Regionalpolitikk i EU

Regionalpolitikk eller utjamningspolitikk er EUs viktigaste investeringspolitikk. Regionalpolitikken tek omsyn til alle regionar og byar i EU for å støtte jobbskaping, næringslivets konkurranseevne, økonomisk vekst, berekraftig utvikling og forbetra borgarnes livskvalitet. Regionalpolitikken gjev det naudsynte investeringsrammeverket for å oppfylle måla i Europa 2020-strategien for smart, berekraftig og inkluderande vekst i EU.

Nøkkelinformasjon om EU-middel til tilpasningstiltak i regionalpolitikken finst i EUs finansiering av tilpasningsdelen av Climate-ADAPT.

Samhøyrslepolitikk 2014-2020

For å hjelpe medlemsstatane og deira regionar med å fastsetje strategisk retning for neste finansielle planleggingsperiode frå 2014 til 2020 la Kommisjonen 14. mars 2012 fram det felles strategiske rammeverket (CSF): Del I og del II.

Klimatilpasning er eksplisitt adressert i tematisk mål 5 av CSF: «Promoting Climate Change Adaptation and Risk Prevention and Management» (engelsk). Sentrale tiltak under dette tematiske målet foreslått for ERDF og Samhøyrslefondet, inkluderer:

• utvikling av strategiar og handlingsplanar for tilpasning til klimaendringar og risikoførebyggings- og forvaltingsplanar på nasjonalt, regionalt og lokalt plan og for å byggje opp eit kunnskapsgrunnlag og dataobservasjonskapasitet, og ordningar for utveksling av informasjon,
• Auka investeringar i tilpasning til klimaendringar og risikoførebygging og -handtering, herunder: unngå skade og auke motstandskrafta mot det bygde miljøet og annan infrastruktur, vern av menneskes helse, redusere framtidig press på vassressursane; investeringar i flaum- og kystforsvar, og redusere økosystemis sårbarheit for å auke motstandskrafta og mogleggjere økosystembasert tilpasning;
• utvikling av verktøy (deteksjons-, tidleg varslings- og varslingssystemer, risikokartlegging og -vurdering) og auka systemer for handtering av investeringskatastrofar, for å legge til rette for katastrofemotstand og risikoførebygging og -styring for naturlege risikoar, herunder vêrrelaterte risikoar (til dømes stormar, ekstreme temperaturhendingar, skogbrannar, tørke, flaum) og geofysiske risikoar (til dømes skred, jordskred, jordskjelv, vulkanar), og for å støtte samfunnsmessige tiltak mot industrielle risikoar (tidlege varslingssystemer, risikokartlegging).

Viktige tiltak for EAFRD-adressa:

• berekraftig vassforvalting, herunder vasseffektivitet (med omsyn til økosystemar), gjennom opprettalse av vasslagringssoner på driftseininga, støtte for vasseffektive beskjeringsmønster, og etablering og forvalting av skogvernbelte mot erosjon;
• forbetra jordforvalting gjennom støtte til praksis for å hindre jordforringing og uttømming av jordas karbonlager, som låg jordbearbeiding, vintergrønt deksel og etablering av agro-skogbrukssystemer og nye skogar,
• sikre eit stort potensial for tilpasning til klimaendringar og sjukdommar og oppretthalde genetisk mangfald, særleg ved å støtte lokale avlingssortar og husdyrrasar.

Samhøyrslepolitikk for klimatilpasning til klimaendringar og risikoførebygging

Samhøyrslepolitikken spelar ei viktig rolle i å støtte risikoførebyggande arbeid for å tilpasse seg noverande og framtidige konsekvensar av klimaendringar. Gjennom ei investering på 8 milliardar euro adresserer samhøyrslepolitikken ulike typar risikoar, relatert eller ikkje til tilpasning til klimaendringar. Det overordna fokuset er på flaumførebygging. Den støttar tilpasningstiltak ved å fremje økosystembaserte tilnærmingar, utvikle ny infrastruktur eller ettermontere eksisterande infrastruktur. Vidare bidreg det til å utvikla katastrofemotstandsdyktigheit og katastrofehandteringssystemer på regionalt og lokalt nivå, òg for andre typar risikoar. Til dømes kan tiltak for å løyse kunnskapsgapet som naudsynt akademisk forsking, studiar og rapportar, strategiutvikling, IKT-støtte eller medvits- og utdanningstiltak samfinansierast. Meir informasjon om finansieringsmuligheter for katastroferisikostyring finn du her.

Ein introduksjon til samhaldspolitikken finn du her.