eea flag

Access training, learning resources, and case-studies

Klima-helse utdanningsgap

Klimaendringane er ikkje mykje lært til helse- og folkehelsestudentar i Europa

  • I 2020 ga 25 % (153 av 592) av medisinske skular i Europa formell utdanning om klimaendringar. I tillegg involverte studentleidde læringsaktivitetar i 20 % av skulane (118 av 592) tema knytte til klimaendringar og helse, ifølgje upubliserte resultater frå ei undersøking utført av International Federation of Medical Students Association. Desse tala er høgare enn dei globale funna (15 % og 12 %, høvesvis).
  • Ein høgare andel — 64 % (29 av 45) — av europeiske folkehelseskular ga klima- og helseopplæring i 2020 (Orhaneit al., 2021)

Mangel på kunnskap om klimaendringar kan påverke medisinsk praksis og folkehelsetiltak

  • Medisinsk praksis, og spesielt primærhelsetenesta, spelar ei avgjerande rolle i klimatilpasning (Liteeit al., 2024). Utover å gje diagnostikk og behandling, er legar og sjukepleiarar blant dei mest pålitelege fagfolka i Europa (Ipsos,2024). Derfor kan dei effektivt varsle sine pasientar om risikoen knytte til klimarelaterte farar, til dømes ekstreme vêrforhold eller nye smittsame sjukdommar.
  • Medvitet til legar må aukast ytterlegare for å betre takle konsekvensane av klimaendringar (Liteeit al., 2024). I 2022 hadde tre fjerdedelar av legar og sjukepleiarar i Frankrike, Tyskland og Storbritannia ingen miljøkunnskapsstøtte og mangla tid, ressursar og utdanning for å utdanne pasientar om verknaden av klimaendringar, ifølgje The Economist-undersøkinga.
  • Effektiv klima- og helseopplæring utstyrer helsepersonell med kunnskap og ferdigheiter som er naudsynte for å implementere adaptive strategiar, talsmann for berekraftig politikk og byggje robuste helsesystemer.

Samtalar og engasjement for meir utdanning og opplæring om klimaendringar for helsepersonell og studentar

  • I felleserklæringa frå EUs helsepolitiske plattforms temanettverk «Klimatiltak gjennom folkehelseutdanning og -opplæring» (2022), som leiast av Association of Schools of Public Health in the European Region (ASPHER), understrekast det at helsepersonell treng kjerneopplæring og kontinuerleg fagleg utvikling for å betre forståinga av samanhengen mellom klima og helse og for å prioritere dette i arbeidet. Det krev ei oppdatering av læreplanar for lågare og høgare program og kontinuerleg fagleg utvikling ved å inkludere omgrepar som One Health og Planetary Health. Felleserklæringa vart godkjend av nesten 100 faglege organar, sivile samfunnsorganisasjonar og universiteter i folkehelse og helsetenester.
  • International Association of National Public Health Institutes (IANPHI), i sin 2021 vegkart for tiltak for helse og klimaendringar, forplikta til å auke kapasiteten, kompetansen og opplæringa gjennom pear-to-pear-støtte og kunnskapsdeling mellom instituttar for å støtte dei i deira utvikling som viktige klimaaktørar
  • I 2022 forplikta G7-helseministernes kommuniké medlemslanda til å takle helseeffektar av klimaendringar og å byggje klimabestandige, berekraftige og klimanøytrale helsesystemer. Det inkluderer målet om å innlemme klimaendringsrelaterte aspektar i utdanning og opplæring av helsepersonell og helsepersonell.
  • Den faste komité for europeiske legar (CPME), som representerer nasjonale medisinske foreiningar over heile Europa, i sin 2023-politikk om klimaendringar og helse, oppfordra EU, dets medlemsstatar og lokale beslutningstakarar til å handle, og sikre at medisinske studentar, legar og anna helsepersonell er opplært til å informere folk om helseeffektar av klimaendringar og handsame pasientar som er råka av dei.
  • I juli 2023 vedtok medlemslanda i WHO Europa erklæringa frå den sjuande ministerkonferansen om miljø og helse organisert av WHO/Europa i juli 2023 i Budapest. Landa forplikta seg mellom anna til å styrke helsepersonellets klimakunnskap for å gje dei høve til å reagere på konsekvensar av klimahelse og engasjere seg meiningsfullt i utvikling av klimapolitikk i helsesektoren.
  • På internasjonalt nivå forpliktar COP28 UAE-erklæringa om klima og helse (2023) dei 148 signatarlanda mellom anna til å forbetra helsesystemas evne til å føresjå og implementere klimatilpasningsintervensjonar av ein klimaklar helsearbeidsstyrke.
  • Global Consortium on Climate and Health Education (GCCHE) vart lansert i 2017 og er eit globalt nettverk av helseprofesjonar skular og program, inkludert skular og program for folkehelse, medisin og sjukepleie med sekretariatet som er vert ved Columbia University.
  • I 2024 vart European Network on Climate and Health Education (ENCHE), leia av University of Glasgow, oppretta som eit GCCHE regionalt nettverk med sikte på å utstyre neste generasjons medikarar med kunnskap og innsikt for å levere berekraftig helsepraksis og støtte overgangen til pasient-sentriske, netto-null helsesystemer. Nettverket er ope for nye medlemmer.

Utdanning om klimaendringar i folkehelseskular i Europa

Foreininga for folkehelseskular i den europeiske regionen (ASPHER) og Global Consortium on Climate and Health Education (GCCHE) sporar utviklinga av klima- og helseopplæring i folkehelseskular i Europa.

Hovudfunn

  • Utbrei adopsjon: I Europa, i 2024, tilbaud over 80 % av dei undersøkte folkehelseskulane klima- og helseopplæring, samanlikna med 66 % globalt (Sorenseneit al., 2024).
  • Ulike utdanningsnivå: Klimarelaterte emne er innlemma på tvers av yrkes-, bachelor-, doktorgrads- og doktorgradsnivå. Masterprogramma har den høgaste integreringa av dette emnet.
  • Kjernekompetanse: Institusjonar fokuserer på åtte viktige domene, med sterk dekning i "Fundamental Science" og "Health System Strategies." Men holi held fram med å vere i praktiske ferdigheiter, til dømes interessatengasjement.

Detaljerte funn

  • Blant dei 66 skulane i offentlege helseinstitusjonar som vart undersøkte, ga 53 institusjonar (80 %) klima- og helseopplæring (Sorenseneit al., 2024; Sjå figur 1). Dette kan sjåast som framgang frå 2020, då 64 % av folkehelseskulane i den europeiske regionen tilbaud klima- og helseopplæring (Orhaneit al., 2021).
  • Blant dei 53 institusjonane som gjev klima- og helseopplæring i 2024, innlemma 60 % desse temaa som ein del av deira obligatoriske kjerneplan og 40 % tilbaud dei som valfrie modular (nokre institusjonar tilbyr begge).
  • Dei fleste folkehelseskular som tilbyr klima- og helsekurs vart funne i Tyskland, Storbritannia, Italia og Portugal.
  • Masterprogramma inkorporerer oftast utdanning om klimaendringar i folkehelsa, etterfølgd av doktorgradsnivå (sjå figur 2). Nokre folkehelseskular i Tyskland, Nederland og Storbritannia har etablert robuste program som integrerer klima- og helseopplæring på tvers av flere akademiske nivåar.
  • På tvers av alle utdanningsnivå har dei fleste klima- og helseutdanningsprogram vorte etablert i løpet av dei siste 5 åra. Berre nokre få skular rapporterte å ha undervist om emnet i meir enn 10 år.

Figur 1– Svar på GCCHE 2023/2024 Klima- og helseundersøkinga i WHOs europeiske region (Sorensen eit al., 2024).

Figur 2. Få folkehelseskular som tilbyr klima- og helseopplæring etter utdanningsnivå (Sorenseneit al., 2024).

Language preference detected

Do you want to see the page translated into ?

Exclusion of liability
This translation is generated by eTranslation, a machine translation tool provided by the European Commission.