Tilpasning frå bakken opp: Klimarobust konstruksjon i Herne, Tyskland

Viktige læringar

Om regionen

Figure 1: City of Herne's location. Image Credit: Wikipedia images.

Klimatruslar

I løpet av dei siste tiåra har Herne, som ein del av Nordrhein-Westfalen, opplevd ein merkbar auke i gjennomsnittstemperaturar, med nokre aukande få varme dagar (over 30 °C) og tropiske netter (over 20 °C). Framskrivingar tyder på at gjennomsnittstemperaturen kan stige med opptil 2,3 °C innan 2050 under høgutsleppsscenari (LANUVrapport 157; Klimaatlas NRW(engelsk). Herne er spesielt utsett for varmebølgjer på grunn av den tette bystrukturen, som intensiverer den urbane varmeøyeffekten, noko som resulterer i høgare temperaturar i byen samanlikna med omgivnadane. Byen står òg overfor aukande risiko for flaum og kraftig nedbør, som sett i dei øydeleggjande flaumane over Nordrhein-Westfalen i 2021, noko som forårsaka 49 dødsfall i den føderale staten. Tørke og fallande grunnvasssnivå har òg vorte hyppigare, noko som bidreg til økologisk stress og vassmangel.

Klimasikring av private byggverk aukar motstandskrafta

Hernes klimatilpasningsplan fungerer i hovudsak som ein prosedyremodell for evaluering av planleggingsprosjekter, med det overordna målet å inkorporere klimatilpasning i samfunnsplanleggingspraksis tidleg, i staden for å sjå det som ei fin-å-ha eller sidelinjetilnærming. Byen Herne krev integrering av tilpasning i planleggingsprosessar innanfor byområdet, noko som gjer klimatilpasningsplanen til eit juridisk bindande instrument.

Før godkjenning av ein bestemt bygningsstad, må bystyret først verifisere internt om det målretta området har nokre identifiserte spenningar mellom menneske som brukar Klimatilpasningskartet. Viss dette er tilfelle, krev prosessen avklaring av kva type konfliktpotensial som er involvert. Til dømes inkluderer desse varmespenning, reduserer ventilasjons- eller kjølefunksjonen til eit område, eller aukar flaumrisikoen. Deretter bestemmer rådet passande tilpasningstiltak, som skissert i Climate Adaptation Catalogue (på tysk, s. 52).

Mainstreaming klimaendringar i arealplanlegging

Gjennomføringa av klimatilpasningstiltak er spesielt naudsynt i byplanlegginga, då dette gjev høve til å gjere byområde motstandsdyktige mot klimapåverknader så tidleg som mogleg. Viktige handlingsområde inkluderer tilpasning av busetjingar, opne område og infrastruktur.

Den store utfordringa for dei komande åra er ikkje berre å ha klimatilpasningsplanar lett tilgjengeleg saman med dagleg kommunal planlegging, men òg å integrere dei i kommunale planprosessar. På denne måten vil dei ikkje halde fram med å vere berre velmeinande anbefalingar for handling og nyttige guidar, men vil bli etablert og framfor alt bindande komponentar i kommunal planlegging for dei involverte interessentane. Figur 2 illustrerer prosessen som styrer integreringa av klimatilpasning i byplanlegginga i Herne. Dette internt utvikla rammeverket er obligatorisk og har vist seg å vere eit verdifullt verktøy for å støtte beslutningsprosessar og sikre konsistens.

Figure 2: Integrated Planning Process Herne. Image Credit: The city of Herne.

Det er fire trinn for å bruke vurderingsnettet med Herne sjekklister for klimatilpasningsplan, som gjeld for alle planprosessar og relevante byutviklingsprosjekter:

Trinn 1: Områdevurdering for å prioritere handlingsbehov

• For det første må plasseringa av det råka området i Herne gåast gjennom. Potensiell eksponering for varme og/eller flaum under ekstreme nedbørshendingar må vurderast i etterfølgjande trinn i planleggingsprosessen.
• Dette trinnet undersøkjer potensialet for klimakonflikt.
• Ressursar for å fullføre sjekkliste 1 inkluderer "Climate Adaptation Action Map" og "Heavy Rainfall Hazard Map" for Herne. Ytterlegare temakart frå klimaanalysen utført av Ruhr Regional Association kan òg nyttast.

Steg 2: Prosjektvurdering for å prioritere handlingsbehov

• Denne sjekklista undersøkjer typen planlagde prosjekt og dets innverknad på klimaet når det gjeld tilpasning og indirekte begrensning.
• Ressursar for utfylling av sjekkliste 2 omfattar utbyggingsplan, byggeprosjektbeskrivingar eller liknande.

Trinn 3: Gjennomføring av tiltak

• For planprosjektet bør relevante klimatilpasningstiltak identifiserast og utarbeidast på grunnlag av dei spesifikke klimatiske påkjenningane. Ved oppdatering av ein eksisterande utviklingsplan må den gåast gjennom på tvers av avdelingar for å sikre integrering av hensiktsmessige tilpasningsstrategiar.
• Avhengig av type planlegging må sjekklistene for bystruktur/bygg, for utbyggingsplanlegging (sjekkliste 3b), eller for grøn og open arealplanlegging fyllast ut.

Trinn 4: Vurdering av prosjektets omfang av klimatilpasning

• Graden av planlagt prosjekts omfang av klimatilpasning vurderast ut frå den endelege klimasikringsskåren.
• Planleggingsprosessen presenteres for beslutningstakarar og publikum, og går gjennom ulike nivåar av offentleg deltaking

Planlagde prosjekter som oppnår ein totalskår på mindre enn -6, er ikkje tilstrekkeleg tilpassa klimaendringane. Desse kan korrigerast ved å setje i verk ytterlegare tilpasningstiltak. Dersom området som råkast av det planlagde prosjektet har eit betydeleg potensial for klimakonflikt, er kompensasjon gjennom tilpasningstiltak ofte utilstrekkeleg for å oppnå minst ein nøytral til god klimatilpasningsskår. Resultatet av kontrollen er politisk bindande. Planleggingsmakta inkorporerer tiltaka som er identifisert gjennom klimakontrollen i spesifikasjonane for utbyggingsplanen under planprosessen og vedtek dei formelt. Når dei er vedtekne, blir desse tiltaka juridisk bindande i samsvar med ei lovbestemt beslutning. Til dømes identifiserer klimakontrollen omfattande grøne tak og grøne fasadar som sentrale klimatilpasningstiltak, som innarbeidast i utbyggingsplanen som obligatoriske krav, og gjer dei dermed juridisk bindande.

Fremje klimatilpasning blant huseigarar

Med utgangspunkt i klimatilpasningsplanen har bystyret utvikla klimakontrollen for huseigarar. Det er ei haldningsskapande tilnærming til klimarisikoen byen står overfor, og den aktive rolla kvart hus kan ta for å tilpassa seg desse risikoane. For å auke byens motstandskraft mot effektane av klimaendringar på lokal skala, spesielt flaum og varmebølgjer, bestemte Herne seg for å innføre Climate Check, ei klimasikringsform. Dette er meint å motivere huseigarar til å innlemme tilpasningstiltak når (re-) bygging på deira eigedom.

Kvar byggeaktivitet krev ei byggetillatelse utstedt av byadministrasjonen. Uavhengig av kva type arbeid huseigarar har tenkt å utføra, må kvart prosjekt inkludere klimatilpasningstiltak for å auke motstandskrafta og redusere langsiktige kostnadar. For å vurdere kor godt eit prosjekt integrerer desse tiltaka, inneheld tillatingsskjemaet ei sjekkliste som angir kva for tilpasningshandlingar huseigaren planlegg å gjennomføre (tabell 1).

Tabell 1: Oversikt over vurdering av klimasikring.

Avhengig av byggearbeidet gjev Klimatilpasningskatalogen eit sett med tiltak som huseigarar òg kan setje i verk på bygningsnivå (side 103 ff.):

• Grøne tiltak: Treplantasjar, takgrøning, fasadegrøning (figur 3)
• Materiale og fargar: Velje lyse materiale og lyse fargar til lågare overflatetemperaturar
• Oversvømmelse og kraftig regn: gjenbruk av regnvatn, strukturelle flaumførebyggande tiltak under kraftig regn, der naturbaserte løysingar ikkje er mogeleg

Figure 3: Intensive façade greening with wild vine. Image Credit: K.PLAN.

Tilpasningstiltak bør følgje ein kvar bygningsaktivitet som aukar overflateforseglinga — til dømes opprettalse eller utviding av parkeringsplassar, hus eller garasjar. Forsegla overflater absorberer og lagrar varme raskare enn grøne område, ein skilnad som vert spesielt uttalt på varme sommardagar. Dette fører til høgare lokale temperaturar rundt private heimar, noko som reduserer komfort og velvære og aukar helserisikoen. Langvarig eksponering for høge temperaturar kan bidra til kardiovaskulær belastning og utgjer ein alvorleg trussel mot menneskes helse.

(Re-)Building aktivitetar, difor gjev eit viktig høve til å integrere tilpasningstiltak på eit tidleg stadium. Huseigarar eller arkitektar kan fylle ut klimasikringsskjemaet i planleggingsfasen, slik at eigna tiltak innarbeidast frå starten av. Det utfylte skjemaet sendast saman med søknaden om byggetillatelse og vurderast av bystyret.

Overflateforsegling eller arealbruk reduserer vanlegvis eit prosjekts poengsum med eitt poeng. Eit kvart byggjeprosjekt som okkuperer land må derfor inkludere klimatilpasningstiltak. Kvart tiltak legg til eitt poeng, noko som betyr at eit enkelt velvalde tiltak fullt ut kan kompensere for den negative effekten av tetting. Den endelege vurderinga av prosjektet er basert på den totale poengsummen, som vist i tabell 1.

Kommuneadministrasjonen og bystyret har auka medvitet om klimatilpasning og intensivert sitt engasjement i ein konstruktiv dialog om klimatilpasningstiltak.

Medvitet om behovet for klimatilpasning er gjennomført gjennom klimakontrollane.

Personar frå Herne

Samandrag

Ytterlegare informasjon

Kontaktinformasjon