eea flag

Menneskelege busetjingar i fare for permafrost tinar innan 2060

Kilde: Ramage eit al., 2021

Kartetviser noverande (2017) busetjingar på permafrost (i) truga av permafrost tining der folk vil måtte tilpasse seg endringar knytte til permafrost tap av 2060 (brune prikkar), og (ii) dei som vil halde fram med å vere permafrost busetjingar i 2060 (grøne prikkar). Av alle europeiske permafrostbusettingar vil berre 2 busetjingar i Noreg og mindre enn halvparten av dei noverande busetjingane på Grønland framleis vere lokalisert på permafrost innan 2060.

Helsespørsmål

Permafrost er det heilårsfrosne laget av jord og stein som dekkjer ein fjerdedel av jordas nordlege halvkule. Det er dekt av eit «aktivt lag» av jord som tinar og frys sesongmessig, kan støtte plantevekst, og samstundes fungerer som insolasjon som held permafrosttemperaturen under 0 °C. I Europa finst permafrost i polarområda i det høge arktiske Svalbard og i nordlege delar av dei nordiske landa, samt i dei høge fjella i Norden og Alpane. Global oppvarming fører til at permafrost tinar, noko som kan påverke menneskes helse negativt via flere vegar, inkludert vasskvalitet, fysiske farar, infrastrukturskadar, farleg avfallsutslepp, landbruk, mattryggleik og sikkerheit og eksponering for patogenar.

Vasskvalitet

Permafrosttining frigjer grunnvatn frå frosen jord, endrar hydrologiske vegar, skapar meir avrenning og påverkar grunnvassoppladningsprosessane. Permafrost tinar òg naturleg lagra sporstoff (inkludert kvikksølv) og store ion i vassvegar (Colombo eit al., 2018; Vitja 27. september 2018. ^ Lamontagne-Hallé eit al., 2018). Dette forverrar drikkevasskvaliteten, som viss konsumert i store mengder, kan føre til utviklings-, immun- og reproduktive lidingar, nevrotoksisitet, kreft og andre helseeffektar (WHO, 2022).

Fysiske farar, infrastrukturskadar og utslepp av farleg avfall

Nedbrytning av permafrost og tining kan forårsaka rørsle av frosen rusk og jordskred, noko som utgjer ein direkte trussel mot menneske. Det reduserer òg stabiliteten til infrastruktur (inkludert bygningar, vegar, jarnbanelinjer), noko som kan føra til redusert tilgang til viktige tenester for allereie avsidesliggjande samfunn. Dette kan alvorleg påverke levebrødet til lokalsamfunn, noko som fører til mentale (Bell eit al., 2010) og fysiske helseeffektar, inkludert skadar og dødsfall (IPCC, 2022). Permafrosttining kan òg destabilisere industriområde (inkludert infrastruktur for avfallslagring og avfallshandtering) og forårsaka skade på deponier, borestader, lagertankar og røyrleidningar, og dermed utgjere helsetruslar for menneske. Farlege stoff, inkludert kjemisk og radioaktivt avfall, som tidlegare er lagra i permafrost, kan òg sleppast ut (Langer eit al., 2023). Kontakt med desse farlege materiala kan føra til ei rekkje helserisikoar, inkludert strålingssjukdom, kreft og fysiologiske funksjonsnedsetjingar (Miner eit al., 2021).

Landbruk, mattryggleik og sikkerheit

Endringar i permafrost påverkar landbruk og reindrift, noko som direkte påverkar levebrødet til lokalsamfunn som er avhengige av desse praksisane, noko som fører til høge stressnivå og dårleg psykisk helse, samt dårleg fysisk helse frå redusert vass- og mattilgjengelegheit (Jungsberg eit al., 2022). Permafrosttining kan òg føra til matforureining og tilhøyrande matborne sjukdommar i lokalsamfunn på grunn av lågare effektivitet av permafrost for naturleg matkjøling (Parkinson og Evengård, 2009).

Kvikksølv frigjort av permafrosttining kan òg utgjere helserisiko via næringskjeda då det svært potente nevrotoksinmetylkvikksølv akkumulerast i fisk og artiske pattedyr som selar (WHO, 2017). Menneske som bur i Artic er spesielt utsett for kvikksølvforgifting og tilhøyrande utviklings- og nevrologiske sjukdommar (som Minamata-sjukdomen) som fisk og artiske pattedyr utgjer ein stor del av kosthaldet (Nedkvitne eit al., 2021).

Auka eksponering for patogenar

tining av permafrost kan òg føre til auka eksponering for patogenar, både direkte gjennom frigjering av patogenar som tidlegare er frose i permafrost (Miner eit al., 2021), og indirekte gjennom forbetra forhold for sjukdomsoverføring (t.d. Næringsrikt vatn på grunn av tining permafrost aukar patogen virulens i fisk og aukar risikoen for matborne sjukdommar (Wu eit al., 2022; Wedekind eit al., 2010 (engelsk). Spesielt varme år har vore forbunde med auka risiko for utslepp av tidlegare frosne miltbrannbakteriar og miltbrannutbrot, ein alvorleg trussel mot både menneskes helse og husdyr (dvs. deira inntektsskilde) av arktiske gjetarsamfunn (Stella eit al., 2020).

Observerte effektar

Temperaturane i permafrosten har auka i dei fleste område sidan tidleg på 1980-talet på grunn av auka lufttemperatur og endringar i snødekket (IPCC, 2022). Utbrei permafrostnedbrytning er observert i den sørlege delen av Arktis, spesielt i Norden. Likevel manglar det ei systematisk europeisk vurdering av konsekvensane av permafrosttining for menneske i Europa, og i staden for det meste sporadiske prov. I den høge arktiske regionen i Europa påverkar permafrost tining hovudsakleg menneskes helse gjennom samfunns- og levebrødseffektar, via fysiske og mentale verknader av kompromittert vasskvalitet, patogeneksponering, truslar mot mattryggleik og sikkerheit og infrastrukturell skade, men avgrensa registrerte prov på desse konsekvensane eksisterer. I høgtliggande område i Norden og Alpane er observerte helseeffektar av permafrostopptining hovudsakleg knytte til infrastrukturskadar, inkludert skredforsvarsstrukturar og steinfall (Fischer eit al., 2012; Ravanel eit al., 2017) då dei råka områda ofte er rekreasjonssoner i staden for samfunnsbusettingar. I juli 2022 førte permafrosten i det høge fjellet til at Marmolada-breen i dei nordlege italienske Alpane kollapsa, 11 menneske omkom og 8 vart skadat (Bondesan og Francese, 2023).

Forventa verknader

På grunn av global oppvarming er det sannsynleg at rundt 70-75 % av menneske og infrastruktur i permafrostområdet vil bli påverka av nær overflate permafrost tining av 2050 (Hjort eit al., 2018). Kvantitative vurderingar av framtidige permafrostopptiningseffektar er sjeldne, men studiar som eksisterer nemner verknader som endra elvestraumningsbanar og avrenning (Rogger eit al., 2017), steinfall i fjellområde (Mourey og Ravanel, 2017), vasskvalitetsforringing frå industriell forureining (Langer eit al., 2023), og auka kvikksølvutslepp frå permafrost på den nordlege halvkule, dvs. verdens største kvikksølvreservoar (Schuster eit al., 2018). Opptining av permafrost forventast òg å forverre sjukdomsutbrot, som vil påverke menneskes og dyrs helse og levebrød og trivsel for populasjonar i Europas nordlege område (Stella eit al., 2020).

Policy reaksjonar

Noverande politiske svar i EU tek for det meste opp permafrostens tiningfenomen i staden for dens helseeffektar spesifikt. Forpliktingar til å avgrense tining av permafrost og dens miljømessige, klimatiske og sosiale konsekvensar er inkludert i EUs Green Deal og gjennom EUs arktiske politikk. Det EU-finansierte NUNATARYUK-prosjektet adresserer desse forpliktelsene ved å undersøke korleis tining av permafrost på land, langs kysten og under havet endrar det globale klimaet og livet for menneske i Arktis. For å effektivt handtere helseeffektane av tining av permafrost på EU- eller nasjonalt nivå med tilpasningstiltak, vil det vere verdifullt å skaffe seg meir (kvantitative) kunnskap om utsette samfunn og deira eksponeringsvegar for tining av permafrost.

Further informasjon

Referansar

Language preference detected

Do you want to see the page translated into ?

Exclusion of liability
This translation is generated by eTranslation, a machine translation tool provided by the European Commission.