eea flag

Dødsfall knytte til oversvømmingar (1980-2023)

Kilde: Data av RiskLayer GmBH. Datasettet er utarbeidd og gjort tilgjengeleg under tenestenivåavtalen EEA — European Commission (RTD) om “Mainstreaming GEOSS Data Sharing and Management Principles in support of Europe’s Environment”. Sjå metadataa her.

Helsespørsmål

Oversvømmelse kan påverke både fysisk og psykisk helse. Under flaumen inkluderer direkte fysiske helseeffektar drukning, skadar forårsaka av kontakt med gjenstandar i flaumvatn, hypotermi og elektriske skadar. Ifølgje CATDAT-data frå RiskLayer GmMH gjekk 5688 liv tapt i samband med flaum i EØS-32-land mellom 1980 og 2023.

Overløp av kloakk forårsaka av flaum aukar risikoen for smittsame sjukdommar, spesielt hos barn (EØS, 2020). Flaum aukar risikoen for virusinfeksjonar som norovirus, hepatitt A og rotavirus; infeksjonar forårsaka av parasittar Cryptosporidium spp.og Giardia (i mindre grad); og bakterielle infeksjonar på grunn av Campylobacter spp.. patogen E. coli, Salmonella enterica og i mindre grad Shigella spp. (ECDC, 2021).

Stagnerande vatn som står att etter flaum (til dømes i kjellarar, hagar, parkar, landbruksområde) kan skape eigna stader for myggavl, noko som aukar risikoen for myggborne sjukdommar. Vidare kan risikoen for hjarteinfarkt, luftvegsproblemer og dårlege graviditetsutfall auka (ECDC, 2021; Paterson eit al., 2018 (engelsk).

Indirekte effektar av flaumhendingar, både under og etter flaum, inkluderer helseproblemar forårsaka av forstyrringar i medisinsk behandling; fysisk arbeidsbelastning i samband med opprydding og gjenoppbygging, mangel på medisinsk hjelp, elektrisitet eller reint vatn; og problemer med forsyningskjeder av mat, elektrisitet eller sanitære tilhøve (Paterson eit al., 2018). Flaumvatn kan forårsaka skade på eigedom, noko som kan føra til forskyving og overbefolkning. Bur i bustader som er råka av flaum kan føre til lunge- og systemiske soppinfeksjonar (t.d. frå luftborne og støvborne Aspergillus)og mykotoksineksponering.

Flaum kan òg føre til tap av sysselsetting, mangel på tilgang til barnepass og skuletenester, og auka vald i heimen (Mason eit al., 2021). Opptil 75 % av dei som er ramma av flaum, lid av psykiske helseproblemar: traum, psykisk liding på kort sikt til posttraumatisk stressliding (PTSD), angst, søvnløyse, psykose og depresjon (Munro eit al., 2017; Verdshelseorganisasjonen (WHO) Regional Office for Europe (2013).

Populasjonar som er spesielt utsett for skadeverknader av flaum inkluderer eldre, barn, personar med kroniske sjukdommar eller fysiske funksjonsnedsetjingar og gravide kvinner (WHO Regional Office for Europe, 2017). Folk innkvartert i mellombelse husly er meir tilbøyelege til å skaffe seg helseproblemar på grunn av det større sannsynet for eksponering for smittsame sjukdomspatogenar i felles innkvartering og forstyrring av deira vanlege helsetenester. Naud- og ambulansepersonell har høgare risiko for vassborne sjukdommar på grunn av forhøgd yrkeseksponering, då dei kjem i kontakt med forureina flaumvatn, rusk og gjørme (ECDC, 2021).

Observerte effektar

Ifølgje JRC er 172000 menneske i Europa (EU-27 + Storbritannia) for tida utsett for elveflom på årsbasis (Dottori eit al., 2020) og 100000 er utsett for kystflom (Vousdoukas eit al., 2020). Ein tiandedel av Europas urbane folkesetnad bur for tida i område som kan vere utsett for flaum (EEA, 2020). Meir enn ein tredel av den europeiske folkesetnaden bur i kystregionar (EØS, 2021c).

I perioden 1980-2022 har flaumhendingar resultert i 5582 dødsfall i EØS-landa. Ifølgje Paprotny eit al. (2018), flaumtrender mellom 1870 og 2016 viser ein jamn auke i årleg oversvømma område og få råka personar. Talet på omkomne har imidlertid gått ned i denne perioden, noko som tyder på auka beredskap i beredskaps- og helsevesena. Likevel var sommarflaumen i 2021 i Sentral- og Vest-Europa med minst 212 dokumenterte dødsfall den dødelegaste vêrrelaterte flaumen i Europa på meir enn 50 år (ECDC, 2021).

Forventa verknader

Risikoen for flaum under det endra klimaet vil truleg auke for mange regionar over heile Europa. Prognosar under både høg- og middels utsleppsscenari viser høg tillit til ekstrem nedbørsauke i dei nordlege, sentrale og austlege europeiske regionane og i alpinområdet, medan prognosane for Sør-Europa er meir blanda (IPCC, 2021; EØS, 2021b).

Under det endra klimaet, ved slutten av århundret, forventast få menneske utsett for årleg elvflom i Europa å vere 252000 under 1,5 °C global oppvarmingsscenario; 338000 under 2 °C-scenariet, og 484000 — meir enn tre gonger dagens tal — under 3 °C-scenariet. Men med tilpasningstiltak kan populasjonen som eksponerast avgrensast til 100000 eller mindre under alle globale oppvarmingsscenari (Dottori eit al., 2020).

Det relative havnivået i Europas havområde vil halde fram med å stige gjennom heile dette århundret under alle utsleppsscenari, og drive hyppigare kystflaumar langs dei fleste europeiske kystlinjer (EØS, 2021c). Opptil 2,2 millionar menneske forventast å bli utsett for kystflaum innan 2100 under eit høgt utsleppsscenario og 1,4 millionar under eit moderat reduksjonsscenario, i fråvær av ytterlegare tilpasningstiltak. Med tilpasningstiltak forventast desse tala å bli redusert til høvesvis 0,8 millionar og 0,6 millionar (Vousdoukas eit al., 2020).

Den europeiske aldrande folkesetnaden, som lid av kroniske sjukdommar og sosial isolasjon, er stadig meir utsett for både fysiske og psykiske helseproblemar forbunde med flaum. Aukande urbanisering, som involverer framleis utvikling av flaumsletter og auka overflateforsegling i byar, vil òg truleg bidra til auka eksponering av europearar for flaum.

Policy reaksjonar

Tiltak for å beskytte folkesetnadens helse mot flaum kan delast inn i dei som er relevante for førebygging, beredskap, respons og gjenoppretting (WHOs regionale kontor for Europa, 2017). Langsiktig førebygging inkluderer mellom anna identifisering av flaumrisikoområde, flaumsensitiv byplanlegging med fokus på urban grøngjering og permeabilitet av overflater. Andre flaumførebyggande tiltak inkluderer flytting av menneskelege aktivitetar vekk frå flaumsletter; oppgradering av kloakkanlegg, og bruk av flaumsikringsinfrastruktur som diker eller demningar (EEA, 2020). Døme på beredskaps- og responstiltak er robuste vassforsynings- og sanitærsystemer. flaumsikre bygningar, tilgjengelegheita av evakueringssenter; å ha ein beredskapsplan for flaumhelse på plass. Dette inkluderer beredskapsplanar for helsefasilitetar, slik at dei kan halde fram med å fungere med omsyn til arbeidsorganisasjon, pasientbehandling, forsyningsstyring, vatn og sanitære tilhøve (WHOs regionale kontor for Europa, 2017).

På europeisk plan kan effektiv bruk av systemar for tidleg varsling, til dømes European Flood Awareness System (EFAS), ein del av Copernicus Emergency Management Service (CEMS), redusere verknaden av flaum. EU RescEU-programmet tilbyr samarbeidsstøtte til land i tilfelle katastrofar (til dømes kritisk flaum) ved å beskytte borgarar og styring av risiko.

Recovery tiltak inkluderer psykisk helse ettervern, bestemmelser for sårbare menneske, unngå elektriske farar under utvinning og reingjering, og epidemiologisk/hygienisk/sanitær overvåking.

Further informasjon

Referansar

Language preference detected

Do you want to see the page translated into ?

Exclusion of liability
This translation is generated by eTranslation, a machine translation tool provided by the European Commission.