3. Identifisere tilpasningshøve

Ein detaljert handlingsplan som beskriv korleis, når og av kven spesifikke tilpasningstiltak bør gjennomførast, er avgjerande for å oppnå tilpasning på bakken. For å utvikle denne handlingsplanen er det viktig å identifisere potensielle tilpasningsalternativar (i dette trinnet) og avgrense dei (sjå trinn 4)

Dette trinnet hjelper nasjonale og subnasjonale styresmakter med å identifisere moglege tilpasningsalternativar og samle relevant informasjon for desse alternativa i ein portefølje, noko som vil lette ytterlegare prioritering av opsjonane.

Tilpasningsalternativar tek sikte på å løyse dei tidlegare identifiserte bekymringane som òg oppstår som følgje av sårbarheit for klimaendringar og risikovurderingar (sjå trinn 2)for å bringe negative eller negative verknader av klimaendringar på eit akseptabelt nivå og kan redusere risikoen. Vidare kan tilpasningsalternativar tillate å dra nytte av eventuelle positive høve som oppstår som følgje av klimaendringar. Tilpasningsalternativar kan variere frå tiltak som byggjer adaptiv kapasitet (til dømes kunnskapsoppretting og deling av informasjon, skapar støttande institusjonelle rammer) eller etablere styringssystemer og støttande mekanismar (til dømes betre arealplanlegging, forsikringsmekanismar) til tilpasningstiltak implementert på bakken, til dømes fysiske eller økosystembaserte tiltak. Dette trinnet legg til rette for ei utforsking av potensielle tilpasningsalternativar og bidreg til å identifisere relevante tiltak.

For å kategorisera dei ulike tilpasningsalternativane har EEA utvikla eit sett med nøkkeltypar av tiltak (KTM-ar). Ved sida av å gje ei oversikt over alle typar tiltak, då dei er breiare enn berre fysiske og teknologiske inngrep, er ein av dei viktigaste forventa fordelane med KTM-ar for tilpasning forbetring av rapporteringskvaliteten, både når det gjeld brukarens/rapportørens erfaring og sjølve rapporteringsdataa. I sin tur forventast meir harmonisert rapportering og tydelegare resultater å støtte forbetringa av tilpasningsplanlegging og overvåking på EU-nivå, og dermed på medlemsstatsnivå.

Tabell 1: KTMs, Sub-KTMs og spesifikasjonar

KTM	Sub-KTM	Spesifikasjonar
A: Styring og institusjonell	A1: Verkemiddel	Opprettalse/revisjon av politikk Opprettalse/revisjon av (implementering) forskrifter
	A2: Leiing og planlegging	Innføring av tilpasning i andre sektorar Opprettalse/revisjon av tekniske reglar, kodar og standardar
	A3: Koordinering, samarbeid og nettverk	Opprettalse/revisjon av ministerkoordineringsformater Opprettalse/revisjon av interessentnettverk
B: Økonomi og finans	B1: Finansierings- og incentivinstrumenter	Opprettalse/revisjon av incentivmekanismar Opprettalse/revisjon av finansieringsordningar
	B2: Forsikrings- og risikodelingsinstrumenter	Opprettalse/revisjon av forsikringsordningar og produkter Opprettalse/revisjon av beredskapsmiddel for nødsituasjonar
C: Fysisk og teknologisk	C1: Grå alternativ	Ny(e) fysisk(e) infrastruktur(er) Rehabilitering, oppgradering og/eller utskifting av fysisk(e) infrastruktur(er)
	C2: Teknologiske høve	Systemer for tidleg varsling Fare-/risikokartlegging Service/prosess applikasjonar
D: Naturbaserte løysingar og økosystembaserte tilnærmingar	D1: Grøne alternativ	Etablering av ny/forbedring av eksisterande grøn infrastruktur Naturleg og/eller semi-naturleg arealforvalting
	D2: Blå alternativ	Opprettalse av ny/forbedring av eksisterande blå infrastruktur Forvaltning av naturlege og/eller semi-naturlege vass- og havområde
E: Kunnskap og atferdsendring	E1: Informasjon og bevisstgjering	Forsking og innovasjon Kommunikasjon og formidling Verktøy og databasar for beslutningsstøtte
	E2: Kapasitetsbygging, myndiggjering og livsstilspraksis	Identifisering og deling av god praksis Opplæring og kunnskapsoverføring Rapportering om livsstilspraksis og atferd

Tilpasningshøve kan rettast mot:

akseptere konsekvensane og bere tapa som følgje av risiko (t.d. handtere tilbaketrekking frå havnivåstiging),
motrekning av tap ved å dele eller spreie risikoane eller tapa (t.d. gjennom forsikring),
unngå eller redusere eksponering for klimarisiko (t.d. bygging av nytt flaumforsvar eller endring av stad eller aktivitet),
utnytte nye høve (t.d. engasjere seg i ein ny aktivitet, eller endre praksis for å dra nytte av endra klimatiske tilhøve).

Tilpasningsalternativar må dekkje eit breitt spekter av problemstillingar, inkludert teknologiske, informasjonsmessige, organisatoriske, atferdsmessige, økosystembaserte og sosioøkonomiske på ulike styringsnivå, sektorielle og tverrsektorielle. Det er grenser for tilpasning og tilpasningsevne for nokre menneskelege og naturlege systemar ved global oppvarming på 1,5 °C, med tilhøyrande tap. Når dei viktigaste bekymringane er identifiserte, skal moglege tilpasningsalternativar samlast inn. På Climate-ADAPT kan brukarane finne eit breitt sett med tilpasningsalternativar, søkbare etter effekt og etter (økonomisk) sektor.

Dette avsnittet legg til rette for ei utforsking av moglege tilpasningsalternativar og bidreg til å identifisere relevante tiltak og deira potensielle medfordelar.

IPPCs spesialrapport om global oppvarming på 1,5 °C konkluderer med at det finst eit breitt spekter av tilpasningsalternativar for å redusere klimarisiko.

Å byggje adaptiv kapasitet inneber å utvikle evna til menneske og systemer til å reagere effektivt på klimaendringar. Dette inkluderer innsamling og deling av informasjon frå følgjande område:

tilgang til forskingsresultatar eller deltaking i forskingsprosjekter,
overvåking av data og relevante informasjonskildar, og
auka medvitet gjennom utdanning, deling av erfaringar og opplæringsinitiativar, og
skape eit støttande institusjonelt rammeverk, t.d. ved å:

endra standardar,
endring av lovgiving,
opprettalse av finansieringsordning(er)
Rettleiing i god praksis, og
utvikle hensiktsmessige retningslinjer, planar og strategiar.

Ved samanstilling av tiltak bør det takast omsyn til:

velje tilpasningsalternativar som svarer på dei identifiserte sårbarheitene,
inkludert òg ikkje-konvensjonelle og innovative løysingar (å gjera forretningar som vanleg hindrar ofte tilpasning),
skape ei god blanding av ulike typar alternativ (t.d. tekniske og ikkje-tekniske);
Langsiktige mål er viktigare enn kortsiktige politiske interesser.

Vennlegst utforsk tilpasningsalternativane her.