Rapportering under styringsforskriften (2023)

I mars 2023 rapporterte EUs medlemsstatar for andre gong sine nasjonale tilpasningstiltak i samsvar med forordninga om styring av energiunionen og klimatiltak (artikkel 19). EØS-medlemsland utanfor EU vart invitert til å gje liknande informasjon på frivillig basis. Denne nettsida presenterer dei viktigaste helseaspekta ved den rapporterte tilpasningsinformasjonen. Utdrag av helse frå dei enkelte lands rapportering er tilgjengeleg gjennom klima- og helselandsprofilar.

Hovudbodskap

• I 2023 vart helse rapportert som den sektoren som er mest påverka av klimaendringar.

• Dei fleste av klimarisiko- og sårbarheitsvurderingane rapporterer om høg risiko for potensielle framtidige konsekvensar innan helsesektoren. 

• Sårbare populasjonar anerkjennast som uforholdsmessig påverka av klimarelaterte helsefarar. 

• Dei proaktive tiltaka landa har sett i verk for å handtere konsekvensane av klimaendringar på helsesektoren, inkluderer etablering av samarbeidsstyringsstruktur, opplærings- og utdanningsprogram for helsepersonell, medvitegjering og implementering av systemar for tidleg varsling. 

I 2023 vart helse rapportert som den sektoren som er mest påverka av klimaendringar. 

Som ein del av rapporteringa frå 2023 rapporterte europeiske land at helse var den sektoren som vart mest påverka av klimaendringane. Samstundes peikar europeiske nasjonale og regionale strategiar, planar og rammeverk på helse som ein prioritert sektor for klimatilpasning. Dette signaliserer utbreitt anerkjenning blant europeiske land av verknadene av klimaendringar på menneskes helse og det presserande behovet for å førebu helsesektoren for å betre reagere på klimaendringane.

Viktige råka sektorar rapportert i 2023. Kilde: EØS-avtalen, 2023

Dei fleste land rapporterte ein høg risiko for potensielle framtidige konsekvensar.

Den primære tilnærminga til å identifisere konsekvensar av klimaendringar over heile Europa er gjennom ei vurdering av risiko og sårbarheit for klimaendringar (CCRVA), som integrerer data om klimafarar, sårbare sektorar, infrastruktur og demografi for å identifisere risikonivået som følgje av klimaendringar. Mange land over heile Europa rapporterte at dei gjennomfører nasjonale, lokale og sektorspesifikke CCRVAer, inkludert å undersøke spesifikke risikoar og sårbarheiter for folkehelsa og helsesektoren.

Meir enn ein tredjedel av landa rapporterte eit høgt nivå av observerte verknader frå klimaendringar, inkludert endringar i hyppigheit og omfang av hendingar, høgt sannsyn for eksponering for framtidige klimarelaterte farar og høg sårbarheit. Fleirtalet av landa rapporterte òg at deira helsesektor har middels eller høg risiko for framtidige klimaendringar. Kroatia, Ungarn, Latvia, Portugal og Slovakia rapporterte høge nivåar av bekymring på tvers av alle fire kategoriar. Nokre av dei viktigaste klimarelaterte helsefarane identifisert av CCRVA inkluderer utbrot av smittsame sjukdommar, varmestress, tørke, flaum og spreiing av allergener.

Landrapportering av konsekvensar av klimaendringar for helsesektoren.

Kilde: Forskrift om styring av energiunionen og klimatiltak 2023 Rapportering

Sårbare populasjonar er uforholdsmessig påverka av klimarelaterte helsefarar.

CCRVAs har òg vorte brukt til å identifisere korleis ulike demografiske grupper vil bli påverka forskjellig av klimarelaterte helsefarar. Over heile Europa er det ei aukande erkjenning av at konsekvensane av klimaendringane ikkje vil merkast like godt. Sårbare folkesetnader, inkludert eldre vaksne, barn, funksjonshemma, medisinske føresetnader eller i fattigdom, vil oppleve verknadene av klimaendringar annleis enn medlemer av samfunnet som lever utan helseutfordringar og har tilgang til verktøya og ressursane som krevst for å tilpasse seg klimarelaterte verknader. Sårbare populasjonar er ofte meir utsett for klimaendringar og kan mangla dei naudsynte ressursane for å tilstrekkeleg reagere på eller redusere klimarelaterte risikoar.

Denne tilnærminga gjer det mogleg for beslutningstakarar å utvikle målretta strategiar for å beskytte sårbare befolkningar mot klimarelaterte farar og folkehelserisiko. Nokre av dei viktigaste tiltaka for å beskytte folkesetnadane mot klimadrivne helserisiko inkluderer implementering av overvåkings- og varslingssystemer, samfunnsoppsøking og sensibilisering mot klimarelaterte farar, forbetra offentleg infrastruktur, inkludert blågrøn infrastruktur for å takle urbane flaum- og varmerisiko, offentlege vassfontener og innføring av kjølesenter.

Land over heile Europa tar proaktive skritt for å takle klimaendringane på helsesektoren.

Europeiske land planlegg og gjennomfører tilpasningstiltak som tek omsyn til konsekvensane av klimaendringar på menneskes helse. Landa, til dømes Kroatia, Kypros, Tsjekkia, Danmark, Tyskland eller Portugal, rapporterer om samarbeid gjennom arbeidsgrupper, kommisjonar og andre styringsstrukturar som bringar offentlege styresmakter og andre interessentar som arbeider med helse og klimaendringar saman og tek sikte på større politisk integrasjon.

I land som Irland, Finland og Sverige er det utarbeidd sektorvise planar for helsetilpasning. Vidare har klimarelaterte emne i Austerrike og Bulgaria vorte integrert i læreplanen og vidareutdanning av helsepersonell, inkludert legar, sjukepleiarar og anna helsepersonell. Målet med dette er å auke helsepersonellets evne til å reagere på og handsame klimarelaterte helseeffektar, samt svare på nye og nye klimarelaterte helseutfordringar.

Mange land, inkludert Austerrike, Bulgaria, Kypros, Tyskland og Polen, har implementert program for å auke offentleg medvit om klimaendringar relaterte helseeffektar, inkludert korleis ein kan forbetra personleg beredskap heime. Flere land har òg implementert overvåkings- og varslingssystemer for å varsle publikum, arbeidsgjevarar, samt helsesektoren om potensielle konsekvensar og kriser knytte til klimaendringar. Systemer for tidleg varsling er utforma for å varsle styresmaktene om flaumrisiko, ekstreme temperaturar, allergener eller førekomstar av patogenar eller smittsame sjukdommar for å gje tid til ein proaktiv respons. I nokre jurisdiksjonar informerer varslingssystemer om når ein skal opne kjølesenter, evakuere menneske som bur i flaumsoner eller lukka rekreasjonsbadeplassar på grunn av tilstedeværinga av bakteriar.  

Landrapportering inkluderer døme på tiltak som er sett i verk for å handtere ulike klimarisikoar for helse i bustader, arbeidsplassar og helsetenester.

Dei hyppigast oppførte døma på tiltak er fokusert på å handtere helserisikoen ved høge temperaturar og overvaka smittsame (spesielt vektorborne) sjukdommar, etterfølgd av å ta opp flaumrelaterte helseproblemar.

I Tyskland går føre seg integrering av helserisikoar knytte til klimaendringar i bestemmelser om helse og sikkerheit på arbeidsplassen.  I innlandet leggjast det opp til bestemmelser om forhold knytte til bustadbyggetemperaturforhold som påverkast av endra klima. I Austerrike støttar Guideline Heat Action Plan medisinske og omsorgsfasilitetar i å utvikle og etablere sine eigne varmeplanar.

Landa inkluderer døme på tilpasningsplanar med fokus på helse på subnasjonalt nivå, til dømes i Italia, Polen, Portugal eller Romania.

Relaterte ressursar

Landsprofilar

Nasjonal politikk (2022)