EU-finansiering av tilpasning

EU finansierer tilpasning til klimaendringar i Europa gjennom eit breitt spekter av verkemiddel. Det fleirårige finansielle rammeverket 2021-2027 sikrar at minst 25 % av det europeiske budsjettet er klimarelaterte utgifter. Derfor må klimatilpasningstiltak integrerast i alle dei store EU-utgiftsprogramma, og eit sporingssystem er på plass for å sikre at desse måla oppfyllast. Viktige finansieringsstraumar knytte til tilpasning er:

• Gjenvinnings- og resiliensfasiliteten er midtpunktet i Europas gjenoppbyggingsplan, NextGenerationEU. Det tek sikte på å redusere dei økonomiske og sosiale konsekvensane av COVID-19-krisa og gjere europeiske økonomiar og samfunn meir berekraftige, motstandsdyktige og betre førebudde på utfordringane og høva i dei grøne og digitale overgangane. EU-landa er ansvarlege for å utvikle nasjonale gjenopprettings- og motstandsplanar, som inneheld investeringar og reformer for å møte dei viktigaste utfordringane som er identifiserte i det europeiske semeisterrammeverket, samt å støtte den grøne og digitale overgangen. Dette inkluderer òg den nye EU-strategien for klimatilpasning for å gjera Europa til eit klimarobust samfunn innan 2050. Meir informasjon finn du her.
• Life-programmet er EUs finansieringsinstrument for miljø- og klimatiltak. Delprogrammet Climate Change Mitigation and Adaptation vil bidra til overgangen til ein berekraftig, energieffektiv, fornybar energibasert, klimanøytral og robust økonomi, og dermed bidra til berekraftig utvikling. Meir informasjon finn du her.
• Horisont Europa er EUs sentrale finansieringsprogram for forsking og innovasjon. Den taklar klimaendringar, bidreg til å nå FNs berekraftsmål og styrkar EUs konkurranseevne og vekst. Meir informasjon finn du her.
• Finansiering under EUs oppdrag om tilpasning til klimaendringar kan også nåast gjennom Horizon Europe-programmet, særleg gjennom Horizon Europes arbeidsprogram 2023-2024.
• EUs utjamningspolitikk er EUs viktigaste investeringspolitikk for å støtte — mellom anna mål — berekraftig utvikling og forbetring av borgarnes livskvalitet. Finansieringa leverast gjennom spesifikke midlar, inkludert:
• Det europeiske regionale utviklingsfondet (inkludert finansiering av INTERREG-prosjekter) har som mål å styrke økonomisk, sosial og territorial utjamning i EU ved å korrigere ubalanser mellom regionane. I 2021-2027 vil det mogleggjere investeringar i eit smartare, grønare, meir samankopla og meir sosialt Europa som er nærare innbyggjarane. Meir informasjon om instrumentet finn du her.
• Utjamningsfondet har som mål å redusere økonomiske og sosiale skilnader gjennom investeringar i miljø og transeuropeiske transportnett (TEN-T).
• Ten-E (nergi) forordning (faktisk under revisjon). Den viktigaste politiske prioriteringa i dagens TEN-E-forordning har vore å forbetre energitryggleiken og samtrafikken i alle medlemsstatar og regionar. Høvet er at massive investeringar i energisystemet bør gjere det mogleg å handtere klimamotstand/tilpasningsaspekter tidleg i investeringssyklusen for å sikre at overgangen til rein energi òg er klimavennleg. Ten-E-forordninga viser til klimabestandigheit, men berre i samband med visse prosjekter, og den er ikkje tilstrekkeleg utvikla når det gjeld detaljar og rettleiing.
• Ten-T(ransport)-infrastruktur — som innlands vassvegar eller hamner, men òg sårbare delar av vegar eller jernbanelinjer — er utsett for særleg risiko i periodar med ekstremvær (lang tørke, flaum osb.). Derfor er det òg viktig å utforma TEN-T-infrastruktur på ein slik måte at den sikrar eit høgt nivå av motstandsdyktigheit mot klimaendringar. Ten-T-forordninga har særlege krav når det gjeld å vurdere transportinfrastrukturens sårbarheit med omsyn til eit endra klima samt naturkatastrofar eller menneskeskapte katastrofar, med sikte på å handtere desse utfordringane. Meir informasjon finn du her.
• Just Transition Fund (òg søyle ein av Just Transition Mechanism) er eit sentralt verktøy for å støtte dei områda som er mest råka av overgangen til klimanøytralitet, og gjev dei skreddarsydd støtte. Det er implementert under felles leiing, under det overordna rammeverket for samhøyrspolitikk, som er den viktigaste EU-politikken for å redusere regionale skilnader og for å takle strukturelle endringar i EU. Meir informasjon finn du her.

Andre relevante instrumentar er:

• Den dedikerte InvestEU-ordninga er den andre søyla i Just Transition Mechanism. Den byggjer på modellen til investeringsplanen for Europa og samlar, under éit tak, Det europeiske fondet for strategiske investeringar og 13 EU-finansielle instrumentar som for tida er tilgjengelege. Hensikten er å gjere EU-finansieringa gjennom budsjettgarantiar enklare å få tilgang til og meir effektiv gjennom ei meir samanhengjande tilnærming, med éit sett reglar og prosedyrar og éit kontaktpunkt for fagleg bistand. Berekraft er ein viktig del av InvestEU-programmet.
• Connecting Europe Facility er eit finansieringsprogram som støttar transeuropeiske nettverk og infrastrukturar innan transport, telekommunikasjon og energi. Motstanden mot dei negative verknadene av klimaendringar gjennom ei klimasårbarheit og risikovurdering, herunder relevante tilpasningstiltak, er eit viktig tildelingskriterium. Meir informasjon finn du her.
• EU-landa implementerer European Agricultural Fund for Rural Development (EAFRD) finansiering gjennom rurale utviklingsprogram (RDPs). RDP-ar samfinansierast av nasjonale budsjetter og kan utarbeidast anten på nasjonalt eller regionalt grunnlag. Medan EU-kommisjonen godkjenner og overvakar RDP, handterast beslutningar om val av prosjekter og tildeling av betalingar av nasjonale og regionale forvaltingsstyresmakter. Kvar RDP må arbeida for minst fire av dei seks prioriteringane i EAFRD. Ein prioritet er å fremja ressurseffektivitet og støtte skifta mot ein lågkarbon- og klimabestandig økonomi i landbruks-, mat- og skogbrukssektoren. Minst 30 % av midlane til kvar RDP må gå til tiltak som er relevante for miljø og klimaendringar. Meir informasjon finn du her.
• Det europeiske fondet for sjøfart, fiskeri og havbruk løpar frå 2021 til 2027 og støttar EUs felles fiskeripolitikk, EUs maritime politikk og EUs agenda for internasjonal havforvalting. Det gjev støtte til å utvikle innovative prosjekter som sikrar at vass- og maritime ressursar brukast på ein berekraftig måte. Meir informasjon finn du her.
• Union Civil Protection Mechanism har som mål å styrkje samarbeidet mellom EUs medlemsstatar og 6 deltakande statar om sivil beskyttelse for å forbetra førebygging, beredskap og respons på katastrofar. Når ein naudssituasjon overvelde responsevna til eit land i Europa og utover, kan det be om hjelp gjennom mekanismen. Meir informasjon finn du her.
• Den europeiske bank for gjenoppbygging og utvikling støttar sine kundar i å identifisere dei klimaendringane som sannsynlegvis vil påverke deira verksemd. Dette forventast å føre til utforming av tilpasningsstrategiar som aukar motstandskrafta gjennom forbetra praksis, og investeringar i tiltak og teknologiar som er betre eigna til eit endra og meir variabelt klima, og som reduserer langsiktig risiko. Meir informasjon finn du her.
• Den europeiske investeringsbanken er allereie ein av dei største investorane i klimatiltak og miljømessig berekraft globalt, og er den største multilaterale utviklingsbanken som finansierer klimatiltak. EIB har som mål å auke volumet av si støtte til klimatiltak, inkludert å byggje klimamotstandsdyktigheit. Meir informasjon finn du her. Meir spesifikt gjev EIB Climate Adaptation Investment A dvisory Platform (ADAPT). Det lettar utplasseringa av teknisk og finansiell ekspertise for å møte spesifikke investerings- og marknadsbehov og for å akselerere finansieringa av investeringar i klimatilpasning. Dette er investeringar som har potensial til å styrke robustheita til byar, infrastrukturnettverk, kystområde, elvebasseng, matsystemer, skogar og økosystemar og andre aktivitetar som er sårbare for klimaendringar.
• Erasmus+ er EUs program for utdanning, opplæring, ungdom og idrett i Europa. Det tillet òg prosjekt som utstyrer elevane i å forstå klimaendringar og lære om kollektivt ansvar mot miljøvern og førebygging av ytterlegare skadelege situasjonar. Meir informasjon finn du her.
• Digital Europe-programmet er utforma for å byggje bru over gapet mellom digital teknologiforsking og marknadsutplassering. Det vil gagne Europas borgarar og bedrifter, særleg små og mellomstore bedrifter. Investeringar innanfor ramma av Digital Europe-programmet støttar EUs tvillingmål om ein grøn overgang og digital transformasjon, samtidig som Unionens robusthet og digitale suverenitet styrkast. Meir informasjon finn du her.