3. Identifisere tilpasningshøve

Ein detaljert handlingsplan som angir korleis, når og av kven særleg tilpasningstiltak bør settast i verk, er avgjerande for å oppnå tilpasning på bakken. For å utvikle denne handlingsplanen er det viktig å identifisere moglege tilpasningsalternativar (i dette trinnet) og avgrense dei (sjå trinn 4).

Dette trinnet hjelper nasjonale og subnasjonale styresmakter med å identifisere moglege tilpasningsalternativar og samle inn relevant informasjon for desse alternativa i ein portefølje som vil legge til rette for ytterlegare prioritering av alternativa.

Tilpasningsalternativar tek sikte på å handtere dei tidlegare identifiserte bekymringane som òg skyldast sårbarheit for klimaendringar og risikovurderingar (sjå trinn 2)for å bringe negative eller negative verknader av klimaendringar på eit akseptabelt nivå og kan redusere risikoen. Vidare kan tilpasningsalternativar tillate å dra nytte av eventuelle positive høve som oppstår frå klimaendringar. Tilpasningsalternativar kan variere frå tiltak som byggjer tilpasningsevne (t.d. kunnskapsskaping og deling av informasjon, oppretting av støttande institusjonelle rammeverk) eller etablere styringssystemer og støttande mekanismar (t.d. betre arealforvaltingsplanlegging, forsikringsmekanismar) til tilpasningstiltak som gjennomførast på bakken, t.d. fysiske eller økosystembaserte tiltak. Dette trinnet legg til rette for ei utforsking av moglege tilpasningsalternativar og bidreg til å identifisere relevante tiltak.

For å kategorisera dei ulike typane tilpasningsalternativar har EEA utvikla eit sett med sentrale typar tiltak (Key Types of Measures — KTM). Ved sida av å gje ei oversikt over alle typar tiltak, då dei berre er breiare enn fysiske og teknologiske inngrep, er ein av dei viktigaste forventa fordelane med KTM for tilpasning forbetring av rapporteringskvaliteten, både når det gjeld brukarens/rapportørens erfaring og sjølve rapporteringsdataa. I sin tur forventast meir harmonisert rapportering og klarare resultater å støtte forbetringa av tilpasningsplanlegging og -overvaking på EU-nivå, og dermed på medlemsstatsnivå.

Tabell 1: KTM, Sub-KTM og spesifikasjonar

Tilpasningsalternativane kan rettast mot:

• godta verknadene og bere tapa som følgje av risiko (t.d. handtere tilbaketrekking frå havnivåstiging),
• motrekning av tap ved deling eller spreiing av risiko eller tap (t.d. gjennom forsikring),
• unngå eller redusere eksponering for klimarisiko (t.d. byggje nye flaumsikringsanlegg eller endre stad eller aktivitet og atferd),
• utnytte nye høve (t.d. delta i ein ny aktivitet eller endre praksis for å dra nytte av endra klimatiske tilhøve).

Tilpasningsalternativar må dekkje eit breitt spekter av problemstillingar, inkludert teknologiske, informative, organisatoriske, atferdsmessige, økosystembaserte og sosioøkonomiske på ulike styringsnivå, sektorielle så vel som tverrsektorielle. Det er grenser for tilpasning og tilpasningsevne for enkelte menneskelege og naturlege systemar ved global oppvarming på 1,5 °C, med tilhøyrande tap. Når dei viktigaste bekymringane er identifiserte, skal moglege tilpasningsalternativar samlast inn. På Climate-ADAPT kan brukarane finne eit breitt sett med tilpasningsalternativar, søkbare etter innverknad, etter (økonomisk) sektor og etter type tiltak (KTM).

Denne delen legg til rette for ei utforsking av moglege tilpasningsalternativar og bidreg til å identifisere relevante tiltak og deira potensielle medfordelar.

I tillegg konkluderer IPPCs spesialrapport om global oppvarming på 1,5 °C med at eit breitt spekter av tilpasningsalternativar er tilgjengelege for å redusere klimarisiko.

Å byggje adaptiv kapasitet inneber å utvikle menneskes og systemers evne til å reagere effektivt på klimaendringar. Dette inkluderer innsamling og deling av informasjon frå følgjande område:

• tilgang til forskingsresultater eller deltaking i forskingsprosjekter,
• overvåkingsdata og relevante informasjonskildar, og
• auka medvitet gjennom utdanning, deling av erfaringar og opplæringstiltak, og
• skape eit støttande institusjonelt rammeverk, t.d. ved å:
• endring av standardar,
• endring av lovgiving,
• etablering av finansieringsordning(er)
• å gje rettleiing i god praksis, og
• utvikle hensiktsmessige retningslinjer, planar og strategiar.

Ved utarbeiding av tiltak bør det takast omsyn til:

• velje tilpasningsalternativar som svarar på dei identifiserte sårbarheitene,
• inkludert òg ikkje-konvensjonelle og innovative løysingar (å gjera forretningar som vanleg hindrar ofte tilpasning),
• skape ei god blanding av ulike typar alternativ (t.d. organisatoriske, tekniske og ikkje-tekniske);
• Langsiktige mål setjast over kortsiktige politiske interesser.

Vennlegst utforsk tilpasningsalternativar her.