Integrering av klimatilpasning og motstandskraft i ulike sektorar og lokal politikk

Nøkkelkunnskapar

Om regionen

Klimatruslar

Byen Milano er tett folkesett og er for det meste utsett for hetebølgjer, pluvial flaum og alvorlege stormar. Framtidige prognosar forventar at kraftig regn vil førekomme oftare og meir intenst, noko som aukar risikoen for flaum. Samstundes vil ein sterk auke i gjennomsnittstemperaturen føre til flere hetebølgjer og tørke (sjå REACHOUT klimahistorie om Milanos hetebølgjer) og forverre varmeøyeffekten, der byen opplever høgare temperaturar enn dei omkringliggande områda. Sommaren 2023 opplevde byen både langvarige hetebølgjer og kraftig torevêr (i juli 2023 rykte ein valdsam storm over natta opp hundrevis av tre og forstyrra infrastruktur og offentleg transport). Hyppigare og meir alvorlege klimafarar påverkar òg innbyggjaranes komfort og livskvalitet.

Integrering av tilpasningstiltak og robusthet i lokale utviklingsplanar

Samarbeid er nøkkelen til å finna løysingar

Urban Resilience Department har jobba for å skape intern justering og konsensus rundt motstandskraft. Å auke intern medvit og samkøyre mål mellom avdelingar krev mykje arbeid og ressursar, men kan utløyse positive institusjonelle endringar. Denne prosessen vart gjort ved å vurdere felles behov og kartleggje høve for å byggje ei konsekvent forteljing om motstandskraft og levere meirverdi til andre byavdelingar. For tida samarbeider Urban Resilience Department mest med Civil Protection og Urban Regeneration Departments.

Spesielt støttar den Sivilvern i utviklinga av den kommunale beskyttelsesplanen, som involverer to hovudaktivitetar:

1.) Innsamling av gyldige data og behandling av dei for å utvikle risikoscenari som krevst av nasjonal lov som regulerer Civil Protection Code.

2.) Støtte utviklinga av ein risikokommunikasjonsstrategi for å kommunisera motstandskraft.

Saman med Urban Regeneration Department designer den territorielle inngrep for å redusere klimarisiko. Slike tiltak inkluderer dei-paving og urban forestation og gjennomførast med du oppdaterer byens masterplan. Ein av dei seks pilarane har som mål å bekjempe klimaendringar og forbetre miljøkvaliteten, å styrke reglane om motstandskraft, skogbruk og varmeøyar, samt å skape ein meir berekraftig by. Artikkel 10 i regelplanen gjev berekningsmetoden for å minimere karbonutslepp av bygningar og klimapåverknadsreduksjonsindeksen for privat sektor.

Synergiar mellom tilpasning og reduksjon: Luft- og klimaplanen

Byen har alltid anerkjent synergien mellom klimatiltak og tilpasningspolitikk som viktige elementar i berekraftig utvikling. Denne tilnærminga gjenspeglast i luft- og klimaplanen (PAC), handlingsplanen som vart frivillig vedteken av byen og godkjend av bystyret i 2022. Planen vart utarbeidd i ein deltakande prosess og inkluderer 49 konkrete tiltak for å leie byens økologiske overgang, og oppnå klimanøytralitet.

Luft- og klimaplanen har som mål å:

• Integrar tiltak for reduksjon, tilpasning og luftkvalitet
• Redusar konsentrasjonen av forureinande stoff
• No klimanøytralitet
• Oppretthalde ein lokal temperaturauke under 2 °C

Vidare gjev luft- og klimaplanen eit sett med retningslinjer for tilpasning for å forbetra miljømessig, sosial og økonomisk motstandskraft i byen, samt for å auke tilpasningskapasiteten til Milanos bysystem. Retningslinjene identifiserer tverrgåande tiltak og involverer re-naturalisering av private og offentlege rom, spesielt retta mot gater, torg, parkar og leikeplassar. Desse romma hjelper til med å tilpasse seg effektane av klimakrisa, då dei forbetrar luftkvaliteten, lagrar CO2 og gjev betre bykomfort og leveevne. Ved å utnytte både positive erfaringar i lokale regenereringsprosjekter og internasjonale beste praksis, tilbyr kommunen ein komplementær og operativ guide for offentlege og private aktørar, planleggarar, samt samfunnsgrupper og borgarar.

Vidare annonserte byen Milano i mars 2024 underteikninga av Climate City Contract, innanfor ramma av NetZeroCities-prosjektet og EU-oppdraget: Klimanøytrale og smarte byar. Kontrakten vart signert av kommunen saman med lokale interessentar (som universiteter, urbane regenereringsoperatørar, byggekooperativar og sivilsamfunnsorganisasjonar) og inkluderer ein portefølje på 157 tiltak. Desse tiltaka integrerer tilpasningsstrategiar og inkluderer ombygging av grøne område samt nye grøne og deipavingsinitiativar.

Takket vere bystyrets endelege godkjenning av luft- og klimaplanen har administrasjonen, økonomiske og sosiale interessentar, borgarar og kommunen no eit grunnleggjande verktøy for planlegging, målretting og implementering av ein stadig meir motstandsdyktig og grønare byutviklingsmodell som vil føre til at Milano vert ei karbonnøytral by i 2050. [...]

Elena Grandi, byrådsmedlem i Milano kommune.

Forskings- og innovasjonsprosjekter

Urban Resilience Department har anerkjent betydninga av forsking og innovasjon for å takle klimapåverknader. Ved å delta aktivt i EU-finansierte forskings- og innovasjonsprosjekter (til dømes UP2030, REACHOUT),genererast data og lokale beslutningsverktøy utviklast for effektiv implementering av tilpasning til klimaendringar. Desse prosjekta legg òg til rette for samarbeid med eksterne ekspertar og fremjar tverrfaglege innovasjonar. Innsamling og analyse av nye data, gjennomføring av risikovurderingar og eksperimentering med innovative og integrerte løysingar mogleggjer oppdatering av strategiske dokumenter og utforming av nye retningslinjer for motstandskraft. I hovudsak fremjar prosjektutgangane risikoinformert byplanlegging og beslutningsprosessar.

Samandrag

Ytterlegare informasjon

Kontaktinformasjon