Whos regionale kontor for Europas aktivitetar innan klimaendringar og helse

Visjon og politisk engasjement

Verdshelseorganisasjonens regionale kontor for Europa (WHO/Europa) er eit av seks regionale kontorar i Verdshelseorganisasjonen, og betenar dei 53 medlemslanda i WHOs europeiske region. I denne kapasiteten arbeider WHO/Europa for å identifisere politiske alternativar for å førebyggje, førebu seg på og reagere på helseeffektar av klimaendringar. Den støttar medlemsstatane i å velje ut og gjennomføre dei mest hensiktsmessige strategiar, retningslinjer og tiltak. Who/Europa samarbeider med ei rekkje folkehelseaktørar i regionen for å sikre samordna tiltak for å utvikle og implementere effektiv helsepolitikk og styrke helsesystema.

Who set helse i hjartet av klimaendringsagendaen

Sidan 1990-talet har WHO/Europa teke til orde for tiltak mot klimarelaterte helserisikoar, mellom anna gjennom den europeiske miljø- og helseprosessen (EHP). På den 26. klimakonferansen i Dei sameinte nasjonane (FN) (COP26), for første gong i historia til FNs rammekonvensjon om klimaendring, vart det fremja eit eige «helseprogram»for å støtte utviklinga av klimarobuste, lågkarbonbaserte og berekraftige helsesystemer. Denne milepælen vart etterfølgd av den aller første «helsedagen» og godkjenninga av COP28-erklæringa om klima og helse, og etableringa av Baku COP Presidencies Continuity Coalition for Climate and Health på COP29. Byggje på desse landemerka, World Health Assembly (WHA) resolusjon om klimaendringar og helse krev sterkare helsesektoren engasjement i klimatiltak, erkjenner det presserande behovet for både tilpasning og avbøtande tiltak. Klimaendringane har òg vorte anerkjend som ein av dei seks strategiske prioriteringane i den globale helseagendaen som er avtalt av WHO-medlemslanda for 2024-2028 under det 14.^generelle arbeidsprogrammet.

På regionalt nivå, Det europeiske arbeidsprogrammet 2020-2025: United Action for Better Health beskriv ein visjon for korleis WHO/Europa kan støtte nasjonale helsestyresmakter for å møte innbyggjaranes forventingar om å trivast i sunne samfunn, der folkehelsetiltak og hensiktsmessig offentleg politikk, inkludert tiltak for å redusere og tilpasse klimaendringar, sikrar betre liv og velvære. I 2023 erklærte WHO/Europa klimakrisa og ekstremvær som ei folkehelsekrise for første gong, og det andre europeiske arbeidsprogrammet 2026-2030 (EPW2), som for tida er under utvikling, vil inkludere klimaendringar og helse som ein av sine viktigaste pilarar. EPW2 vil fremje motstandskraft og helsetryggleik, drive tilpasnings- og reduksjonstiltak som gagnar helsa, og styrke kapasiteten til helsesystema i regionen til å bli klimarobuste, lågkarbon og berekraftige, med inkluderande løysingar for sårbare folkesetnadar.

Budapest-erklæringa: akselererande tiltak for sunnare menneske, ein blømande planet og ei berekraftig framtid

Den sjuande ministerkonferansen om miljø og helse, som vart halden i Budapest i juli 2023, var eit landemerke i å setja den regionale miljø- og helseagendaen. Helse- og miljøministrane i landa i WHOs europeiske region vedtok Budapest-erklæringa, som beskriv politiske forpliktingar og tiltak for å takle helserisikoen som følgje av den tredobbelte krisa av klimaendringar, miljøforureining og tap av biologisk mangfald, inkludert i samanheng med utvinninga frå COVID-19. Erklæringa prioriterer presserande, vidtrekkande tiltak på helseutfordringane i denne trippelkrisa og har som mål å akselerere den rettferdige overgangen til spenstige, sunne, rettferdige og berekraftige samfunn.

Ved å vedta Budapest-erklæringa har landa forplikta seg til å takle forureining og klimaendringar, sikre tilgang til trygt vatn, sanitære tilhøve og hygiene og andre viktige tenester for alle, integrere omsynet til natur og biologisk mangfald i politikken og fremje eit reint, trygt og sunt bygde miljø. Erklæringa støttar flere viktige tiltak innanfor den europeiske unions (EU) politiske kontekst, inkludert European Green Deal, EUs tilpasningsstrategi, EUs globale helsestrategi og EUs forordning om alvorlege grenseoverskridande helsetruslar.

Erklæringa angir forpliktingar for helsesystemer og fremjar helsesektorens engasjement i klimaendringar, noko som gjer saka for helse som eit sentralt argument for klimapolitikk. Når det gjeld tilpasningspolitikk, er ei sentral forpliktalse å utvikle, oppdatera og implementere nasjonale helsetilpasningsplanar, anten som frittståande dokumenter eller som ein del av eit breiare nasjonalt tilpasningsplanleggingsarbeid. Den andre utgåva av avisa Zero angrar: Oppskalering av tiltak mot klimaendringar og tilpasning for helse i WHOs europeiske region,lansert på ministerkonferansen, gjev eit omfattande bakteppe og støttar vedtakinga og gjennomføringa av forpliktelsene om klimaendringar og helse som er nedfelt i erklæringa gjennom ein portefølje av spørsmål på høgt nivå og konkrete gjennomføringstiltak.

«Veikartet for sunnare menneske, ein blømande planet og ei berekraftig framtid 2023–2030» er ein integrert del av erklæringa og skisserer ei rekkje tiltak for å framskynde dei nødvendige overgangane. For å akselerere implementeringa av forpliktelsene er EHP-partnarskapa etablert som ein ny handlingsorientert mekanisme. Desse partnarskapa tek sikte på å bringe saman land og partnarar med ei felles interesse i eit bestemt temaområde for å samarbeide om felles aktivitetar. Partnership for Health Sector Climate Action gjev eit regionalt fellesskap av praksis for å lette deling av tilnærmingar og erfaringar på tvers av land, og for å fremje gjensidig læring og nettverk som land kartlegge vegar og løysingar for å utvikle klimarobuste, lågkarbon og miljømessig berekraftige helsesystemer.

Arbeidsgruppe for helse i klimaspørsmål

Arbeidsgruppa for helse i klimaendringar (HIC) vart etablert i 2012 under mandat av European Environment and Health Task Force (EHTF), på anmodning frå medlemslanda i WHOs europeiske region, for å styre dagsordenen for å beskytte helse mot skadeverknader av klimaendringar. EHTF fungerer som det leiande internasjonale organet for implementering og overvåking av EHP, spesielt med fokus på forpliktelsene som er skissert i ministererklæringane om miljø og helse.

HIC-arbeidsgruppa, som består av nominerte representantar for medlemsstatar og partnarar, legg til rette for dialog og samarbeid mellom land i WHOs europeiske region og andre interessentar. Det fremjar og talsmenn for integrering av helseomsyn i nasjonale klimatiltak og tilpasningspolitikkar, og fungerer som ein katalysator for å fremje, gjennomføre og overvaka Budapest-erklæringas forpliktingar om klimaendringar og helse på internasjonalt, nasjonalt og subnasjonalt nivå. Arbeidsgruppa gjev ei plattform for å dele erfaringar og innovasjonar, fremje verktøy, formidle prov og demonstrere god praksis for klimaendringar og helse, og fremje partnarskap mellom land og interessentar.

Utvikling av kunnskap og bevis

Who/Europa er ein viktig kunnskapsutviklar innan klima og helse. I 2018 publiserte WHO/Europa ein rapport, Public Health and Climate Change Adaptation Policy in the European Union, som analyserer utviklinga i helsepolitikken for klimatilpasning i EU-land og samlar eit utval av case-studiar av god praksis.

Ettersom WHOs europeiske region er den raskast oppvarmande regionen i verden, har WHO/Europa publisert viktige dokumenter for å støtte medlemslanda med oppdatert informasjon og rettleiing om varme og helse, inkludert gjennomgangen: Varme og helse i WHOs europeiske region: ajourført dokumentasjon for effektiv førebygging. Med økonomisk støtte frå EU-kommisjonen utviklar WHO/Europa ei oppdatert, andre utgåve av rettleiinga om handlingsplanar for varmehelse (HHAP). Denne utgåva har som mål å støtte beslutningstakarar og utøvarar i helsesektoren og utover i å utvikle koordinerte, omfattande HHAPs. Sjølv om retningslinjene primært er retta mot medlemslanda i WHOs europeiske region, forventast dei å vere av internasjonal relevans.

Oversymjingar er den hyppigaste naturkatastrofen i WHOs europeiske region, med ein tiandedel av den urbane folkesetnaden som bur i flaumutsette område. For å handtere dei helsemessige konsekvensane av flaum, har WHO/Europa utvikla rettleiing, inkludert publikasjonane Flooding: Handtering av helserisiko i WHOs europeiske region og flaum og helse: Faktaark for helsepersonell. Ei dedikert nettside gjev ein one-stop-shop for WHO ressursar på flaum. Under UNECE-WHO/Europa-protokollen om vatn og helse går føre seg det arbeid for å styrkje klimamotstandsdyktigheita til vass- og sanitærtenester, inkludert flaum.

Initiativet Health and Climate Change Country Profiles er grunnlaget for WHOs arbeid med å overvaka nasjonale og globale framskritt innan helse og klimaendringar. Desse profilane er utvikla i samarbeid med dei nasjonale helsestyresmaktene, og gjev datadrivne augneblinksbilete av klimafarar og forventa helseeffektar av klimaendringar, sporar gjeldande politiske svar og samanfattar dei viktigaste prioriteringane for nasjonale klima- og helsetiltak. Globalt har meir enn 80 land delteke i dette initiativet sidan lanseringa i 2015, inkludert flere medlemsland frå WHOs europeiske region.