Reference Laboratory for Arboviruses og andre spesialiserte laboratorium, involvert i diagnostisering av WNV-infeksjon. NPHO tilrår henvisning av prøver til spesifikke spesialiserte laboratorium for testing.
• Medisinsk entomologi eining ved School of Public Health, University of West Attica: som er involvert i myggovervaking finansiert av NPHO.
• Hellenic Transplant Organisation, ansvarleg for transplantasjonstryggleikstiltak.
• Regionar (regionale folkehelse- og dyrehelsestyresmakter) og kommunar som arbeider med integrerte myggovervåkings- og kontrollaktivitetar, kommunikasjon og helsefremjande aktivitetar for publikum, og med overvaking av dyr av hestefamilien og fuglar på regionalt nivå.

Hovudsuksessen til tiltaka som er implementert i Hellas, er knytt til forbetringa av dei epidemiologiske WNV-overvåkingssystema som har forbetra rask respons og relaterte folkehelsetiltak. Viktige suksessfaktorar for etablering og funksjon av riktige overvåkingssystemer og kontrollprogram i Hellas er: det sterke engasjementet frå alle råka partar, etablerte mekanismar for eit strukturert tverrsektorielt samarbeid og kommunikasjon (basert på arbeidsgrupper, komitear, nettverk, direkte mellommenneskeleg kommunikasjon), laboratorieekspertise og høg diagnostisk kapasitet, gratis diagnose for pasienten i spesialiserte laboratorium, og drift av etablerte integrerte myggovervakings- og kontrollprogram i dei fleste greske regionar.

Store begrensningar er knytte til den komplekse epidemiologien til WNV, noko som gjer spreiing og geografisk fordeling vanskeleg å føreseie. Til dags dato jobbar forskarar på globalt og europeisk nivå med forbetring av risikovurderingsverktøy og evaluering av kontrolltiltak, men usikkerheita er framleis høg. I tillegg treng myggovervåkings- og kontrollstrategiar ytterlegare rettleiing, standardisering og koordinering landsomfattande, samt eit meir fleksibelt juridisk rammeverk for å overvinne nokre organisatoriske barrierar (forsinkingar i innkjøp), medan det òg er utfordringar med bruk av biocidar (tilgjengelegheit, tilgang, bruksavgrensningar) på EU-nivå.

Ei kvantitativ berekning av budsjettet som er avsett til overvåkingssystemet, er ikkje tilgjengeleg. Hovudkostnadane ved dei epidemiologiske WNV-overvåkingssystema er knytte til: (i) menneskelege ressursar for gjennomføring av overvåking hjå menneske, dyr og myggvektorar, (ii) WNV-testing hjå menneske, dyr og mygg, (iii) blodtryggleikstiltak (t.d. screening av bloddonasjonar).

Fordelane er minimering av WNV sirkulasjon og spreiing, og dermed til reduksjon av få menneske og dyr tilfelle i kvar overføring sesong (redusert WNV byrde), gjennom rettidig identifisering av menneske og dyr WNV infeksjon tilfelle, rask registrering av tilfelle på lokalt, regionalt, nasjonalt og europeisk nivå, samt rask gjennomføring av målretta tiltak. Auka effektivitet av overvakingstiltak for WNV kan òg føre til vedtak av utprøvde beste praksis ved overvåkingssystemer for andre vektorborne sjukdommar.

NPHO er ansvarleg for overvåking av smittsame sjukdommar og implementerer forbetra WNV-overvåking hos menneske sidan 2010. Den operative WNV-overvåkingsplanen til NPHO har ikkje vore inkludert i eit formelt sjukdomsspesifikt juridisk rammeverk til dags dato.

Utvikling av eit formelt regelverk om ein meir koordinerande struktur og planlegging av folkehelse-, dyrehelse- og mygghandteringsstrategiar, på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå, vil ha ein meirverdi og er under vurdering.

Førebyggings- og responsaktivitetar, inkludert overvåking av menneskeleg WNV-infeksjon, gjennomførast årleg sidan 2010, i overføringssesongane (vår til haust).

Overvåkingsplan og andre førebyggings- og kontrolltiltak er på plass sidan 2010, og gjeld for tida i overføringssesongane. For augneblinken er det ikkje ei definert levetid for overvåkings- og førebyggingstiltaka; Dei vil bli implementert på lang sikt, ettersom WNV sesongmessig sirkulerer i landet.

Danai Pervanidou

Head of the Vector-borne Diseases Department

Directorate for Epidemiological Surveillance and Intervention for Infectious Diseases

Hellenic National Public Health Organization

tel. +30 210 8899052

Email: d.pervanidou@keelpno.gr

Pervanidou D., eit al., (2020). West Nile virus hjå menneske, Hellas, 2018: det største sesongmessige få tilfelle, 9 år etter framveksten i landet. Euroovervaking, volum 25, utgåve 32.

NPHO, (2010-2020). Vekentlege og årlege epidemiologiske rapportar.