Den nordlege periferi og Arktis

Landa i regionen

Den nordlege periferi og den arktiske transnasjonale regionen omfattar den nordlegaste delen av Europa, inkludert delar av dei nordatlantiske territoria. Programmeringsperioden 2021-2027 omfattar Nord- og Aust-Finland, Nord- og Vestregionane i Irland og Nord-Sverige. Utanfor EU omfattar det Færøyane, Grønland, Island og nordlege delar av Noreg. Samanlikna med førre programperiode (2014-2020) omfattar ikkje det nye området Nord-Irland, Skottland og den norske regionen Vestlandet lenger. På den andre sida omfattar programmet no dei irske fylka Roscommon, Cavan, Monaghan og Tipperary. Eit kart som samanliknar gamle og nye grenser kan sjåast her.

Rammeverk for politikk

1.     Transnasjonalt samarbeidsprogram

Programmet Interreg Northern Periphery and Arctic (NPA) 2021-2027 fokuserer på tre prioriteringar:

• Prioritet: 1 — Styrke innovasjonskapasiteten for spenstige og attraktive Norsk Folkehjelps lokalsamfunn
• Prioritet: 2 — Styrke kapasiteten for klimatilpasning og ressurstilstrekkelegheit i Norsk Folkehjelps lokalsamfunn
• Prioritet: 3 — Styrke organisasjonskapasiteten i Norsk Folkehjelps lokalsamfunn til å ta i bruk samarbeidshøve.

Klimatilpasning er ålment vurdert i programdokumentet, og er eit sentralt tema i Prioritet 1 og 2. Innovasjonskapasitet som eit middel til å tilpasse seg, handtere og reagere på endring er eit eksplisitt mål adressert av Prioritet 1, innanfor det spesifikke målet 1.1 (RSO1.1. Utvikling og styrking av forskings- og innovasjonskapasitet og bruk av avanserte teknologiar). Prioritet 2, spesielt dedikert til tilpasning, er organisert rundt tre spesifikke mål som adresserer energieffektivitet (RSO2.1), katastroferisikoreduksjon (RSO2.4) og overgang til sirkulær og ressurseffektiv økonomi (RSO2.6).

Programmet vil støtte overføring av kunnskap og erfaringar mellom ulike område av den transnasjonale regionen, og etablering av nye transnasjonale nettverk. Verksemda skal arbeide for ei berekraftig utvikling, med like høve for menn og kvinner og inkludering av underrepresenterte grupper.

Vidare anerkjennast forbetring av transnasjonalt samarbeid, som omfattast av prioritet 3, som ein føresetnad for å utvikla meir motstandsdyktige samfunn, ved å implementera nye makroregionale strategiar, havbassengstrategiar og andre territoriale strategiar.

I førre programperiode (2014-2020) vurderte Interreg V B klimatilpasning eksplisitt i sine tematiske mål, samt ein sentral del av sitt horisontale prinsipp om «miljømessig berekraft».

2.    Strategiar for makroregionar

Norsk Folkehjelps region samsvarar delvis med området i EUs strategi for Austersjøregionen. Strategien dekkjer faktisk territoria til EUs medlemsland Sverige og Finland, og gleder seg over samarbeidet med EUs naboland Island og Noreg. For meir informasjon, sjå Austersjøen.

3.     Internasjonale konvensjonar og andre samarbeidsinitiativar

Saman med Atlanterhavsområdet og Nordsjøen utgjer dette området ein del av det området som omfattast av OSPAR-konvensjonen om vern av det marine miljø i det nordaustlege Atlanterhavet. Den nordlege periferi og det arktiske området tilsvarar OSPAR-underregionen «Arctic Waters». Under denne konvensjonen er klimaendringar (og havforsuring) adressert som eit tverrgåande problem for kunnskapsgenerering, overvåking av verknader og utforming av forvaltningsalternativar som tek sikte på å auke økosystemets motstandskraft.

Arktisk råd er det leiande mellomstatlege forumet i Arktis. Den har sirkumpolar dekning, noko som gjer den større enn Den nordlege periferi og den arktiske transnasjonale regionen. Medlemmene er nasjonale regjeringar (Canada, Danmark inkludert Grønland og Færøyane, Finland, Island, Noreg, Russland, Sverige og USA) og representantar for arktiske urfolkssamfunn og andre arktiske innbyggjarar. Klimaendringane handterast spesielt av Arctic Monitoring and Assessment Programme (AMAP) og av andre arbeidsgrupper i Arktisk råd. AMAP har oppretta ei klimaekspertgruppe. Gruppa samlar inn og vurderer data og informasjon frå AMAP-overvåkingsprogrammet og andre relevante forskings- og overvåkingsaktivitetar.  AMAP-rapporten frå 2021”Arctic Climate change update: Sentrale trendar og verknader” samanfattar dei siste funna for den arktiske regionen.

Nordisk ministerråd er det mellomstatlege samarbeidsforumet for europeiske nordiske statar som omfattar Danmark, Finland, Island, Noreg, Sverige, Færøyane, Grønland og Åland. I følgje 2030-visjonen skal Norden bli den mest berekraftige og integrerte regionen i verden i 2030. Handlingsplanen (2021-2024) for Visjon 2030 beskriv korleis måla i visjonen kan nåast gjennom ei rekkje tiltak knytte til visjonens tre strategiske prioriteringar: Eit grønt Norden, eit konkurransedyktig Norden og eit sosialt berekraftig Norden. Målet er å utvikle kunnskap om berekraftig og klimatilpassa arealplanlegging (objektiv 1), fremje naturbaserte løysingar for biologisk mangfald og klima (objektiv 2) og aktivt fremje gjennomføringa av avtalar om miljø og klima gjennom internasjonalt samarbeid (objektiv 5). Nordisk ministerråd har finansiert eit fireårig program for naturbaserte løysingar. Programmet består av fem prosjekter som går frå 2021 til 2024 for å oppmuntre dei nordiske landa til å samarbeide og styrke sin kunnskapsbase om naturbaserte løysingar, restaurering, klimatiltak og blå/grøn infrastruktur.

4.     Tilpasningsstrategiar og -planar

Barents Euro-Arctic Council (BEAC) er eit forum for mellomstatleg samarbeid spesielt for Barentsregionen og har Danmark, Finland, Island, Noreg, Russland, Sverige og EU-kommisjonen som medlemer. I 2013 vedtok BEAC den første handlingsplanen for klimaendringar i Barentssamarbeidet. Den vart oppdatert i 2017 og i 2021, etter at Barents miljøministrar etterlyste eit styrkt klimatiltak utover 2020 med auka bidrag frå alle Barents arbeidsgrupper. Handlingsplanen for 2021 adresserer utfordringa med overgang til lågkarbon og klimasmarte løysingar, samtidig som tilpasningskapasiteten og medvitet i Barentsregionen aukast. Handlingsplanen for 2021 omfattar aktivitetar for hovudsakleg 2021-2025, medan ein ny revisjon av planen er planlagt i 2025.

Døme på prosjekter finansiert i perioden 2014–2020.

Døme på prosjekter finansiert av Norsk Folkehjelps program 2014-2020 er omtalt nedanfor.

Prosjektet CLIMATE (Collaborative Learning Initiative Managing and Adapting to the Environment) (2017-2020) hadde som mål å fremje og forbetra medvitet om klimaendringar i europeiske perifere landlege samfunn gjennom ei kunnskapsbasert tilnærming og samfunnsleidde berekraftig ressursplanlegging. Det førte lokale styresmakter i fjerntliggande, tynt folkesette område frå Sverige, Nord-Irland, Irland og Færøyane saman for å utvikla tilpasningsplanar. Ein beste praksis-modell og steg for steg guide for lokale styresmakter i heile Norsk Folkehjelps region vart utvikla. Prosjektet ga praktisk støtte til tre pilotkommunar i NPA-regionen i utarbeidinga av tilpasningsplanane.

Prosjektet ANH (Adapt Northern Heritage) (2017-2020) støtta lokalsamfunn og lokale styresmakter for å tilpassa den nordlege kulturarven til miljøkonsekvensane av klimaendringar og tilhøyrande naturfarar gjennom samfunnsengasjement og informert bevaringsplanlegging. Prosjektet utvikla ein verktøykasse beståande av fem verktøy for å forstå korleis klimaendringar vil påverke nordlege historiske stader og utforske spesifikke tilpasningsalternativar. Ni historiske stader frå heile Nord-Europa er brukt i Adapt Northern Heritage som case-studiar og informerte utforminga av prosjektets verktøykasse.

Prosjektet Water-Pro (Northern Runoffs into Profits) (2016-2019) hadde som mål å utvikle og overføra miljøeffektive verktøy og modellar for avrenningsstyring innan landbruk og mineralutvinning i nordlege og arktiske område. Hyppigare og meir intens nedbør, som projisert under klimaendringar, vil gje ytterlegare utfordringar med å kontrollere avrenningar og vasstryggleik og for å oppfylle måla for vasskvalitet fastsett av det europeiske vassrammedirektivet. Prosjektet utvikla ein verktøykasse med god styringspraksis for landbruks- og gruveutvinningsindustrien

Coast (Sustainable Resilient Coasts)-prosjektet (2020-2022) tek sikte på å gje eit vegkart for å beskytte, fremje og utvikle kultur- og naturarven til tynt folkesette og fjerntliggande kystsamfunn. Basert på fire demonstrasjonsprosjekter leverte prosjektet ein styringsverktøykasse for lokale styresmakter for å støtte berekraftig utvikling av kystsoner.