Utdanning om klimaendringar i Europa

Klima-helse utdanning gin

Klimaendringar lærast ikkje mykje til helse- og folkehelsestudentar i Europa

• I 2020 ga 25 % (153 av 592) medisinske skular i Europa formell utdanning om klimaendringar. I tillegg involverte 20 % av skulane (118 av 592) studentleidde læringsaktivitetar tema knytte til klimaendringar og helse, ifølgje upubliserte resultater frå ei undersøking utført av International Federation of Medical Students Association. Desse tala er høgare enn dei globale funna (15 % og 12 %, høvesvis).
  
• Ein høgare andel — 64 % (29 av 45) — av europeiske folkehelseskular ga klima- og helseopplæring i 2020 (Orhaneit al., 2021)

Manglande kunnskap om klimaendringar kan påverke medisinsk praksis og folkehelsetiltak

• Medisinsk praksis, og spesielt primærhelsetenesta, spelar ei avgjerande rolle i klimatilpasning (Litke eit al., 2024). Utover å gje diagnostikk og behandling, er legar og sjukepleiarar blant dei mest pålitelege fagfolka i Europa (Ipsos,2024). Difor kan dei effektivt varsle sine pasientar om risikoen knytte til klimarelaterte farar, til dømes ekstreme vêrforhold eller nye smittsame sjukdommar.
  
• Medvitet til legar må aukast ytterlegare for å betre takle konsekvensane av klimaendringar (Litkeeit al., 2024). I 2022 hadde tre fjerdedelar av legar og sjukepleiarar i Frankrike, Tyskland og Storbritannia ingen miljøkunnskapsstøtte og mangla tid, ressursar og utdanning for å utdanne pasientar om verknaden av klimaendringar, ifølgje The Economist-undersøkinga.
  
• Effektiv klima- og helseutdanning utstyrer helsepersonell med kunnskap og ferdigheiter som er naudsynte for å implementere adaptive strategiar, talsmann for berekraftig politikk og byggje motstandsdyktige helsesystemer.

Oppfordringar og forpliktingar til meir utdanning og opplæring

• Den felles uttala frå EUs helsepolitiske plattforms tematiske nettverk "Klimahandling gjennom folkehelseopplæring og opplæring" (2022) leia av Association of Schools of Public Health in the European Region (ASPHER) understrekar at folkehelse og helsepersonell krev kjerneopplæring og kontinuerleg fagleg utvikling for å forbetra forståinga av samanhengen mellom klima og helse og å prioritere det i sitt arbeid. Det krev ei oppdatering av læreplanar for bachelor- og postgraduate program og kontinuerleg fagleg utvikling ved å inkludere konsepter som One Health og Planetary Health. Felleserklæringa vart godkjend av nesten 100 fagorganer, sivilsamfunnsorganisasjonar og universiteter innan folkehelse og helsetenester.
  
• The International Association of National Public Health Institutes (IANPHI), i sin 2021 vegkart for handling på helse og klimaendringar, forplikta til å styrke kapasitet, kompetanse og opplæring gjennom pear-to-pear støtte og kunnskapsdeling mellom instituttar for å støtte dei i deira utvikling som sentrale klimaaktørar
  
• I 2022, på ministernivå, forplikta G7-helseministranes kommuniké medlemsland til å ta opp helsekonsekvensane av klimaendringar og å byggje klimarobuste, berekraftige og klimanøytrale helsesystemer. Det inkluderer målet om å innlemme klimaendringsrelaterte aspektar i utdanning og opplæring av helsepersonell og helsepersonell.
  
• Den faste komité for europeiske legar (CPME), som representerer nasjonale medisinske foreiningar over heile Europa, i sin 2023-politikk for klimaendringar og helse, oppfordra EU, dets medlemsstatar og lokale beslutningstakarar til å handle, slik at medisinske studentar, legar og anna helsepersonell er opplært til å informere folk om helsekonsekvensane av klimaendringar og handsame pasientar som er råka av dei.
  
• I juli 2023 vedtok medlemslanda i WHOs europeiske region erklæringa frå den sjuande ministerkonferansen om miljø og helse organisert av WHO/Europa i juli 2023 i Budapest. Landa forplikta seg mellom anna til å styrke helsepersonellets klimakunnskap for å gje dei høve til å reagere på klimahelsepåverknader og engasjere seg meiningsfylt på klimaendringspolitikkutvikling i helsesektoren.
  
• På internasjonalt nivå forpliktar COP28 UAE-erklæringa om klima og helse (2023) dei 148 signatarlanda, mellom anna for å forbetra helsesystemas evne til å føresjå og implementere klimatilpasningsintervensjonar av ein klimaklar helsearbeidsstyrke.
  
• Global Consortium on Climate and Health Education (GCCHE) vart lansert i 2017 og er eit globalt nettverk av helsefaglege skular og program, inkludert skular og program for folkehelse, medisin og sjukepleie med sekretariatet som er vert ved Columbia University.
  
• I 2024 vart European Network on Climate and Health Education (ENCHE), leia av University of Glasgow, oppretta som eit regionalt GCCHE-nettverk med sikte på å utstyre neste generasjons medikarar med kunnskap og innsikt for å levere berekraftig helsepraksis og støtte overgangen til pasient-sentriske, netto-null helsesystemer. Nettverket er ope for nye medlemmer.

Tilstand for klimaendringsutdanning i folkehelseskular i Europa

Aspher og GCCHE sporar utviklinga av klima- og helseopplæring i folkehelseskular i Europa.

Hovudfunn

• Utbrei adopsjon: I Europa, i 2024, tilbaud over 80 % av dei undersøkte folkehelseskulane klima- og helseopplæring, samanlikna med 66 % globalt (Sorenseneit al., 2024).
  
• Diverse utdanningsnivå: Klimarelaterte emne er innlemma på tvers av yrkes-, bachelor-, forskar- og doktorgradsnivå. Masterprogramma har den høgaste integrasjonen av dette emnet.
  
• Kjernekompetanse: Institusjonar fokuserer på åtte viktige domene, med sterk dekning i "Fundamental Science" og "Health System Strategies." Imidlertid held fram med å vere holi i praktiske ferdigheiter, til dømes interessentengasjement.

Detaljerte funn

• Blant dei 66 skulane i folkehelseinstitusjonar som vart undersøkte, ga 53 institusjonar (80 %) klima- og helseopplæring (Sorenseneit al., 2024; Sjå figur 1). Dette kan sjåast på som framgang frå 2020, då 64 % av folkehelseskulane i den europeiske regionen tilbaud klima- og helseopplæring (Orhaneit al., 2021).
  
• Blant dei 53 institusjonane som tilbyr klima- og helseopplæring i 2024, innlemma 60 % desse temaa som ein del av deira obligatoriske kjerneplan og 40 % tilbaud dei som valfrie modular (nokre institusjonar tilbyr begge).
  
• Dei fleste folkehelseskulane som tilbyr klima- og helsekurs vart funne i Tyskland, Storbritannia, Italia og Portugal.

• Masterprogramma innarbeid oftast utdanning om klimaendringar i folkehelsa, etterfølgd av doktorgradsnivå (sjå figur 2). Nokre folkehelseskular i Tyskland, Nederland og Storbritannia har etablert robuste program som integrerer klima- og helseopplæring på tvers av flere akademiske nivåar.
  
• På alle utdanningsnivåar er dei fleste klima- og helseutdanningsprogram etablert i løpet av dei siste 5 åra. Berre nokre få skular rapporterte å ha undervist om emnet i meir enn 10 år.

Svar på GCCHE 2023/2024 Climate and Health Education Survey in the WHO European Region (Sorenseneit al., 2024).

Få folkehelseskular som tilbyr klima- og helseopplæring etter utdanningsnivå (Sorenseneit al., 2024).