EU-finansiering av tilpasning

EU finansierer klimatilpasning i Europa gjennom eit breitt spekter av verkemiddel. Det fleirårige finansielle rammeverket 2021-2027 sikrar at minst 25 % av det europeiske budsjettet er klimarelaterte utgifter. Derfor må klimatilpasningstiltak integrerast i alle dei store EU-utgiftsprogramma, og eit sporingssystem er sett på plass for å sikre at desse måla vert oppfylte. Viktige finansieringsstraumar knytte til tilpasning er:

• Recovery and Resilience Facility er midtpunktet i Europas gjenoppbyggingsplan, NextGenerationEU. Det tek sikte på å redusere dei økonomiske og sosiale konsekvensane av COVID-19-krisa og gjere europeiske økonomiar og samfunn meir berekraftige, motstandsdyktige og betre førebudd på utfordringane og høva i dei grøne og digitale overgangane. EU-landa er ansvarlege for å utvikle nasjonale gjenopprettings- og motstandsplanar, som inneheld investeringar og reformer for å takle dei viktigaste utfordringane som er identifiserte i det europeiske sjåmeisterrammeverket, samt å støtte den grøne og digitale overgangen. Dette inkluderer òg EUs nye strategi for klimatilpasning for å gjera Europa til eit klimarobust samfunn innan 2050. Ytterlegare informasjon finn du her.
• Life-programmet er EUs finansieringsinstrument for miljø- og klimatiltak. Delprogrammet Climate Change Mitigation and Adaptation vil bidra til overgangen til ein berekraftig, energieffektiv, fornybar, klimanøytral og robust økonomi, og dermed bidra til berekraftig utvikling. Meir informasjon finn du her.
• Horisont Europa er EUs viktigaste finansieringsprogram for forsking og innovasjon. Den taklar klimaendringar, bidreg til å nå FNs berekraftsmål og aukar EUs konkurransekraft og vekst. Meir informasjon finn du her.
• Finansiering under EUs oppdrag om tilpasning til klimaendringar kan også nåast gjennom Horizon Europe-programmet, særleg gjennom Horizon Europe Work Programme 2023-2024.
• EUs utjamningspolitikk er EUs viktigaste investeringspolitikk for å støtte — mellom anna mål — berekraftig utvikling og forbetring av borgarnes livskvalitet. Finansieringa leverast gjennom spesifikke midlar, inkludert:
• Det europeiske fond for regional utvikling (inkludert finansiering av INTERREG-prosjekter)har som mål å styrke den økonomiske, sosiale og territoriale utjamninga i Den europeiske unionen ved å korrigere ubalanser mellom regionane. I 2021-2027 vil det mogleggjere investeringar i eit smartare, grønare, meir samankopla og meir sosialt Europa som er nærare sine borgarar. Meir informasjon om instrumentet finn du her.
• Utjamningsfondet har som mål å redusere økonomiske og sosiale skilnader gjennom investeringar i miljø og transeuropeiske transportnett (TEN-T).
  • Ten-E (nergi)-forordninga (faktisk under revisjon). Hovudprioriteten i den noverande TEN-E-forordninga har vore å forbetre energitryggleiken og samtrafikkevna i alle medlemsstatar og regionar. Høvet er at massive investeringar i energisystemet bør gjera det mogleg å ta opp klimamotstandsdyktigheit/tilpasningsaspekter tidleg i investeringssyklusen for å sikre at overgangen til rein energi også er klimabestandig. TEN-E-forordninga viser til klimamotstandsdyktigheit, men berre i samband med visse prosjekter, og den er ikkje tilstrekkeleg utvikla når det gjeld detaljar og rettleiing.
  • Ten-T (ransport)-infrastruktur — til dømes innlands vassvegar eller hamner, men òg sårbare delar av vegar eller jernbanelinjer — er utsett for særleg risiko i periodar med ekstreme vêrforhold (lang tørke, flaum osb.). Derfor er det òg viktig å utforma TEN-T-infrastruktur på ein måte som sikrar høg motstandsdyktigheit mot klimaendringar. TEN-T-forordninga har spesifikke krav til å vurdere transportinfrastrukturens sårbarheit med omsyn til eit klima i endring samt naturkatastrofar eller menneskeskapte katastrofar, med sikte på å møte desse utfordringane. Meir informasjon finn du her.
• Just Transition Fund (òg søyle ein av Just Transition Mechanism)er eit sentralt verktøy for å støtte dei territoria som er mest råka av overgangen til klimanøytralitet, og gjev dei skreddarsydd støtte. Det er implementert under felles leiing, under det overordna rammeverket for samhøyrslepolitikk, som er den viktigaste EU-politikken for å redusere regionale skilnader og å takle strukturelle endringar i EU. Meir informasjon finn du her.

Andre relevante instrumentar er:

• Den dedikerte InvestEU-ordninga er den andre søyla i Just Transition Mechanism. Den byggjer på modellen til investeringsplanen for Europa og samlar, under éit tak, Det europeiske fondet for strategiske investeringar og 13 EU-finansieringsinstrumenter som for tida er tilgjengelege. Hensikten er å gjere EUs finansiering via budsjettgarantier enklare å få tilgang til og meir effektiv gjennom ei meir samanhengjande tilnærming, med éit sett med reglar og prosedyrar og éit kontaktpunkt for teknisk bistand. Berekraft er ein viktig del av InvestEU-programmet.
• Connecting Europe Facility er eit finansieringsprogram som støttar transeuropeiske nettverk og infrastrukturar innan transport, telekommunikasjon og energi. Motstandsdyktigheita mot dei negative konsekvensane av klimaendringar gjennom ei klimasårbarhet og risikovurdering, inkludert relevante tilpasningstiltak, er eit viktig tildelingskriterium. Meir informasjon finn du her.
• EU-landa implementerer European Agricultural Fund for Rural Development (EAFRD) finansiering gjennom rurale utviklingsprogram (RDPs). RDP-ar samfinansierast over nasjonale budsjetter og kan utarbeidast anten på nasjonalt eller regionalt grunnlag. Medan EU-kommisjonen godkjenner og overvakar RDP-ar, handterast beslutningar om val av prosjekter og tildeling av betalingar av nasjonale og regionale forvaltingsstyresmakter. Kvar RDP må jobba mot minst fire av dei seks prioriteringane i EAFRD. Ein prioritet er å fremja ressurseffektivitet og støtte overgangen til ein lågkarbon- og klimarobust økonomi i landbruks-, mat- og skogbrukssektoren. Minst 30 % av midlane til kvar RDP skal gå til tiltak som er relevante for miljø og klimaendringar. Meir informasjon finn du her.
• Det europeiske fondet for sjøfart, fiskeri og havbruk løpar frå 2021 til 2027 og støttar EUs felles fiskeripolitikk, EUs maritime politikk og EUs agenda for internasjonal havforvalting. Det gjev støtte til utvikling av innovative prosjekter som sikrar berekraftig bruk av akvatiske og maritime ressursar. Meir informasjon finn du her.
• Mekanismen har som mål å styrkje samarbeidet mellom EUs medlemsstatar og 6 deltakande statar om sivil beskyttelse for å forbetra førebygging, beredskap og respons på katastrofar. Når ein nødsituasjon overvelde responsevna til eit land i Europa og utover, kan det be om hjelp gjennom mekanismen. Meir informasjon finn du her.
• Den europeiske bank for gjenoppbygging og utvikling støttar sine kundar i å identifisere dei klimaendringane som sannsynlegvis vil påverke deira verksemd. Dette forventast å føre til utforming av tilpasningsstrategiar som aukar motstandskrafta gjennom forbetra praksis, og investeringar i tiltak og teknologiar som er betre eigna til eit skiftande og meir variabelt klima, og som reduserer langsiktig risiko. Meir informasjon finn du her.
• Den europeiske investeringsbanken er allereie ein av dei største investorane i klimatiltak og miljømessig berekraft globalt, og er den største multilaterale utviklingsbanken som finansierer klimatiltak. EIB har som mål å auke volumet av si støtte til klimatiltak, inkludert å byggje klimamotstandsdyktigheit. Meir informasjon finn du her. Nærare bestemt gjev EIB Climate Adaptation Investment Advisory Platform (ADAPT). Det legg til rette for bruk av teknisk og finansiell ekspertise for å møte spesifikke investerings- og marknadsbehov og for å akselerere finansieringa av investeringar i klimatilpasning. Dette er investeringar som har potensial til å styrke motstandskrafta til byar, infrastrukturnettverk, kystområde, elvebasseng, matsystemer, skogar og økosystemar og andre aktivitetar som er sårbare for klimaendringar.
• Erasmus+ er EUs program for å støtte utdanning, opplæring, ungdom og idrett i Europa. Det tillet òg prosjekt som utstyrer elevane i å forstå klimaendringar og lære om kollektivt ansvar mot miljøvern og førebygging av ytterlegare skadelege situasjonar. Meir informasjon finn du her.
• Digital Europe-programmet er utforma for å byggje bru over gapet mellom digital teknologiforsking og marknadsdistribusjon. Det vil kome Europas borgarar og bedrifter til gode, særleg små og mellomstore bedrifter. Investeringar innanfor ramma av programmet Digital Europe støttar Den europeiske unions todelte mål om ein grøn overgang og digital transformasjon, samtidig som Unionens motstandsdyktighet og digitale suverenitet styrkast. Meir informasjon finn du her.

Klimahandling for livet	ESI-fond	Klima-KIC	Interreg	Bosnia-Hercegovina Europa	H2020	CEF-program