6.2 Hvem som skal involveres i prosessen

Tilpasningas tverrgåande karakter betyr at flere aktørar frå ulike sektorar og forvaltingsnivå, inkludert privat sektor, er involvert i gjennomføringa. Sporing av framdrifta av desse aktivitetane må engasjere flere aktørar og interessentar som held informasjon, data og kunnskap om gjennomføringsaktivitetar. Bestemme kven som tek det overordna ansvaret for MRE, avklare rollene til ulike aktørar og etablere mekanismar for vertikal og horisontal koordinering med ulike aktørar på tvers av sektorar og administrative nivåar er avgjerande for effektiv MRE.

Overordna ansvar for MRE for tilpasning er vanlegvis gjeve til ein organisasjon eller aktør, til dømes Miljøverndepartementet, Miljødirektoratet eller ei arbeidsgruppe som samlar flere aktørar. Dette betyr ikkje nødvendigvis at den ansvarlege aktøren implementerer MRE på eiga hand, men at dei er ansvarlege for å koordinere prosessen og rapportere resultata. Avhengig av styringsstrukturar og administrative tradisjonar i eit land, kan organet som er ansvarleg for MRE for tilpasning, vere det same som organet som koordinerer tilpasningspolitikken meir generelt på nasjonalt nivå. Det kan òg vera ein aktør uavhengig av dei som er ansvarlege for planlegging og gjennomføring av tilpasningspolitikk. På den eine sida kan ein nær samanheng mellom MRE og policyutvikling til dømes legge til rette for læring og opptak av MRE-funn i policyutvikling og revisjon. På den andre sida, i nokre land, sjølvstende kan vera ønskeleg, spesielt for evalueringsaktivitetar.

Ein sentral del av dette ansvaret er å aktivt koordinere med relevante interessentar som har nyttig informasjon for MRE. Det første trinnet er å reflektere over formålet med MRE og vurdere kva for innspel som trengst for å svare på spørsmåla som er sett ut for MRE. Til dømes kan breitt engasjement av sektordepartementar og ekspertar i offentlege etatar og forskingsmiljøer gje svært relevant informasjon om korleis ulike sektorar utviklar seg med implementering av tilpasningspolitikk. Å ta omsyn til rettferd i tilpasningspolitiske fordelar og byrdar er ein viktig del av utviklinga av MRE-ordninga. Viss målet er å forstå korleis implementering av tilpasningspolitikk på bakken bidreg til å redusere sårbarheit, auka tilpasningsevne og motstandskraft, kan det vere viktig å engasjere meir breitt lokale aktørar, som er engasjert i gjennomføringsaktivitetane.

Det er behov for mekanismar for å engasjere synspunkta til aktørar frå ulike sektorar, forvaltingsnivå og samfunnsgrupper, for å lette koordinering, kommunikasjon, informasjons- og kunnskapsdeling og læring i MRE-prosessen. Arbeidsgrupper, styringskomitear, koordineringsråd eller liknande kan tilby slike plattformer, men er på ingen måte den einaste måten å engasjere interessentar på. Former for djupare engasjement, som aktivt engasjement, partnarskap og empowerment, gjennom heile policysyklusen, er vanlegvis meir inkluderande når ein involverer interessentar frå ulike sektorar. Behova og graden av interessentengasjement som ynskjast for MRE, påverkar òg valet av MRE-metodar.

Den største læringa skjer for alle involverte aktørar i løpet av evalueringa sjølv. Informasjons- og kunnskapsdeling, presentasjonar og workshops samt diskusjon av funn bidreg til læringa.

Det må leggjast større vekt på tidleg tilbakemelding frå interessentar. Erfaringane frå evalueringa av tilpasningsarbeidet må delast aktivt og diskuterast med alle interessentar gjennom heile policyprosessen. Denne interaktive kommunikasjonen sikrar at evalueringsresultata verkeleg vert "lærlingar lært" som informerer framtidige handlingar, i staden for berre å vere rapportar.

Samutvikling og samproduksjon av kunnskap og ulike former for interessentengasjement og deltakande elementar og tilnærmingar er vanlege og svært relevante elementar i utviklinga av tilpasningspolitikk og gjennomføringa av den.

Interessentengasjement er avgjerande for at MRE på den eine sida skal ta imot relevant kvantitativ og kvalitativ informasjon, herunder om verknader på sårbare grupper, data og kunnskap for å overvaka prosessen og framdrifta, men òg for å tolke og utleia relevante meldingar frå tilgjengelege data. MRE bidreg til ytterlegare oppbygging av motstandskraft og auka tilpasningsevne.

Interessentengasjement og samskaping av tilpasningspolitikk gjennom heile strategi- og planleggingsprosessen kan bidra til å sikre opptak frå ulike/fleire aktørar og sterkt støtte implementeringa.

Dette varierer mellom lovpålagte krav (til dømes klimalover) og frivillige tilnærmingar, der interessatengasjement kjem endå sterkare til spel for gjennomføringa av tiltaka som er føresett i handlingsplanane for klimatilpasning.