Hovudvegar gjennom kva for klimaframkalla tørke og vassmangel påverkar menneskes helse, og potensielle strategiar for å handtere risikoen
_{Tilpassa frå figur 1 av Salvador eit al. (2023) under Creative commons 4.0-lisensen og med forfattaranes tillating}

Helsespørsmål

Tørke og vassmangel påverkar helse og velvære på flere måtar, mellom anna via drikkevassmangel (via både drikke- og sanitærbruk), auka sannsyn for vass-, mat- og vektorborne sjukdommar, brannfellar og dårleg luftkvalitet, og matusikkerheit og underernæring. Tørke kan òg forverre sannsynet for andre klimarelaterte ekstreme hendingar og deira tilhøyrande helseeffektar. Tørke kan til dømes intensivere varmebølgjer som fører til meir varmestress. Det kan òg forsterke risikoen for flaum eller smittsame sjukdomsutbrot når kraftig regn oppstår etter tørkeperiodar (Ebi eit al., 2021; Vitja 27. september 2012. ^ Semenza eit al., 2012). Vatn er avgjerande for alle aspektar av livet. Vassmangel kan derfor skape kaskadeeffektar på tvers av sosiale og økonomiske systemer, noko som i siste instans påverkar levebrød, fysisk helse og mental helse og velvære. For bønder og sesongbaserte landbruksarbeidarar kan tørke føre til tap av inntekt og arbeidsarbeidsløyse og tvinga intern og grenseoverskridande migrasjon, noko som skapar mental naud (Stanke eit al., 2013; UNDRR, 2021). På grunn av den komplekse og brusande rolla vatn spelar på tvers av samfunnet og i ulike sektorar, kan tørke forårsaka langvarige helseeffektar gjennom til dømes endra levebrød. Tørke kan òg ramma område som ikkje er direkte utsett for tørke gjennom auka matvareprisar på importerte matvarer, som produksjonen leid av tørke.

Helseeffektar på grunn av mangel på drikkevatn

Redusert vassforsyning, gjennom begrensningar på volum eller tilgangstid, kan indusera dårleg handvask og hygienisk praksis, noko som kan føra til mage-tarmsjukdommar og hud- og augeinfeksjonar (Stanke eit al., 2013). Populasjonar som er avhengige av ei privat vassforsyning og folk som søkjer ei alternativ vassforsyning i periodar med vassmangel (til dømes frå privat vasssamling) er spesielt utsett. Kutt i offentleg vassforsyning, inkludert for bruk i vatning og matproduksjon, kan òg setje folk i fare for helseeffektar viss låg vasstilgjengelegheit fører til bruk av ubehandla vatn til vatning av avlingar, noko som aukar risikoen for matborne sjukdomsutbrot (Semenza eit al., 2012). Vidare er næringsmiddelindustrien òg i fare, då utilstrekkeleg vassforsyning kan føre til lågare hygieniske standardar og auka risiko for matborne sjukdommar (Bryan eit al., 2020).

Tørkeforhold kan føra til lågare fortynning av tungmetallar og organiske forureiningar, inkludert lækjemiddelrestar, i vassførekomstar. Som følgje av helserisiko oppstår direkte kontakt med badevatn eller drikkevatn som ikkje er spesielt behandla, eller indirekte via næringskjeda (Sonone eit al., 2020). Indirekte fører vassbevaring under tørke til mindre vatn for fortynning og høgare konsentrasjonar av forureinande stoff i avløpsvatn, noko som kan overvelde behandlingsmoglegheitene til avløpsvasssystemer og føre til negative verknader på vasskvaliteten (Chappelle eit al., 2019).

Vassborne sjukdommar

Tørke kan forringe vasskvaliteten ved å stimulere patogenvekst og auke konsentrasjonen av forureinande stoff i vasskilder. Europeiske land har vanlegvis ein godt regulert og kvalitetskontrollert offentleg vassforsyning, som for det meste forhindrar sjukdomsutbrot via levering av trygt drikkevatn. I badevatn oppstår mikrobiologiske helsetruslar i tørre periodar når patogenkonsentrasjonar (t.d. skadelege E. coli-bakteriar) i vatnet aukar på grunn av redusert vasstand og låge straumar, høgare vasstemperaturar, lågare oksygennivå, auka salt- og næringskonsentrasjonar og høgare patogenkonsentrasjonar i elveleie og nærliggande jord (Mosley, 2015; Coffey eit al., 2019 (engelsk). Ulike patogenar (inkludert virus, bakteriar og parasittar) kan forårsaka ulike vassborne sjukdommar som utløyser gastrointestinale symptomer eller hudinfeksjonar (EEA, 2020a). Låge straumar og høgare vasstemperaturar aukar lagdelinga i badevatn, dvs. separasjon av varmare og kjøligare vasslag, som favoriserer cyanobakterielle og

skadelege algeoppblomstringar (Mosley,

 2015; Coffey eit al., 2019 (engelsk). Cyanobakteriar (for det meste i ferskvatn) og algar (i marine farvatn) kan produsere giftstoff som er skadelege for menneske via hudkontakt, ved eit uhell inntatt forureina bading eller infisert drikkevatn eller sjømat. Desse patogenane kan forårsaka hud- og augeirritasjon, allergiliknande symptomer, gastrointestinale sjukdommar, lever- og nyreskade, nevrologiske lidingar og kreft (Melaram eit al., 2022; (Neves eit al., 2021) (engelsk).

Vektorborne sjukdommar

Tørke påverkar distribusjonen og overfloden av sjukdomsvektorar, som mygg og flått, noko som potensielt aukar risikoen for vektorborne sjukdommar. Færre konkurrentar og rovdyr, ingen egg spyling hendingar og meir organisk materiale i gjenverande stilleståande vatn i tørre periodar favorisere larveutvikling og mygg bestandar vekst (Stanke eit al., 2013; Chase og Knight (2003) Spesielt for West Nile virus (WNV), forårsaka vassmangel fuglar (reservoarvertar for WNV) og Culex mygg (vektorar for WNV) å klyngje seg rundt gjenverande vasskilder og menneskelege busetjingar, noko som kan forbetra overføringa av patogener og auka risikoen for West Nile feberutbrot blant menneske (Paz, 2019; Cotar eit al., 2016; Wang eit al., 2010; Shaman eit al., 2005 (engelsk).

Spesielt for West Nile virus (WNV), forårsaka vassmangel fuglar (reservoarvertar for WNV) og Culex mygg (vektorar for WNV) å klyngje seg rundt gjenverande vasskilder og menneskelege busetjingar, noko som kan forbetra overføringa av patogener og auka risikoen for West Nile feberutbrot blant menneske (Paz, 2019; Cotar eit al., 2016; Wang eit al., 2010; Shaman eit al., 2005 (engelsk).

Helseeffektar av skogbrannar og luftkvalitetsendringar

I fråvær av nedbør aukar konsentrasjonen av fine partiklar (PM_2,5 og PM₁₀₎i lufta og aukar risikoen for forverring av kroniske luftvegsproblemer, utvikling av luftvegsinfeksjonar og for tidleg dødsfall (EEA, 2023c). Røyk frå tørkerelaterte skogbrannar svekkar spesielt luftkvaliteten (hovudsakleg gjennom auka PM_2,5), inkludert på stader langt frå brannkilden. Brann og røyk forårsaka fysiske og psykiske helseeffektar, inkludert brannskadar, skadar eller død, varmerelaterte problemar, luftvegs- og kardiovaskulære sjukdommar, posttraumatisk stressliding, depresjon og søvnløyse (Xu eit al., 2020; Vitja 3. desember 2015. ^ Liu eit al., 2015).

Effektar på ernæring

Tørke kan redusere avlingane, noko som fører til lokal mangel på visse matvarer, noko som kan føra til høgare matvareprisar over heile Europa (Yusa eit al., 2015). Prisaukar og redusert mattilgjengelegheit, spesielt av næringsrik mat som frukt og grønnsaker, kan forårsaka mentalt stress og kosthaldsskift mot billigare og mindre sunne matvarer eller føra til måltidshopping, spesielt i låginntektsgrupper (UNDRR, 2021; ECIU, 2023, EØS, 2024 (engelsk). Underernæring aukar òg helsekostnadane og reduserer produktiviteten, noko som kan forårsaka helseproblem og føre til ein syklus av fattigdom (FN, 2021). Mest utsett for underernæring er personar med lågare sosioøkonomisk status, gravide kvinner og små barn.

Psykisk helse & amp; velvære

Tørke kan indusere både psykiske problemer (til dømes angst, kjenslemessig og psykologisk naud) og psykiske lidingar (til dømes depresjon, posttraumatisk stressliding, sjølvmordsstankar), spesielt for samfunn som er avhengige av vêrrelaterte praksis og er derfor sårbare for tørke som bønder og landlege samfunn (Yusa eit al., 2015). Dårlege psykiske helseutfall er for det meste forbunde med dei økonomiske konsekvensane av tørke. For bønder er tørkerelaterte økonomiske konsekvensar vanlegvis drive av avlingstap og husdyrsvikt, noko som fører til økonomiske begrensningar, arbeidsarbeidsløyse, tap av levebrød og ytterlegare stress, sosial isolasjon, angst, depresjon og sjølvmord (Vins eit al., 2015; Salvador eit al., 2023 (engelsk).

Observerte effektar

Vassmangel og tørke er stadig hyppigare og utbredt i EU (EØS, 2024). I 2019 vart 38 % av EUs folkesetnad ramma av vassmangel (EC, 2023). Tørkerelaterte konsekvensar vil sannsynlegvis bli verre i regionar med høgt press på vassressursar, til dømes Middelhavet.

Helseeffektar på grunn av mangel på drikkevatn

På grunn av Europas generelt godt regulerte offentlege vassforsyningssystemer er helsekonsekvensar som følgje av mangel på drikkevatn sjeldne. Likevel har drikkevassmangel vore meir utbreitt i Europa dei siste åra på grunn av alvorleg tørke. Til dømes, i 2022 og 2023 i Frankrike, og i 2023 og 2024 i Spania, møtte mange kommunar forstyrringar i drikkevassforsyninga. Ved å forsyne folkesetnaden med drikkevatn transportert av vasstankarar eller flaskevatn, vart gastrointestinale sjukdommar eller andre helseeffektar på grunn av vassmangel i stor grad forhindra. I Irland på den andre sida, ein lang tørr spell og tilhøyrande vassbruk restriksjonar i 2018 oppfordra til bruk av ubehandla vatn, forureina med E. coli bakteriar, for vatning av bladgrønsaker. Dette førte til eit av dei største matborne sjukdomsutbrota på grunn av toksinproduserande E. coli-bakteriar (STEC), som påverkar nesten 200 menneske rundt om i landet, med nokre som krev sjukehusinnlegging (Health Protection Surveillance Centre Ireland, 2023, personleg kommunikasjon).

Vassborne sjukdommar

Generelt forhindrar Europas drikkevassforsyning og overvåkingssystem av høg kvalitet for det meste smitteoverføring gjennom forureina drikkevatn. Likevel har drikkevatn frå private brønnar vore forbunde med utbrot av vassborne sjukdommar. Irland, til dømes, der anslagsvis 15 % av folkesetnaden brukar drikkevatn frå private grunnvassskilder, har den høgaste frekvensen av STEC-infeksjonar (ved toksinproduserande E. coli-bakteriar som forårsaka magesjukdom) i Europa per år (ECDC, 2023), derav dei fleste er forbunde med drikkevatn (Health Service Executive, 2021).

Tørkeforholda i 2015-2018 bidro til forhøgde konsentrasjonar av klorid og sulfat, tungmetaller, arsen og lækjemiddel som metoprolol og ibuprofen i elvane Elbe, Rhinen og Meuse (Wolff og van Vliet, 2021), noko som førte til auka helserisiko.

Vektorborne sjukdommar

I 2018 var auken av West Nile-virusinfeksjonar i Europa knytte til ein våt vår etterfølgd av tørke (Semenza og Paz, 2021; ECDC, 2018 (engelsk). Med skiftande klimatiske tilhøve dei siste tiåra har risikoen for overføring av West Nile-viruset auka jamt over heile Europa. Den relative auken i risiko for West Nile-virusutbrot i 2013-2022 samanlikna med 1951-1960 baseline var 256 %, med den høgaste relative risikoauken sett i Aust-Europa (516 %) og Sør-Europa (203 %) (EØS, 2022).

Helseeffektar av skogbrannar og luftkvalitetsendringar

Luftforureining frå fine partiklar var ansvarleg for 238000 for tidlege dødsfall i EU-27 i 2020 (EØS, 2023b). Medan konsentrasjonane av luftforurensande stoff generelt fell i EU (EØS, 2023b), bremsar langvarige tørre forhold og brannfellar denne nedgangen (CAMS, 2023). Skogbrannar forårsaka mange dødsfall og helseproblemar i Europa, spesielt i Middelhavsområdet. Ein studie av 27 europeiske land estimerte at det i 2005 og 2008 var høvesvis 1483 og 1080 for tidlege dødsfall som skyldast vegetasjonsbrannopphav PM_2,5, med større konsekvensar i Sør- og Aust-Europa (Kollanus eit al., 2017). I 2021 vart det estimert 376 for tidlege dødsfall i det austlege og sentrale Middelhavsbassenget på grunn av kortvarig eksponering for brannforårsaka endringar i ozon og PM_2,5 (Zhou og Knote, 2023). Mellom 1980 og 2022 var det òg 702 dødsfall direkte forårsaka av skogbrannar registrert i dei 32 EØS-medlemslanda. Populasjonar råka av brannfellar kan òg konsumere høgare mengder narkotika for å handsame søvn- og angstlidingar (Caamano-Isorna eit al., 2011).

Effektar på ernæring

Tørkeforholda reduserer tilgjengelegheita og overkomelegheita av fersk og sunn mat i EU (EØS, 2023a). Varmebølgja og tørken i Spania i 2022 førte til betydelege prisaukar på grunn av alvorlege avlingstap, til dømes nesten + 50 % for olivenolje (ECIU, 2023). Også i Spania auka prisane på tomater, brokkoli og appelsinar med 25 % til 35 % på grunn av tørkerelaterte avlingstap sommaren 2023 (Campbell, 2023). Lancet Countdown i Europa anslår at i 2021 forårsaka varme og tørre dagar moderat til alvorleg matusikkerheit for nesten 12 millionar menneske i 37 europeiske land, dvs. ein femtedel av dei nesten 60 millionar menneska som står overfor minst moderat matusikkerheit totalt. I 2021 pressa tørke 3,5 millionar flere menneske til matusikkerheit samanlikna med 1981-2010-gjennomsnittet, med større sannsyn blant låginntektsfamiliar (Dasgupta og Robinson, 2022; van Daalen eit al., 2024 (engelsk).

Psykisk helse & amp; velvære

Medan dei potensielle negative psykiske helseeffektane av tørke er kjende, kvantifiserer få studiar desse effektane. Bønder — og deira partnarar — har ein tendens til å ha betydeleg høgare førekomst av depresjon, angst og sjølvmord samanlikna med folkesetnaden generelt. I Frankrike er sjølvmordssraten til bønder nesten 40 % høgare enn den generelle folkesetnaden (Euractiv, 2022).

Forventa verknader

Helseeffektar på grunn av mangel på drikkevatn

Den noverande svært låge førekomsten av helseeffektar knytte til restriksjonar på offentleg vassforsyning på grunn av vassmangel, sjølv under store europeiske tørke, ser ut til å tyde på at helsemessige konsekvensar i framtida vil halde fram med å vere avgrensa.

Vassborne sjukdommar

Tørke forventast å halde fram med å redusere vassmengda og vasstraumen lokalt og mellombels, og dermed auke risikoen for vassborne sjukdommar i rekreasjonsvatn. Viss gode overvåkingsrutiner for både drikkevatn og badevatn oppretthaldast, kan konsekvensane for menneskes helse og velvære førebyggast og avgrensast. Risikoen for infeksjon kan imidlertid auke når vassbrukarar skiftar til alternative drikkevassskilder, som private brønnar eller hausta regnvatn på grunn av vassmangel og tilhøyrande begrensningar for vassbruk.

Vektorborne sjukdommar

Tørkeforhold kombinert med kreative vatn hausting teknikkar blant folkesetnaden utsett for tørke kan auka sannsynet for mygg larvar utvikling på grunn av ein auke i stilleståande vatn. Auka tørkeforhold, i kombinasjon med den klimainduserte endringa i rekkjeviddutviding av mygg, forventast å auke førekomsten av myggborne sjukdommar i visse regionar (Liu-Helmersson eit al., 2019). I motsetnad til dette vil den forventa auken i sommartørke i søreuropeiske land som for tida gjev eigna habitatar for tigermyggpopulasjonar (Aedesalbopictus),som Nord-Italia, skape mindre eigna forhold for myggen i framtida, og redusere overføringsrisikoen for sjukdommar som chikungunya eller dengue (Tjaden eit al., 2017).

Helseeffektar av skogbrannar og luftkvalitetsendringar

Dei negative helseeffektane av luftforurensande stoff i EU forventast å avta over tid, men tørkerelatert støv og brannsmog forventast å bremse denne prosessen. Tørke og temperaturaukar forventast å auke hyppigheita og intensiteten av skogbrannar og forlenga brannfaresesongen, spesielt i middelhavslanda, men òg i tempererte regionar i Europa (EEA, 2024). Flere menneske i Europa forventast å bli utsett for skogbrannar etter kvart som brannutsette område utvidast og utvidast til urbane område (EEA, 2020b).

Under klimaendringsscenariet med høge utslepp forventast ein betydeleg auke i dødsfall forårsaka av skogbrannar innan 2071-2100 (138 %); I gjennomsnitt er 57 liv i året anslått å gå tapt (Forzieri eit al., 2017).

Effektar på ernæring

Tørke i og utanfor Europa vil halde fram med å redusere avlingane. Dette kan føre til redusert mattilgang og -tilgjengelegheit i Europa, spesielt for hushaldningar med låg inntekt, noko som skapar ernæringsmessige risikoar og tilhøyrande helseeffektar (EEA, 2024).

Policy reaksjonar

Overordna politikk som adresserer tørkebereiskap, til dømes planlegging av tørkehandtering, vassressursforvalting og styring av vassbehov, kan ha positive implikasjonar for mange tørkerelaterte helseeffektar. Integrerte og proaktive tilnærmingar til risikohandtering av tørke forbetrar samfunnsbereiskapen og bidreg til betre førebygging og begrensning av helseeffektar, i staden for den tradisjonelle, kortsiktige og reaktive tilnærminga til tørkekriser. Verds meteorologiorganisasjons integrerte tørkehandteringsprogram består av tre pilarar: a) Overvåking av tørke og tidleg varsling, b) vurdering av sårbarheit og verknader, og c) beredskap, begrensning og respons på tørke (Salvador eit al., 2023), som kvar reduserer risikoen for tørkeverknader og dei relaterte helseverknadane. Også tilpasningsstrategiar med fokus på vasssyklusen kan styrke helsesektorens beredskap for tørkerelaterte verknader, til dømes handlingsplanar for varmehelse og betre overvåking og kontroll av klimasensitive sjukdommar.

Vasstilgjengelegheit og -kvalitet

Protokollen om vatn og helse er ein internasjonal juridisk bindande avtale for land i den felleseuropeiske regionen for å beskytte menneskes helse og velvære gjennom berekraftig vassforvalting og ved å førebyggje og kontrollere vassrelaterte sjukdommar. EUs strategi for tilpasning til klimaendringar omfattar forpliktingar om å «forbetre samordninga av temaplanar og andre ordningar som tildeling av vassressursar og vasstillatingar» og «bidra til å sikre ei stabil og sikker forsyning av drikkevatn ved å oppmuntre til at risikoane knytte til klimaendringar innarbeidast i risikoanalysar av vassforvaltinga». EU-direktivet om kvaliteten på vatn berekna på konsum, som erstattar drikkevassdirektivet, regulerer offentlege vassforsyningar, adresserer risiko knytte til vassrestriksjonar og deira verknader på vasskvaliteten, noko som krev ytterlegare overvåking under tørke. EUs rammedirektiv for vatn fokuserer på å sikre at forureinande konsentrasjonar i overflate- og grunnvatn held seg under nivåer som er usikre for menneskes helse og miljøet. Forordninga om minstekrav til gjenbruk av vatn har som mål å oppmuntre til og legge til rette for sikker gjenbruk av behandla avløpsvatn frå byområde for vatning i landbruket, som svar på vassmangel og forringing av vasskvaliteten, delvis på grunn av klimaendringar. EUs badevassdirektiv overvakar forureiningar som E. coli og Enterococci, samt cyanobakterier og algeoppblomstringar i rekreasjonsvatn. Berre 8 medlemsland har så langt utvikla tørkehandteringsplanar for nokre eller alle sine nedbørsfeltdistrikter (dvs. Kypros, Spania, Italia, Hellas, Tsjekkia, Nederland, Slovakia).

Andre helsetruslar knytte til tørke

For å førebyggje og beskytte menneske mot vektorborne sjukdommar, bør det installerast medvitskampanjar, teknisk rettleiing om hausting av regnvatn og operasjonelle overvåkingssystemer. Samla sett er ei omfattande og mangesidig tilnærming avgjerande for å takle dei ulike helseeffektane av tørke. For å løyse luftkvalitetsproblemer forårsaka av tørkerelaterte brannfellar, er arealplanlegging, regulering av aktivitetar i ubebygde land og tidleg varslingssystemer, til dømes EFFIS på EU-nivå og tekstmeldingar på nasjonalt nivå og lokalt nivå, avgjerande (ECHO, 2023).

For å redusere konsekvensane gjennom ernæring, kan tilpasning i landbrukssektoren, til dømes vasseffektive oppdrettsmetodar, bidra til å bli meir motstandsdyktig mot klimaekstremar, inkludert tørke. Insentiver for sunne og berekraftige matval vil òg redusere helsepåverknaden. For mental helse og velvære, medvit og treningsprogram, og samfunnsfokuserte tiltak for bønder, inkludert sjølvmordsførebygging, er nyttige (Yusa eit al., 2015).

Further informasjon

• Det europeiske tørkerisikoatlaset
• Kasusstudie om subsidiert tørkeforsikring for bønder i Austerrike
• Artiklar i ressurskatalogen

Referansar

• Bryan, K., eit al., 2020, «Helse- og velværeeffektane av tørke: vurdering av perspektiver for flere interessentar gjennom forteljingar frå Storbritannia, Climatic Change 163(4), s. 2073-2095. https://doi.org/10.1007/s10584-020-02916-x
• Caamano-Isorna, F., eit al., 2011, «Respiratory and mental health effects of wildfires: ein økologisk studie i galisiske kommunar (nordvestlege Spania)», Environmental Health 10(1), s. 48. https://doi.org/10.1186/1476-069X-10-48
• Campbell, H., 2023, «Frukt- og grønnsaksprisar høgare i Spania ettersom tørke påverkar avlingane», Mintec Comodity Price and Data Analysis. Tilgjengeleg på https://www.mintecglobal.com/top-stories/fruit-and-vegetaable-prices-higher-in-spain-as-drought-affects-yields (opna oktober 2023)
• CAMS, 2023, «Europas utslepp av skogbrannar om sommaren er det høgaste på 15 år», Copernicus Atmospheric Monitoring Service. Tilgjengeleg på https://atmosphere.copernicus.eu/europes-summer-wildfire-emissions-highest-15-years (opna november 2023)
• Chappelle, C., eit al., 2019, Administrere avløpsvatn i eit forandrande klima, Public Policy Institute of California. Tilgjengeleg på https://www.ppic.org/wp-content/uploads/managing-wastewater-in-a-changing-climate.pdf
• Chase, JM og Knight, TM, 2003, «Drought-induced mygg utbrot i våtmarker: Utbrot av mygg forårsaka av tørke i våtmarker», Ecology Letters 6(11), s. 1017-1024. https://doi.org/10.1046/j.1461-0248.2003.00533.x
• Coffey, R., eit al., 2019, «En gjennomgang av vasskvalitetsresponser på lufttemperatur og nedbørsendringar 2: Næringsstoff, Algal Blooms, Sediment, Patogens’, JAWRA Journal of the American Water Resources Association 55(4), s. 844-868. https://doi.org/10.1111/1752-1688.12711
• Cotar, A. I., eit al., 2016, «Transmission Dynamics of the West Nile Virus in Mosquito Vector Populations under the Influence of Weather Factors in the Donau Delta, Romania», EcoHealth 13(4), s. 796-807. https://doi.org/10.1007/s10393-016-1176-y
• Dasgupta, S. og Robinson, E. J. Z., 2022, «Attributing changes in food insecurity to a changing climate», Scientific Reports 12(1), s. 4709. https://doi.org/10.1038/s41598-022-08696-x
• Ebi, KL, eit al., 2021, «Extreme Weather and Climate Change: Population Health and Health System Implications», Årleg gjennomgang av folkehelsa 42, s. 293-315. https://doi.org/10.1146/annurev-publhealth-012420-105026
• EF, 2023, «Vannmangel og tørke. Førebygging og reduksjon av vassmangel og tørke i EU, Europakommisjonen, Generaldirektoratet for miljø. Tilgjengeleg på https://environment.ec.europa.eu/topics/water/water-scarcity-and-droughts_en (tilgjengeleg 6. september 2023)
• ECDC, 2018, «Epidemiologisk oppdatering: West Nile virus transfer season in Europe, 2018», Det europeiske senter for førebygging av og kontroll med sjukdommar. Tilgjengeleg på https://www.ecdc.europa.eu/en/news-events/epidemiological-update-west-nile-virus-transmission-season-europe-2018 (opna 29. november 2023)
• ECDC, 2023, «Surveillance Atlas of Infectious Diseases», Det europeiske senter for førebygging og kontroll av sjukdommar. Tilgjengeleg på https://atlas.ecdc.europa.eu/public/index.aspx (tilgjengeleg 28. november 2023)
• ECHO, 2023, Wildfires, European Civil Protection and Humanitarian Aid Operations (engelsk). Tilgjengeleg på https://civil-protection-humanitarian-aid.ec.europa.eu/what/civil-protection/wildfires_en (tilgjengeleg 5. september 2023
• ECIU, 2023, Klimapåverknader på britisk matimport. Spotlight på: Mediterranean, Energy & Climate Intelligence Unit (engelsk). Tilgjengeleg på https://eciu.net/analyse/rapportar/2023/climate-impacts-on-uk-food-import (opna november 2023)
• EEA, 2020a, Badevassforvalting i Europa: suksessar og utfordringar, Det europeiske miljøbyrået. Tilgjengeleg på https://data.europa.eu/doi/10.2800/782802 (opna november 2023)
• EEA, 2020b, Bytilpasning i Europa: korleis byar og tettstader reagerer på klimaendringar), Det europeiske miljøbyrået. Tilgjengeleg på https://www.eea.europa.eu/publications/urban-adaptation-in-europe (opna november 2023)
• EEA, 2022, Klimaendringane som ein trussel mot helse og velvære i Europa: fokus på varme og smittsame sjukdommar, Det europeiske miljøbyrået. Tilgjengeleg på https://www.eea.europa.eu/publications/climate-change-impacts-onhealth (opna november 2023)
• EEA, 2023a, Tørkens innverknad på økosystema i Europa, Det europeiske miljøbyrået. Tilgjengeleg på https://www.eea.europa.eu/ims/drought-impact-on-ecosystems-in-europe (opna november 2023)
• EEA, 2023b, Europas luftkvalitetsstatus 2023, Det europeiske miljøbyrået. Tilgjengeleg på https://www.eea.europa.eu/publications/europes-air-quality-status-2023 (opna november 2023)
• EEA, 2023c, «For tidleg dødsfall som følgje av eksponering for fine partiklar i Europa», Det europeiske miljøbyrå. Tilgjengeleg på https://www.eea.europa.eu/en/analyse/indikatorar/health-impacts-of-exposure-to (opna 14. desember 2023)
• EEA, 2024, Det europeiske miljøbyrået. Tilgjengeleg på https://www.eea.europa.eu/publications/european-climate-risk-assessment (opna mars 2024)
• Euractiv, 2022, «Agrifood Special CAPitals Brief: Psykisk helse i landbruket», Euractive. Tilgjengeleg på https://www.euractiv.com/section/agriculture-food/news/agrifood-special-capitals-brief-mental-health-in-farming/ (opna november 2023)
• Forzieri, G., eit al., 2017, «Aukande risiko over tid for vêrrelaterte farar for den europeiske folkesetnaden: ein datadriven prognostisk studie», The Lancet Planetary Health 1(5), s. e200-e208. https://doi.org/10.1016/S2542-5196(17)30082-7
• Health Service Executive, 2021, «Public Consultation on Climate Action Plan 2021». Tilgjengeleg på https://www.hse.ie/eng/services/list/5/publichealth/publichealthdepts/env/climate-action-plan.pdf (opna november 2023)
• Kollanus, V., eit al., 2017, «Mortalitet på grunn av vegetasjonens brannopphav PM2.5-eksponering i Europa — Vurdering for åra 2005 og 2008», Environmental Health Perspectives 125(1), s. 30-37. https://doi.org/10.1289/EHP194
• Liu, JC, eit al., 2015, «A systematic review of the physical health impact from non-occupational exposure to wildfire smoke», Environmental Research 136, s. 120-132. https://doi.org/10.1016/j.envres.2014.10.015
• Liu-Helmersson, J., eit al., 2019, «Climate change may enable Aedes aegypti infestation in major European cities by 2100», Environmental Research 172, s. 693-699. https://doi.org/10.1016/j.envres.2019.02.026
• Melaram, R., eit al., 2022, «Microcystin Contamination and Toxicity: Implikasjonar for landbruk og folkehelse», toksinar 14(5), s. 350. https://doi.org/10.3390/toksiner14050350
• Mosley, LM, 2015, «Grove verknader på vasskvaliteten i ferskvasssystemer, gjennomgang og integrasjon», Earth-Science Reviews 140, s. 203-214. https://doi.org/10.1016/j.earscirev.2014.11.010
• Neves, R. A. F., eit al., 2021, «Skadelege algeoppblomstringar og skaldyr i det marine miljø: ei oversikt over dei viktigaste blautdyrresponsane, toksindynamikken og risikoane for menneskes helse», Environmental Science and Pollution Research 28(40), s. 55846-55868. https://doi.org/10.1007/s11356-021-16256-5
• Paz, S., 2019, «Effekter av klimaendringar på vektorborne sjukdommar: eit oppdatert fokus på West Nile-virus hjå menneske», Emerging Topics in Life Sciences 3(2), s. 143-152. https://doi.org/10.1042/ETLS20180124
• Salvador, C., eit al., 2023, «Public Health Implications of Drought in a Climate Change Context: Ein kritisk gjennomgang», Årleg gjennomgang av folkehelsa 44(1), s. 213-232. https://doi.org/10.1146/annurev-publhealth-071421-051636
• Semenza, JC, eit al., 2012, «Climate Change Impact Assessment of Food- and Waterborne Diseases», Critical Reviews in Environmental Science and Technology 42(8), s. 857-890. https://doi.org/10.1080/10643389.2010.534706
• Semenza, J. C. og Paz, S., 2021, «Klimaendringar og infeksjonssjukdommar i Europa: Verknad, projeksjon og tilpasning» Lancet Regional Health — Europe 9, s. 100230. https://doi.org/10.1016/j.lanepe.2021.100230
• Shaman, J., eit al., 2005, «Drought-Induced Amplification and Epidemic Transmission of West Nile Virus in Southern Florida», Journal of Medical Entomology 42(2), s. 134-141. https://doi.org/10.1093/jmedent/42.2.134
• Sonone, S., eit al., 2020, «Water Contamination by Heavy Metals and their Toxic Effect on Aquaculture and Human Health through Food Chain», Letters in Applied NanoBioScience 10(2), s. 2148-2166. https://doi.org/10.33263/LIANBS102.21482166
• Stanke, C., eit al., 2013, «Helseeffektar av tørke: A Systematic Review of the Evidence», PLoS Currents. https://doi.org/10.1371/currents.dis.7a2cee9e980f91ad7697b570bcc4b004
• Tjaden, NB, eit al., 2017, «Modelling the effects of global climate change on Chikungunya transmission in the 21st century», Scientific Reports 7(1), s. 3813. https://doi.org/10.1038/s41598-017-03566-3
• UNDRR, 2021, Special Report on Drought 2021, Global Assessment Report on Disaster Risk Reduction (GAR), FNs kontor for reduksjon av katastroferisiko, Genève. Tilgjengeleg på http://www.undrr.org/publication/gar-special-report-drought-2021 (opna desember 2023)
• FN, 2021, Protokollen om vatn og helse Kjøretiltak på vatn, sanitær, hygiene og helse, FNs økonomiske kommisjon for Europa (UNECE) og WHOs regionale kontor for Europa, New York. Tilgjengeleg på https://unece.org/sites/default/files/2022-01/ProtocolBrochure_E_ECE_MP.WH_21_WEB.pdf (opna november 2023)
• Van Daalen, eit al., 2024, The 2024 Europe Report av Lancet Countdown on Health and Climate Change: eineståande oppvarming krev eineståande handling, Lancet Public Health. https://doi.org/10.1016/S2468-2667(24)00055-0
• Vins, H., eit al., 2015, «The Mental Health Outcomes of Drought: A Systematic Review and Causal Process Diagram», International Journal of Environmental Research and Public Health 12(10), s. 13251-13275. https://doi.org/10.3390/ijerph121013251
• Wang, G., eit al., 2010, «Tørt vêr induserer utbrot av West Nile-virusinfeksjonar hjå menneske», BMC Infeksjonssjukdommar 10(1), s. 38. https://doi.org/10.1186/1471-2334-10-38
• Wolff, E. og van Vliet, M. T. H., 2021, «Impact of the 2018 Tørke on Pharmaceutical Concentrations and General Water Quality of the Rhine and Meuse Rivers», Science of The Total Environment 778, s. 146182. https://doi.org/10.1016/j.scitotenv.2021.146182
• Xu, R., eit al., 2020, «Wildfires, Global Climate Change, and Human Health.», The New England Journal of Medicine 383(22), s. 2173-2181. https://doi.org/10.1056/nejmsr2028985
• Yusa, A., eit al., 2015, «Climate Change, Drought and Human Health in Canada», International Journal of Environmental Research and Public Health 12(7), s. 8359-8412. https://doi.org/10.3390/ijerph120708359
• Zhou, B. og Knote, C., 2023, «Eit anslag over overdøyelegheit som følgje av luftforureining forårsaka av skogbrannar i det austlege og sentrale Middelhavsbassenget i 2021», Natural Hazards and Earth System Sciences Discussions, s. 1-44. https://doi.org/10.5194/nhess-2023-111