Systemer for tidleg varsling

Systemer for tidleg varsling av klimarisiko for helse og velvære må byggje på eit godt vitskapleg og teknisk grunnlag som gjer det mogleg å fokusere på regionar og befolkningsgrupper som er mest utsett. Systemar for tidleg varsling inkluderer deteksjon, analyse, prediksjon og deretter varslingsformidling etterfølgd av beslutningstaking og implementering av respons.

Slike systemar åtvarar interessentar og sårbare folkesetnader om klimatiske farar som tropiske syklonar, flaum, stormar, snøskred, tornadoar, alvorlege torevêr, ekstrem varme og kulde, skogbrannar, tørke, etc. For å vere effektiv og fullstendig, må eit tidleg varslingssystem bestå av fire samspelande elementar, nemleg: i) kunnskap om risiko, ii) overvåkings- og varslingstenester, iii) formidling og kommunikasjon og iv) reaksjonsevne.

I Europa er det betydeleg erfaring med varslingssystemer, spesielt for flaum- og flaumfare, stormar, skogbrannar, hetebølgjer og tørke. Systemar for tidleg varsling er direkte relevante for ulike sektorar som primært påverkast av klimarelaterte risikoar, inkludert folkehelse, katastroferisikoreduksjon, landbruk, skogbruk, transport og energi.

Varslingssystemer for flere farar

Nokre systemar for tidleg varsling tilbyr tenester og produkter for flere klimarelaterte risikoar.

Meteoalarm er eit samarbeid mellom EUMETNET (Nettverket for europeiske meteorologiske tenester). Det gjev varsel i Europa for ekstreme vêrforhold, inkludert kraftig nedbør med risiko for flaum, alvorlege torevêr, storm-force vind, varmebølgjer, skogbrannar, tåke, snø eller ekstrem kulde med snøstormar, snøskred eller alvorlege kyst tidvatn.

Copernicus Emergency Management Service (CEMS) som drivast av Det felles forskingssenter i Europakommisjonen, gjev mellom anna tilgang til viktige europeiske systemar for tidleg varsling, særleg Det europeiske system for medvit om flaum (EFAS), Det europeiske system for skogbranninformasjon (EFFIS) og Det europeiske tørkeobservatorium (EDO). Det knyter seg òg til dei globale versjonane av desse tidlege varslingssystema (Glofas, GDO, GWIS)og til Global Disaster Alert and Coordination System (GDACS) for tropiske syklonar. Desse versjonane dekkjer dei oversjøiske områda i Europa som ofte påverkast av ekstreme hendingar.

Varme og helse

Europa har opplevd flere ekstreme sommarvarmebølgjer sidan 2000, noko som har ført til høg dødelegheit og sosioøkonomiske konsekvensar. Hyppigheita av ekstreme varmehendingar og deira tilsvarande effektar på menneskes helse og velvære forventast å auke betydeleg i eit oppvarmingsklima. Felles samarbeid mellom institusjonelle etatar og tverrfaglege tilnærmingar er avgjerande for ei vellukka utvikling av varme-helse varslingssystemer og handlingsplanar, noko som kan redusere verknaden av ekstrem varme på folkesetnaden.

Heat-Shield-prosjektet tek for seg den negative effekten auka varmebelastning på arbeidsplassen har på helse og produktivitet. Prosjektet har utvikla ein MapViewer, som gjev ein 4-vekers varmebølgjeprognose for Europa, med fokus på yrkeshelse. Prosjektet har òg produsert ei oversikt over eksisterande varme-helse varslingssystemer i Europa, som gjev ein state-of-the-art gjennomgang av 16 europeiske varme-helse varslingssystemer og varme-helse handlingsplanar.

Klimasensitive smittsame sjukdommar

Europeiske polleninformasjonstenester

Stigande temperaturar forårsaka av klimaendringar betyr at tre og andre planter blomstrar tidlegare eller lenger, noko som forlengar lidinga til mange menneske med pollenallergi.

Polleninfo portalen gjev dagleg oppdaterte pollen prognosar og allergi risikovurderingar. Det er utvikla i samarbeid mellom European Aeroallergen Network (EAN) og Copernicus Atmosphere Monitoring Service (CAMS).

Relaterte ressursar

Maps and charts