Varmeeksponering av skular

Klimaendringar aukar intensiteten og hyppigheita av hetebølgjer, samt varigheita av hetebølgjeperioden. Sannsynet for høge temperaturar utanfor skuleferien aukar i Europa.

Høge temperaturar påverkar barnas trivsel og konsentrasjonsevne negativt. Ekstremt høge temperaturar kan gjere det naudsynt å stenge skular. Ifølgje UNICEF fekk over 900.000 elevar i Europa utdanninga si forstyrra av hetebølgjer i 2024.

Denne datavisaren undersøkjer sannsynet for at høge temperaturar oppstår no og i framtida i løpet av skuleåret over heile Europa. Den brukar Copernicus Climate Change Service-data, Eurostat-data om utdanningsinstitusjonar og informasjon om datoar for skuleferiar i enkelte land.

Hovudbodskap

For tida opplever rundt 16.000 skular (5 %) i Europa allereie dagar med maksimumstemperaturar over 30 °C i løpet av skuleåret.

I 2050 forventast omtrent 31500 skular (9 %) å oppleve minst ein varm dag over 30 °C i løpet av skuleåret under eit høgt oppvarmingsscenario.

I eit lengre perspektiv, innan 2100, vil om lag 25 % av alle europeiske skular oppleve dagar over 30 °C i løpet av skuleåret; Over 13300 skular (4 %) vil oppleve minst ein dag over 35 °C i løpet av eit skuleår under eit høgt oppvarmingsscenario.

Mellom 70-90 % av dagane over 30 °C i løpet av skuleåret vil skje før sommarferien, medan 10-30 % vil skje etter sommarferien. Prosentområda dekkjer ulike oppvarmingsscenari og tidsrammer.

Skular i Sør- og Søraust-Europa opplever det høgaste talet på varme dagar, og deira eksponering for varme forventast å halde fram i framtida. Til dømes, ved slutten av århundret, forventast 77 dagar å overstige temperaturar på 30 °C utanfor sommarskuleferiar på Kypros; 34 slike dagar er anslått i delar av Spania.

Utdanningsanlegg over heile Europa krev umiddelbar tilpasning for å redusere varmepåverknaden på elevar og lærarar. I tillegg kan tidspunktet og varigheita av sommarskuleferieperioden krevje revurdering for å reagere på endra klimatiske tilhøve.