Klimatenester

Den nye EU-tilpasningsstrategien framhevar rolla til klimatenester for tilpasning til klimaendringar. Klimatenester bidreg til å forstå noverande og framtidige klimaendringar og relaterte verknader på ulike politiske sektorar over heile Europa ved hjelp av brukarorienterte produkter.

Ei klimateneste er levering av klimainformasjon for å hjelpe sluttbrukarar til å ta klimasmarte beslutningar. Klimainformasjonen kan variere frå sesongmessige prognosar (t.d. utsikter for skogbrann) til langsiktige prognosar (t.d. havnivåstiging). Den kan kombinerast med annan sektorinformasjon (t.d. folkesetnadsfordeling, avlingsfordeling, kystvern) som er relevant for å vurdere eksponering og sårbarheit for klimafarar. Klimatenester kan inkludere vêrtenester, som fokuserer på kortsiktige prognosar (t.d. farlege vêrforhold).

Klimatenester må vere basert på vitskapleg truverdig informasjon og kompetanse, må møte brukarnes behov, og kan vere co-designet av sluttbrukarar og leverandørar for å mogleggjere opptak. Dei kan adressere eit breitt publikum eller skreddarsys til bestemte sektorar eller brukargrupper.

Teksten nedanfor framhevar tre europeiske klimatenester som tilbys av Copernicus-programmet. Det gjev òg utfyllande informasjon om europeiske systemar for tidleg varsling, nasjonale klimatenester og internasjonale rammer for samordning av og forsking på klimatenester.

Tidlegvarslingssystema for klimarelaterte risikoar for helse og velvære i Det europeiske klima- og helseobservatoriet presenterer viktige europeiske tidlege varslingssystemer for klimarelaterte helsefarar, spesielt for flaum- og flaumrisiko, stormar, skogbrannar, hetebølgjer og tørke.

Klimateneste frå Copernicus (C3S)

Copernicus Climate Change Service (C3S) har som mål å støtte europeisk klimapolitikk og tiltak, og bidra til å byggje eit europeisk samfunn med meir motstandskraft mot menneskeskapt klimaendring.

Copernicus er EUs jordobservasjonsprogram. Den består av eit komplekst sett med systemer som samlar inn data frå flere kilder: jordobservasjonssatellittar og in situ-sensorar, til dømes bakkestasjonar, luftborne og sjøborne sensorar. Copernicus handsamar desse dataa og gjev brukarane informasjon gjennom eit sett med tenester som adresserer seks tematiske område: land, marine, atmosfære, klimaendringar, beredskap og sikkerheit.

C3S gjev informasjon om klimaendringar og konsekvensar for mange sektorar gjennom Climate Data Store, som inkluderer:

• Viktige klimavariablar (ECV)
• klimaobservasjonar,
• klimareanalysar,
• klimaprognosar,
• Klimaindikatorar.

C3S-brukarar inkluderer forskarar, konsulentar, planleggarar og beslutningstakarar, media og publikum. Alle C3S-data og -verktøy leverast gratis.

Copernicus beredskapsteneste (CEMS)

Copernicus Emergency Management Service (CEMS) gjev informasjon om flere klimarelaterte farar, inkludert flaum, tørke og brannfellar, for beredskap og katastroferisikostyring.

CEMS støttar alle aktørar som er involvert i forvaltinga av naturlege eller menneskeskapte katastrofar ved å gje geospatiale data og bilete for informert beslutningstaking. CEMS overvakar kontinuerleg Europa og verden for signaler om ein føreståande katastrofe eller prov på at ein skjer i sanntid. CEMS produkter kan undersøke endringar i eit område av jorda over ein serie av dagar, veker, månader eller år.

CEMS Early Warning and Monitoring tilbyr kritisk geospatial informasjon på europeisk og globalt nivå gjennom kontinuerlege observasjonar og prognosar for flaum, tørke og skogbrannar.

• Dei europeiske flaumvarslingssystema (EFAS) og Global Flood Awareness Systems (GloFAS) gjev utfyllande flaumvarslingsinformasjon til relevante interessentar som støttar flaumrisikostyring på nasjonalt, regionalt og globalt nivå.
• The Drought Observatory (DO) gjev tørke-relevant informasjon og tidlege åtvaringar for Europa (EuropeanDrought Observatory — EDO) og globalt (GDO). Tenesta publiserer korte analytiske rapportar (Drought News) i påvente av ein føreståande tørke.
• Det europeiske skogbranninformasjonssystemet (EFFIS) overvakar skogbrannaktiviteten i nær sanntid. EFFIS støttar skogbrannforvalting på nasjonalt og regionalt nivå for Europa og over heile Midtausten og Nord-Afrika.

CEMS On Demand Mapping gjev detaljert informasjon på førespurnad for utvalde nødsituasjonar som oppstår frå naturlege eller menneskeskapte katastrofar der som helst i verden: Rapid Mapping and Risk and Recovery Mapping, som leverer geospatial informasjon til støtte for katastrofehandteringsaktivitetar, inkludert førebygging, beredskap, risikoreduksjon og gjenopprettingsfasar.

Copernicus overvåkingsteneste for havmiljøet (CMEMS)

Copernicus Marine Environment Monitoring Service (eller Copernicus Marine Environment Monitoring Service; CMEMS) er ein av seks tenester del av Copernicus, EU-programmet tek sikte på å utvikle europeiske informasjonstenester basert på satellitt jordobservasjon og in situ (ikkje-rom) data. CMEMS har vore i drift sidan mai 2015 og opererast av Mercator Ocean.

CMEMS gjev state-of-the-art analyser og prognosar av oseanografiske parameterar (oseanografiske produkter), som tilbyr ei eineståande evne til å observere, forstå og føresjå marine miljø hendingar. CMEMS tilbyr ein unik tilgang til oseanografiske produkter gjennom ei online katalog. Registrerte brukarar kan lasta ned produkter i samsvar med deira behov og dra nytte av kvalitets- og valideringsinformasjon for kvar av dei. Brukarar kan òg dra nytte av ei rekkje elektroniske tenester utan registrering, som: Oppdag katalogen av produkter, sjå produkter, få tilgang til informasjon om produktkvalitet, bruk tekniske vanlege spørsmål, få tilgang til det interaktive nettbaserte forumet.

Tenesta er meint for alle sluttbrukarar som ber om informasjon om havet (inkludert eit breitt spekter av sluttbrukarar, frå kommersiell til FoU-sektoren) og spesielt nedstraums tenesteleverandørar som brukar denne informasjonen som eit innspel til sine eigne verdiøkande tenester til sluttbrukarar. Målretta brukarar er knytte til fire hovudområde: Sjøtryggleik, kyst- og havmiljø, marine ressursar og sesongprognosar og klimaaktivitetar.

CMEMS publiserer den årlege Ocean State Report som gjev ein omfattande og state-of-the-art vurdering av dagens tilstand, naturlege variasjonar og endringar i det globale havet og europeiske regionale hav. Det er meint å fungere som eit referansedokument for havets vitskaplege og forretningsmessige samfunn, samt beslutningstakarar og ålmenta. Publiseringa av rapportsamandraget gjer det mogleg for beslutningstakarar og ålmenta å få umiddelbar informasjon om havets tilstand i eit kortfatta, illustrert og lett delbart format.

Copernicus Atmosfæreovervåkingsteneste (CAMS)

Copernicus Atmosphere Monitoring Service (CAMS) gjev konsistent og kvalitetskontrollert informasjon relatert til drivhusgassar, solenergi og klimapådriv, i Europa og i resten av verd.

CAMS gjev daglege analyser og prognosar i følgjande tematiske utgangsområde til sine brukarar:

• luftkvalitet
• politiske verktøy
• solenergi
• ozonlag og UV-stråling
• Utslepp og overflatestraumar
• Klimapådriv

CAMS støttar beslutningstakarar på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå med eit sett med verktøy og rapportar som beskriv luftkvaliteten i Europa og dens utvikling gjennom åra. Følgjande verktøy og rapportar er tilgjengelege:

• CAMS Air Control Toolbox (ACT) — gjev kortsiktige prognosar for europeisk luftkvalitet for ulike utsleppsreduksjonsstrategiar.
• Daglege prognosar — hjelper brukarane å forstå kor mykje luftforureining som kan tilskrivast lokale urbane kilder og kor mykje som importerast gjennom langtransport.
• Vurderingsrapportar — framlegging av validerte årlege vurderingsrapportar og foreløpige vurderingsrapportar om tidlegare luftforureiningsnivå og -episodar for å støtte nasjonal rapportering av luftkvalitet og overskridingar av grenseverdiar.

Brukstilfelle viser korleis CAMS-data og -tenester støttar tilpasning til atmosfæriske forhold. Desse brukssakene inkluderer høgopplauseleg innsikt i luftkvalitetsproblemer(AIR-Portal),eit beslutningsstøttesystem for utvikling av fotovoltaisk kraftproduksjon på taket (MonToit Solaire),ein verktøykasse for luftkvalitet retta mot policystøtte (ATMOSYS-CAMS)og enkel tilgang til luftkvalitetsprognosar (Windy).

Informasjon spesielt retta mot helsesektoren er beskrive her.

Cams driv også ei rekkje politiske workshops for i djupna tovegs engasjement med brukarar.

Ytterlegare ressursar knytte til klimatenester

Global Framework for Climate Services (GFCS) mogleggjer betre styring av risikoen for klimavariabilitet og endring gjennom utvikling og innlemmalse av vitskapsbasert klimainformasjon og prediksjon i planlegging, politikk og praksis på global, regional og nasjonal skala.

Rapporten inneheld ei oversikt over nasjonale og transnasjonale klimaatlas i Europa, som gjev tilgang til interaktive portalar med romleg eksplisitt informasjon om tidlegare og framtidige klimaendringar frå nasjonale meteorologiske tenester og andre pålitelege informasjonsleverandørar i Europa.

CORDIS Climate Services results pack (Korleisklimatenester kan bidra til beslutningstaking i eit klima i endring): Soger frå Horisont 2020-prosjekter)gjev ei omfattande oversikt (på flere språk) over dei fleste prosjektresultatar. Denne CORDIS-resultatpakka fokuserer på 10 EU-finansierte prosjekter som har utvikla viktige verktøy og kompetanse for å bidra til å redusere verknaden av eit forandrande klima gjennom bruk av klimatenester.

Det europeiske forskingsområdet for klimatenester (ERA4CS) under Joint Programming Initiative (JPI) har koordinert forskingsmiddel om klimatenester av mange nasjonale finansieringsorganer med medfinansiering frå EU-kommisjonen. Ytterlegare informasjon er tilgjengeleg frå denne Oversikt over ERA4CS-finansierte prosjekter.

Koordinerings- og støttetiltaket Climateurope gjev ei omfattande oversikt over aktivitetar innan klimatenester. Climateurope vart avslutta i januar 2021 og hadde fire hovudmål: 1) utvikle eit europeisk rammeverk for modellering av jordsystemer og klimatenesteverksemd, 2) koordinere og integrere pågåande og framtidige europeiske klimamodellar, klimaobservasjonar og infrastrukturinitiativar for klimatenester, (3) etablere tverrfaglege ekspertgrupper for å vurdere toppmoderne jordsystemmodellering og klimatenester i Europa, og identifisere eksisterande hòl, nye utfordringar og nye behov; Forbetre kommunikasjons- og formidlingsaktivitetar med interessentar.