Klimatenester

Den nye EU-tilpasningsstrategien framhevar klimatenestenes rolle for klimatilpasning. Klimatenester bidreg til å forstå noverande og framtidige klimaendringar og relaterte konsekvensar for ulike politiske sektorar over heile Europa ved hjelp av brukarorienterte produkter.

Ei klimateneste er levering av klimainformasjon for å hjelpe sluttbrukarar til å ta klimasmarte beslutningar. Klimainformasjonen kan variere frå sesongprognosar (t.d. skogbrannutsikte) til langsiktige prognosar (t.d. havnivåstiging). Den kan kombinerast med annan sektorinformasjon (t.d. befolkningsfordeling, avlingsfordeling, kystvern) som er relevant for å vurdere eksponering og sårbarheit for klimafarar. Klimatenester kan inkludere vêrtenester, som fokuserer på kortsiktige prognosar (til dømes farlege vêrforhold).

Klimatenester må vere basert på vitskapleg truverdig informasjon og ekspertise, må dekkje brukarnes behov og kan utformast i fellesskap av sluttbrukarar og tilbydarar for å mogleggjere opptak. Dei kan adressere eit breitt publikum eller skreddarsys til bestemte sektorar eller brukargrupper.

Teksten nedanfor framhevar tre europeiske klimatenester som tilbys av Copernicus-programmet. Den gjev òg utfyllande informasjon om europeiske systemar for tidleg varsling, nasjonale klimatenester og internasjonale rammeverk for samordning av og forsking på klimatenester.

Avsnittet «Early warning systems for climate-related risk to health and wellbeing» i Det europeiske klima- og helseobservatoriet presenterer sentrale europeiske systemar for tidleg varsling av klimarelaterte helsefarar, særleg for flaum- og oversvømmingsrisiko, stormar, skogbrannar, hetebølgjer og tørke.

Copernicus’ klimateneste (C3S)

Copernicus Climate Change Service (C3S) har som mål å støtte europeisk klimapolitikk og tiltak, og bidra til å byggje eit europeisk samfunn med meir motstandskraft mot menneskeskapt klimaendring.

Copernicus er EUs jordobservasjonsprogram. Den består av eit komplekst sett med systemer som samlar inn data frå flere kilder: jordobservasjonssatellittar og in situ-sensorar, til dømes bakkestasjonar, luftborne og sjøborne sensorar. Copernicus handsamar desse dataa og gjev brukarane informasjon gjennom eit sett med tenester som adresserer seks tematiske område: land, marine, atmosfære, klimaendringar, beredskap og sikkerheit.

C3S gjev informasjon om klimaendringar og konsekvensar for mange sektorar gjennom Climate Data Store, som inkluderer:

• Viktige klimavariablar (ECV),
• klimaobservasjonar,
• Klimaendringar,
• klimaprognosar,
• Indikatorar for klimapåverknad.

C3S-brukarar inkluderer forskarar, konsulentar, planleggarar og beslutningstakarar, media og publikum. Alle C3S-data og -verktøy leverast gratis.

Copernicus’ beredskapsteneste (CEMS)

Copernicus Emergency Management Service (CEMS) gjev informasjon om flere klimarelaterte farar, inkludert flaum, tørke og brannfellar, for beredskap og katastroferisikostyring.

CEMS støttar alle aktørar som er involverte i handtering av naturkatastrofar eller menneskeskapte katastrofar ved å gje geospatiale data og bilete for informert beslutningstaking. CEMS overvakar heile tida Europa og verden for signaler om ein føreståande katastrofe eller bevis på at noko skjer i sanntid. CEMS produkter kan undersøke endringar i eit område av jorda over ein serie av dagar, veker, månader eller år.

CEMS Early Warning and Monitoring tilbyr kritisk geospatial informasjon på europeisk og globalt nivå gjennom kontinuerlege observasjonar og prognosar for flaum, tørke og skogbrannar.

• European Flood Awareness Systems (EFAS) og Global Flood Awareness Systems (GloFAS) gjev utfyllande flaumvarselinformasjon til relevante interessentar som støttar flaumrisikostyring på nasjonalt, regionalt og globalt nivå.
• The Drought Observatory (DO) gjev tørke-relevant informasjon og tidlege åtvaringar for Europa (European Drought Observatory — EDO) og globalt (GDO). Tenesta publiserer korte analytiske rapportar (Drought News) i påvente av ein overhengande tørke.
• European Forest Fire Information System (EFFIS) overvakar skogbrannaktiviteten i nær sanntid. EFFIS støttar skogbrannforvalting på nasjonalt og regionalt nivå for Europa og over heile Midtausten og Nord-Afrika.

CEMS On Demand Mapping gjev on-demand detaljert informasjon for utvalde nødsituasjonar som oppstår frå naturlege eller menneskeskapte katastrofar der som helst i verden: Rapid Mapping and Risk and Recovery Mapping, som leverer geospatial informasjon til støtte for katastrofehandteringsaktivitetar, inkludert førebygging, beredskap, risikoreduksjon og gjenopprettingsfasar.

Copernicus’ teneste for overvåking av havmiljøet (CMEMS)

Copernicus Marine Service (eller Copernicus Marine Environment Monitoring Service) CMEMS) er ein av seks tenester del av Copernicus, EU-programmet som tek sikte på å utvikle europeiske informasjonstenester basert på satellitt jordobservasjon og in situ (ikkje-rom) data. CMEMS har vore i drift sidan mai 2015 og opererast av Mercator Ocean.

CMEMS gjev state-of-the-art analyser og prognosar av oseanografiske parameterar (oseanografiske produkter), som gjev ei eineståande evne til å observere, forstå og føresjå marine miljøhendingar. CMEMS tilbyr ein unik tilgang til oseanografiske produkter gjennom ei online katalog. Registrerte brukarar kan lasta ned produkter i samsvar med deira behov og dra nytte av kvalitets- og valideringsinformasjon for kvar av dei. Brukarar kan òg dra nytte av ei rekkje elektroniske tenester utan registrering, som: Oppdag produktkatalogen, sjå produkter, få tilgang til informasjon om produktkvalitet, bruk tekniske vanlege spørsmål, få tilgang til det interaktive nettbaserte forumet.

Tenesta er meint for alle sluttbrukarar som ber om informasjon om havet (inkludert eit breitt utval av sluttbrukarar, frå kommersiell til FoU-sektoren; D-sektoren) og spesielt nedstraums tenesteleverandørar som brukar denne informasjonen som eit innspel til sine eigne verdiøkande tenester til sluttbrukarar. Målretta brukarar er knytte til fire hovudområde: Sjøtryggleik, kyst- og havmiljø, marine ressursar og sesongvarsling og klimaaktivitetar.

CMEMS gjev ut den årlege Ocean State Report som gjev ein omfattande og state-of-the-art vurdering av dagens tilstand, naturlege variasjonar, og endringar i det globale havet og europeiske regionale hav. Det er meint å fungere som eit referansedokument for havvitskaplege og næringsliv, samt beslutningstakarar og ålmenta. Publiseringa av rapportsamandraget gjer det mogleg for beslutningstakarar og ålmenta å få umiddelbar informasjon om tilstanden til havet i eit kortfatta, illustrert og lett delbart format.

Copernicus Atmosfære Overvåkingsteneste (CAMS)

Copernicus Atmosphere Monitoring Service (CAMS) gjev konsistent og kvalitetskontrollert informasjon relatert til drivhusgassar, solenergi og klimapådriv, i Europa og i resten av verd.

CAMS gjev daglege analyser og prognosar i følgjande tematiske utgangsområde til sine brukarar:

• luftkvalitet
• politiske verktøy
• solenergi
• ozonlaget og UV-stråling
• Utslepps- og overflatestraumar
• Klimapådriv

CAMS støttar beslutningstakarar på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå med eit sett med verktøy og rapportar som beskriv luftkvaliteten i Europa og dens utvikling gjennom åra. Følgjande verktøy og rapportar er tilgjengelege:

• CAMS Air Control Toolbox (ACT) — gjev kortsiktige prognosar for europeisk luftkvalitet for ulike utsleppsreduserande strategiar.
• Daglege prognosar — hjelper brukarane å forstå kor mykje luftforureining som kan tilskrivast lokale urbane kilder og kor mykje som importerast gjennom langtransport.
• Vurderingsrapportar — gir validerte årlege vurderingsrapportar og foreløpige vurderingsrapportar om tidlegare nivåer av luftforureining og episodar for å støtte nasjonal rapportering av luftkvalitet og terskeloverskridingar.

Brukstilfelle demonstrerer korleis CAMS-data og -tenester støttar tilpasning til atmosfæriske forhold. Desse brukstilfelle inkluderer høgopplauseleg innsikt i luftkvalitetsproblemer (AIR-Portal), eit beslutningsstøttesystem for utvikling av fotovoltaisk kraftproduksjon på taket (Mon Toit Solaire), ein luftkvalitetsverktøykasse retta mot policystøtte (ATMOSYS-CAMS) og lett tilgjengelege luftkvalitetsprognosar (Windy).

Informasjon spesielt retta mot helsesektoren er beskrive her.

CAMS driv òg ei rekkje policy workshops for i djupna tovegs engasjement med brukarar.

Ytterlegare ressursar knytte til klimatenester

Det globale rammeverket for klimatenester (GFCS) mogleggjer betre styring av risikoen for klimavariabilitet og endring gjennom utvikling og inkorporering av vitskapsbasert klimainformasjon og prediksjon i planlegging, politikk og praksis på global, regional og nasjonal skala.

Rapporten inneheld ei oversikt over nasjonale og transnasjonale klimaatlas i Europa, som gjev tilgang til interaktive portalar med romleg eksplisitt informasjon om tidlegare og framtidige klimaendringar frå nasjonale meteorologiske tenester og andre pålitelege informasjonsleverandørar i Europa.

The CORDIS Climate Services results pack (Korleis klimatenester kan bidra til beslutningstaking i eit klima i endring): Soger frå Horisont 2020-prosjekter) gjev ei omfattande oversikt (på flere språk) over dei fleste prosjektresultata. Denne CORDIS Results Pack fokuserer på 10 EU-finansierte prosjekter som har utvikla viktige verktøy og kompetanse for å bidra til å redusere verknaden av eit forandrande klima gjennom bruk av klimatenester.

Det europeiske forskingsområdet for klimatenester (ERA4CS) under Joint Programming Initiative (JPI) har koordinert forskingsmiddel på klimatenester av mange nasjonale finansieringsorganer med samfinansiering frå EU-kommisjonen. Ytterlegare informasjon er tilgjengeleg frå denne oversikta over ERA4CS-finansierte prosjekter.

Koordinerings- og støttetiltaket Climateurope gjev ei heilskapleg oversikt over aktivitetar innan klimatenester. Climateurope vart avslutta i januar 2021 og hadde fire hovudmål: 1) utvikle eit europeisk rammeverk for modellering av jordsystemer og klimatenester, Koordinere og integrere pågåande og framtidige initiativer for europeisk klimamodellering, klimaobservasjonar og klimatenesteinfrastruktur. 3) etablere tverrfaglege ekspertgrupper for å vurdere det nyaste innan jordsystemmodellering og klimatenester i Europa, og identifisere eksisterande hòl, nye utfordringar og nye behov; 4) Styrke kommunikasjons- og formidlingsaktivitetar med råka partar.