1.2 Innsamling av innleiande informasjon

Utvikling av tilpasningspolitikk bør baserast på evidens og robust informasjon. Ved oppstart av tilpasningsplanen bør det foretas ei innsamling av relevant informasjon. Dette inkluderer å identifisere eksisterande arbeid med faktiske og potensielle framtidige klimaendringar, pågåande tilpasningsaktivitetar og døme på god praksis i eller utanfor byen. For å gjere dette er det behov for å samarbeide med ekspertar for å fylle ut kunnskapshull eller manglande kapasitetar.

Resultattavlen for tilpasning i rapporteringsplattforma MyCovenant (eller den offline-arbeidsversjonen av rapporteringsmalen)hjelper signatarbyane med å få oversikt over der byen står og kva for neste trinn som skal følgjast. Det kan fungere som eit godt utgangspunkt og oversikt over kva for prosessar, strukturar, relaterte data og informasjon som krevst for å oppnå milepælene for tilpasning.

Noverande og framtidige klimaendringar

Når ein startar planlegginga av klimatilpasning, bør ein første screening av eksisterande arbeid med noverande eller framtidige moglege klimaendringar relaterte effektar på kort, mellomlang og lang sikt gjerast. Ei brei første oversikt vil bidra til å utløyse prosessen og utvikle ei sak for tilpasning, samt gje grunnlag for ein meir grundig analyse på eit seinare tidspunkt. I tillegg bidreg det til å fremje diskusjonen om relevante aspektar ved tilpasningspolitikken, til dømes mål, prioriterte sektorar, sårbare grupper osb. Flere sektorar/tema kan bli råka, og sektoranalysar kan ha blitt utført av bransjeorganisasjonar, konsulentselskaper eller enkeltståande offentlege verksemder. Forsikringssektoren er svært avansert til å gjennomføre risikovurderingar og kan kontaktast for samarbeid. Sjå òg trinn 2, samt kapittel 2 i EEA-rapporten Bytilpasning i Europa: korleis byar og tettstader reagerer på klimaendringar,som gjev ei evidensbasert oversikt over klimaendringars innverknad på europeiske byar.

Tabellen nedanfor gir ein indikasjon på kva for typar informasjon som er naudsynt for å ta beslutningar om tilpasning på lokalt nivå. Det endelege omfanget av informasjon som skal innhentast, vil avhenge av mål, dekning og detaljnivå, samt dei valde metodane for tilpasningsplanlegging. Data på nasjonalt nivå knytte til klimaendringar samlast ofte sentralt i dei nasjonale klimaportalane og/eller statistikkkontora. Eit anna alternativ er å kontakte organisasjonar og institusjonar som er oppførte i trinn 1.8.

Pågåande aktivitetar

Tilpasning bør ikkje gjerast isolert. Relevante verkemiddel og pågåande tiltak som allereie er på plass i eit byområde, bør identifiserast, til dømes reduksjon av katastroferisiko, vern av biologisk mangfald eller arealplanleggingspolitikk. I tillegg bør eksisterande nasjonale, relevante regionale eller sektorvise tilpasningsstrategiar/planar i staten identifiserast.

Desse vegleiande spørsmåla kan hjelpe tilpasningsteamet, i nært samarbeid med kolleger frå andre kommunale styresmakter og råka interessentar, med å identifisere pågåande aktivitetar som er relevante for tilpasning:

• Har du nokon gong vorte konfrontert med temaet klimaendringar eller tilpasning i arbeidet ditt?
• Har prosjekter eller studiar om effektar av klimaendringar vorte gjennomført på vegner av din organisasjon eller avdeling, eller er slike studiar planlagt?
• Kjenner du til studiar eller prosjekter om klimaendringar eller tilpasning frå andre kilder (universiteter, andre forskingsinstitusjonar, departementer, andre statar, etc.) som er viktige for ditt arbeidsfelt?
• Finst det allereie tiltak som bidreg til tilpasning til klimaendringar, sjølv om dei ikkje spesifikt identifiserast som tilpasningstiltak?
• Har det allereie vorte sett i verk målretta tilpasningstiltak?
• Er det eksisterande verktøy, strategiar, prosessar etc. som er viktige eller kan brukast til tilpasning til klimaendringar?
• Kva nettverk eller initiativer som er relevante for tilpasning, er allereie aktive eller kan brukast til tilpasning?

Døme på god praksis

Tilpasningspraksis som fungerer godt i éit byområde, kan vanlegvis overførast for å takle liknande situasjonar i andre byområde. Utføringa av individuelle tiltak kan imidlertid avhenge av omfanget av problemet og den spesifikke omfanget av gjennomføringa. Utnyttalse av eksisterande informasjon om god tilpasningspraksis (dvs. Climate-ADAPT case-studier som finst i trinn 3.2)og erfaringar kan også optimalisere individuell ressurs- og innsatsstyring.