IKT

Hovudbodskap

• Både akutte (dvs. ekstreme vêrforhold) og kroniske klimaeffektar (dvs. langsiktige endringar i miljøet) påverkar informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT).

• IKT blir i aukande grad anerkjent som mogleggjerarar av innovative tilnærmingar for å redusera, overvaka og tilpassa seg klimaendringar.

• EUs tilpasningsstrategi seier klart at den digitale transformasjonen er avgjerande for å oppnå Green Deal-tilpasningsmåla. Nye instrumentar som Destination Earth og Digital Twins held godt lovnad om å auke vår forståing av noverande og framtidige klimapåverknader på planetarisk og lokal skala. Havmålingar og observasjonar vil òg bli ytterlegare styrkt.

Verknader, sårbarheiter og risiko

Klimautfordringane knytte til IKT kan delast inn i to hovudkategoriar: akutte hendingar og kroniske påkjenningar. Akutte hendingar (òg kalla kritiske eller krisehendingar) inkluderer flaum (pluvial, fluvial, kyst), orkanar, isstormar, varmebølgjer, etc. Akutte hendingar kompromitterer IKT-infrastrukturar ved å øydeleggja eller deaktivere dei fysiske eigedelane dei er avhengige av. Sjølv om dei kan ha øydeleggjande effektar, har akutte hendingar ein tendens til å vera kortvarige.

Kroniske påkjenningar skyldast meir gradvise endringar i klimanormer. Desse endringane inkluderer auka daglege og årlege temperaturområde, større eksponering for ekstreme temperaturar, lengre vedvarande høge temperaturar, raskare temperaturvariasjon, høgare råme og andre ordenseffektar som endringar i nedbørsmønster og vind som fører til hyppigare vassinntrenging eller stormskade. Sjølv om desse konsekvensane er mindre sannsynleg å ha katastrofale konsekvensar, vil dei føre til auka ressursforringing, hyppigare feil og kortare levetid som igjen vil ha betydelege økonomiske konsekvensar fordi eigedelar vil trenge hyppigare oppgraderings- og erstatningssyklusar og sannsynlegvis krevje meir intens overvåking for teikn på forverring. Kroniske påkjenningar manifesterer seg over mykje lengre tidsrammer. Ytterlegare oppvarming og meir variabelt klima understrekar straumnettet ved å auke kjølebehovet. Datasenter er utsett for klimaendringar. Dei brukar betydelege mengder vatn til kjøling.

Generelt er IKT desentralisert og modulært, og har difor høg klimabestandigheit. Redundante fasttelefonar, mangfald av Internett-leverandørar, naudroaming og reservesystemer for mikrolading av mobiltelefonar aukar IKT-klimaets motstandskraft. Dette kan endre seg i framtida med auka cloud computing, noko som inneber å ha konsentrasjonar av infrastruktur.

Rammeverk for politikk

Det politiske rammeverket for klimatilpasning for informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) i EU er fokusert på å forbetra IKT-infrastrukturens motstandskraft mot klimaendringar og redusere sektorens miljøavtrykk gjennom energieffektiviseringstiltak og andre tiltak. Det politiske rammeverket for klimatilpasning for IKT i EU er etablert gjennom EUs digitale agenda. I 2020 fokuserte den andre femårige digitale strategien — å forma Europas digitale framtid — på tre sentrale mål for digital transformasjon: Teknologi som fungerer for menneske, ein rettferdig og konkurransedyktig økonomi og eit ope, demokratisk og berekraftig samfunn. I 2021 vart strategien supplert med det 10-årige digitale kompasset: Den europeiske vegen for det digitale tiåret,som set EUs digitale ambisjonar for 2030 i konkrete termar. Strategien føreset ei viktig rolle for IKT-sektoren i kampen mot klimaendringar og dens verknader. EUs tilpasningsstrategi seier klart at den digitale transformasjonen er avgjerande for å nå EUs tilpasningsmål. Nye instrumentar som Destination Earth og Digital Twins held godt lovnad om å auke vår forståing av noverande og framtidige klimapåverknader på planetarisk og lokal skala. Havmålingar og observasjonar vil òg bli ytterlegare styrkt.

EUs flaumdirektiv etablerer eit rammeverk for vurdering og styring av flaumrisiko for å redusere dei negative konsekvensane av flaum på menneskes helse, økonomiske aktivitetar, miljø og kulturarv i EU. Dette gjer det òg mogleg å vurdere spørsmål som IKT-infrastruktur.

Med tanke på dei aukande risikoane (inkludert klimarisiko) med omsyn til informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) og veksten i digitalisering og samankopling, vart Digital Operational Resilience Act (DORA) etablert i slutten av 2024 for å ytterlegare styrke den digitale operasjonelle motstandskrafta i EUs finanssektor ved å innføre eit felles juridisk rammeverk. I tillegg til å innehalde omfattande reglar med omsyn til IKT-risikostyring, IKT-relaterte hendingshandtering, digital operasjonell motstandskraftstesting og IKT-tredjepartsrisiko, dekkjer DORA i stor grad EUs finanssektor med søknad utvida til ikkje mindre enn 20 typar finansielle einingar.

Forbetre kunnskapsgrunnlaget

Den europeiske klimarisikovurderinga frå 2024 gjev ei omfattande vurdering av dei store klimarisikoane Europa står overfor i dag og i framtida. Den identifiserer 36 store klimarisikoar som trugar vår energi- og mattryggleik, økosystemar, infrastruktur, vassressursar, finansielle systemer og folks helse, også med tanke på risikoen for IKT-sektoren.

Støtte investeringar og finansiering

EU har òg lansert flere finansieringsprogram for å støtte klimatilpasning for IKT. Til dømes gjev Det europeiske regionale utviklingsfondet finansiering til prosjekter som forbetrar IKT-infrastrukturens motstandskraft mot klimaendringar. Horizon Europes forskings- og innovasjonsprogram støttar også forsking og innovasjon innan klimatilpasning for IKT.

Ei omfattande oversikt finst på EU-finansieringssida for tilpasningstiltak.

Støttar implementering av tilpasning

Som ein del av eit EU-mandat som vart starta i 2014, har Kommisjonen og CEN-CENELEC forsøkt å adressere tilpasninga av europeiske standardar og standardisering til klimaendringar, med særleg vekt på robustheita til nøkkelsektorar. Dette har ført til revidering av infrastrukturstandardar i sektorar som påverkast av klimaendringar som energi, transport, bygg og anlegg og IKT.