Budapest-erklæringa og WHO Europe

Budapest-erklæringa: Akselererande tiltak for sunnare menneske, ein blømande planet, ei berekraftig framtid

Budapest-erklæringa,

som vart vedteke 6. juli 2023 av helse- og miljøministrane i landa i WHOs europeiske region, formulerer politiske forpliktingar og tiltak for å handtere helserisikoen som følgje av den tredoble krisa med klimaendringar, forureining og tap av biologisk mangfald, saman med — og i samanheng med — gjenoppretting frå COVID-19. Erklæringa prioriterer presserande, omfattande tiltak mot helseutfordringar knytte til denne trippelkrisa, og har som mål å akselerere den rettferdige overgangen til spenstige, sunne, rettferdige og berekraftige samfunn. Ved å vedta Budapest-erklæringa har landa forplikta seg til å takle forureining og klimaendringar, sikre at alle har tilgang til reint vatn, sanitær- og hygienetenester, integrere natur- og biodiversitetshensyn i politikken og fremje eit reint, trygt og sunt bygde miljø. Ytterlegare forpliktingar målretta helsesystemer.

Erklæringa fremjar helsesektorens engasjement i klimaendringar og gjer saka for helse i klimapolitikken. Når det gjeld tilpasningspolitikk, er ei sentral forpliktalse utvikling, oppdatering og gjennomføring av helsenasjonale tilpasningsplanar, anten som frittståande dokumenter eller som ein del av eit breiare nasjonalt tilpasningsplanleggingsarbeid. Den andre utgåva av avisa Zero beklager: Oppskalering av tiltak for å redusere og tilpasse klimaendringar for helse i WHOs europeiske region, lansert på den 7. ^{ministerkonferansen} om miljø og helse i Budapest, gjev eit bakteppe for og støttar vedtakinga og gjennomføringa av forpliktelsene om klimaendringar og helse som er nedfelt i erklæringa gjennom ein portefølje av spørsmål på høgt nivå og konkrete gjennomføringstiltak.

For å støtte landas gjennomføringsevne har erklæringa også som mål å styrke styresett, investeringar i menneskelege ressursar og generering av kunnskap og verktøy for handling. Det legg òg vekt på empowerment av ungdomsorganisasjonar for å gjere sine handlingar meir relevante i politikkutforming og implementering. Vegkartet for sunnare menneske, ein blømande planet og ei berekraftig framtid 2023–2030 er ein integrert del av erklæringa og beskriv eit sett med tiltak for å framskynde dei nødvendige overgangane. For å framskunda gjennomføringa av forpliktelsene vart partnarskapane for den europeiske miljø- og helseprosessen (EHP) lansert som ein ny handlingsorientert mekanisme. Det tek sikte på å samle land og partnarar med felles interesse i eit bestemt temaområde for å jobbe saman om felles prosjekter og aktivitetar. Fire EHP-partnarskap vart lansert, med fokus på helsesektorens klimatiltak, ungdomssamarbeid, menneskeleg biomonitorering og sunn mobilitet. Partnership for Health Sector Climate Action har som mål å gje eit regionalt fellesskap av praksis for å dele tilnærmingar, erfaringar og forsking som land kartlegg vegar og løysingar for å utvikle klimabestandige, lågkarbon og miljømessig berekraftige helsesystemer.

I den europeiske politiske konteksten vil erklæringa støtte mellom anna European Green Deal, EUs globale helsestrategi, EUs rammeprogram for forsking og innovasjon (Horizon Europe og forgjengarar) og EU-forordninga om alvorlege grenseoverskridande helsetruslar.

Arbeidsgruppe for helse i klimaendringar: som Europa

Whos arbeidsgruppe for helse i klimaendringar (HIC) vart oppretta i 2012 under mandat frå Den europeiske miljø- og helsearbeidsgruppa (EHTF) på anmodning frå medlemsstatane i WHOs europeiske region for å beskytte helsa mot dei negative effektane av klimaendringar. EHTF er det leiande internasjonale organet for gjennomføring og overvåking av den europeiske miljø- og helseprosessen, særleg av forpliktelsene fastsett i Ostrava-erklæringa om miljø og helse.

HIC-arbeidsgruppa består av nominerte representantar for medlemsstatane og partnarane. Det legg til rette for dialog og samarbeid mellom medlemsstatane i WHOs europeiske region og andre råka partar, samt kommunikasjon og gjennomføring av forpliktingar for å beskytte helse mot dei negative verknadene av klimaendringar. Spesielt fremjar og fortalar arbeidsgruppa integrering av helsemessige omsyn i nasjonal klimatilpasnings- og tilpasningspolitikk og fungerer som ein katalysator for å fremje, implementere og overvake klimaendringar og helseforpliktingar i Ostrava-erklæringa på internasjonalt, nasjonalt og subnasjonalt nivå. HIC gjev ei plattform for utveksling av erfaringar og innovasjonar, marknadsføring av verktøy, formidling av prov og demonstrere god praksis i klimaendringar og helse og oppfordrar til partnarskap mellom land og interessentar.

Who Europa arbeider med klimaendringar og helse

I 2018 publiserte WHO/Europa ein rapport, Folkehelse- og klimatilpasningspolitikk i EU, som analyserer utviklinga i helsepolitikk for klimatilpasning i EU-land og samlar eit utval av god praksis case-studiar.

Sidan WHOs europeiske region er den raskast oppvarmande regionen i verden, har WHO/Europa publisert viktige dokumenter for å støtte medlemsstatar med oppdatert informasjon og rettleiing om varme og helse, inkludert gjennomgangen: Varme og helse i WHOs europeiske region: Oppdatert dokumentasjon for effektiv førebygging. Med økonomisk støtte frå EU-kommisjonen utviklar WHO/Europa ein oppdatert, andre utgåve av rettleiinga om varme-helse handlingsplanar (HHAPs). Denne utgåva har som mål å støtte beslutningstakarar og praktikarar i helsesektoren og utover i å utvikle koordinerte, omfattande HHAPs. Sjølv om rettleiinga primært er retta mot medlemslanda i WHOs europeiske region, forventast den å vere av internasjonal relevans.

Flaum er den hyppigaste naturkatastrofen i WHOs europeiske region, med ein tiandedel av den urbane folkesetnaden som bur i flaumutsette område. For å handtere dei helsemessige konsekvensane av flaum, har WHO/Europa utvikla rettleiing, inkludert publikasjonane Flooding: Handtering av helserisiko i WHOs europeiske region og oversvømmingar og helse: faktaark for helsepersonell. Ei dedikert nettside gjev ein one-stop-shop for WHO ressursar på flaum. Under UNECE-WHO/Europa-protokollen om vatn og helse, arbeidast det med å styrkje klimamotstanden til vass- og sanitærtenester, mellom anna til flaum.

Initiativet Health and Climate Change Country Profiles er grunnlaget for WHOs arbeid med å overvaka nasjonal og global framgang innan helse og klimaendringar. Desse profilane er utvikla i samarbeid med dei nasjonale helsestyresmaktene, og gjev datadrivne augneblinksbilete av klimafarar og forventa helsekonsekvensar av klimaendringar, sporar noverande politiske svar og samanfattar hovudprioriteringane for nasjonale klima- og helsetiltak. Globalt har meir enn 80 land delteke i dette initiativet sidan lanseringa i 2015, inkludert flere medlemsstatar frå WHOs europeiske region.