Forbetre sosial rettferd i tiltak for å tilpasse seg klimaendringar i byen Barcelona

Barcelona er ein tettbygd by. Byen har ei overflate på over 100 km2  og er budd i av meir enn 1,6 millionar menneske. Byen er sentrum av Barcelona Metropolitan Area (Àrea Metropolitana de Barcelona) med ein folkesetnad på ca 3,3 millionar. Det urbane sentrum av Barcelona har over 1 million innbyggjarar, og det er den tredje tettast folkesette urbane tettbusetnaden i Europa. Denne tettleiken forsterkar den sosiale effekten av utfordringane som påverkar byen.

Barcelona er utsett for flere klimaendringar som er felles for heile Middelhavsregionen, nemleg kraftig nedbør, tørke og hetebølgjer, som aukar i frekvens og intensitet på grunn av klimaendringar. Regionen Catalonia har allereie opplevd ein auke i temperaturen og forventast å leve gjennom ein ytterlegare auke i temperaturane. Dette vil spesielt påverke sommarsesongen, og auke varmestresset i heile regionen, inkludert byen Barcelona. Talet på hetebølgjer forventast å multiplisere med åtte innan slutten av århundret: Det forventast 50 til 80 dagar med temperaturar over 30 °C innan slutten av århundret, avhengig av den representative konsentrasjonsvegen (RCP) — 4,5 eller 8,5 — som brukast til framskrivingane. Byen er òg utsett for flaum på grunn av kraftig nedbør som forårsakar problemar for kloakksystemet. Dette forventast hovudsakleg i distrikta Poblenou og aksen til Diagonal, Sant Andreu, Sants-Badal og Barrio de Sant Antoni. Andre miljøutfordringar som påverkar byen er vassmangel og luft- og støyforureining. Desse miljøutfordringane påverkar innbyggjarane i Barcelona og deira livskvalitet negativt.

Sosiale utfordringar

Barcelona står overfor ein generell mangel på offentleg plass, spesielt grøn plass. Byens grøne infrastruktur, som består av offentlege og private grøne område og tre, i dag (2024 estimater) dekkjer 35 % av det urbane området, som representerer eit gjennomsnittleg grøntområde per innbyggjar betydeleg under gjennomsnittet av spanske byar. Situasjonen er endå meir kritisk i enkelte distrikter. Til dømes var grøntarealet i Sant Antonis distrikt berre ca 0,87 m² per innbyggjar, betydeleg under gjennomsnittet for byen, og langt under det europeiske gjennomsnittet (14 m^2/innbyggjari 2012). Denne generelle mangelen på grøntområde og byens høge folkesetnadstettleik forsterkar naturleg effekten av varme- og luftforureining, som forventast å forverrast på grunn av klimaendringar.

Saka om Sant Antonis distrikt og Superblock-programmet illustrerer korleis mangelen på grøne område i tette middelhavsbyar kan løysast, og bidreg til å redusere klimaendringane på innbyggjarane i desse områda. I 2016, før gjennomføringa av dei første prosjekta i Superblock-programmet, leid 79 % av folkesetnaden av eit støynivå høgare enn maksimumsnivået tilrådd av Verdshelseorganisasjonen (WHO). Dessutan var luftkvaliteten låg, og folkesetnaden leid av konsentrasjonar av nitrogendioksid (NO2) på meir enn 40 μg/m3. Gjennomsnittsnivåa for partikkelmaterie 10 (PM10) i Sant Antoni var 25,6 μg/m3, og overgjekk WHOs tilrådde gjennomsnittsverdiar på 20 μg/m^3, med toppnivå som nådde 36,8 μg/m^3. Den høge folkesetnadstettleiken kombinert med den intense trafikkflyten på gatene som avgrensar distriktet, var dei viktigaste drivarane for støy og luftforureining.

Desse utfordringane, som forverrar verknaden av stadig meir intense hetebølgjer, har viktige negative effektar på folkehelsa, også fordi mangelen på grøne område avgrensar innbyggjarane i å engasjere seg i fysisk aktivitet utandørs. Auka luft- og støyforureining, varmebølgjer og dårleg tilgang til grøntområde anslås å forårsaka 3000 tilfelle av for tidleg dødsfall per år i Barcelona (Muellereit al., 2017). Innbyggjaranes levekår forverra seg. Spesielt er mindre velståande bebuarar, som ofte bur i mindre bustader, mindre rusta til å handtere høge temperaturar; Til dømes manglar dei ofte air condition. For kjøling er desse innbyggjarane meir avhengige av tilgjengelegheita av grøne område.

Byadministrasjonen byrja å teste tiltak for å auke urban greening og forbetra levedyktigheita til gater og rom med Superblock-programmet. Barcelona Urban Mobility Plan (UMP) frå 2013-2018 sette mål for å fremje positiv sosial utjamning og folkehelse gjennom ein transformasjon av gater og torg i nabolaget Eixample. Dette målet vart seinare utvida i 2019-2024 UMP, med eit framleis fokus på å redusere trafikken, auke grøne område og fremje offentleg transport. Desse endringane støttar fysisk og mental velvære ved å redusera forureining, støy og ulukker, samstundes som det skapast flere rom for fritid og sosial interaksjon. Dei første teststadane for dette programmet, kalla Superblock-programmet, var Poblenou-distriktet i 2016 og Sant Antoni-distriktet i 2018. Mellom 2019-2023 oppskalerte byen programmet til heile distriktet Eixample. Programmet var ein sentral del av byens klimatilpasningspolitikk, samstundes som det støtta byens strategi for å redusere klimaendringane.

Byen Barcelona har ein tradisjon for byplanleggingsinitiativar som fremjar grunnleggjande tenester og forbetrar borgarnes trivsel. Sidan midten av 1800-talet har sosioøkonomiske studiar informert utforminga av byen og spesielt Eixample-distriktet for å optimalisere mobiliteten samstundes som det sikrast tilstrekkelege parkar, ventilasjon og grøne område inne i kvar blokk. Men denne ambisiøse visjonen vart ikkje fullt ut realisert, òg på grunn av presset frå eigedomsutviklarar. Dette resulterte i eit tettare urbant stoff med få grøne område. For tida har Eixample-distriktet ein tettleik på opptil 35644 innbyggjarar per km² og det grøne området som er tilgjengeleg er 1,85 m² per innbyggjar.  Superblock-programmet vart utvikla som eit nytt forsøk på å gjennomføra desse gamle ambisjonane. Det tok sikte på å støtte gjennomføringa av byens plan for leik i offentlege rom og La oss beskytte skuleprogrammet, som både søkjer å sikre barns sikkerheit og beskytte bruken av offentlege rom for rekreasjon og for sikker pendling til skulen. Dette programmet vart supplert med eit sett av lokale politiske forpliktingar og tildeling av menneskelege og økonomiske ressursar for å sikre bevaring av biologisk mangfald og styrking av grøn infrastruktur. Denne grøne innsatsen er straumlinjeforma med måla for andre liknande kommunale prosjekter og planar, og er òg koordinert med andre eksterne institusjonar og organisasjonar for å byggje ein felles visjon om klimatilpasning for Barcelona. Denne visjonen har vorte formulert i den urbane klimaplanen og Barcelona Nature Plan 2030, med grønt dekke i byen aukande som følgje av gjennomføringa av Tree Master Plan 2017 — 37.

I tillegg vedtok kommunen eit sett med forskrifter for å beskytte lokale bedrifter, med sikte på å beskytte dei mot forskyving på grunn av gentrifisering og gjere dei i stand til å fange økonomiske fordelar av Superblock-programmet. Forskrifta tek sikte på å bevare lokalt økonomisk mangfald, samtidig som den regulerer kommersielle aktivitetar som produserer for mykje støy i områda som er råka av Superblock-programmet. For å beskytte naboar mot gentrifisering, jobbar kommunen mot målet om å ha 30 % av bygningane utvikla i dei renoverte distrikta dedikert til sosiale bustader. Det etablerte vidare leigeindeksen, justeringar av eigedomsskatt, og stoppa vidare transformasjon av bustader til turist innkvartering struktur innføre, til dømes, ein lisensiering moratorium.  I tillegg til dette foreslo Barcelonas Gender Justice Plan eit sett med retningslinjer for å sikre at saker som gatedesign under Superblock-programmet ville vurdere faktorar som oppfatting av sikkerheit og inkludering. Til slutt identifiserer naboskapshandlingsplanen prioriterte tiltak for å omorganisere gatenettet for å fremje berekraftig mobilitetsmodus og mangfaldig bruk av offentlege rom i nabolaget.

Superblock-programmet tek sikte på å redusere klimagassutsleppa og tilpasse nabolaga til klimaendringar, samstundes som miljøforholda forbetrast for å auke trivselen i Barcelona. Dei tre hovudmåla i programmet omfattar utviding av den grøne infrastrukturen, begrensning av privat motorisert mobilitet og innlemming av eigenkapitalhensyn i alle prosessar og handlingar, og skapar tilgjengelege rom som tilfredsstiller spesifikke behov for sårbare grupper i lokalsamfunna.

Med desse tre hovudmåla tek programmet sikte på å redusere verknaden av varmestress ved å auke tretaket og dermed utvide den grøne infrastrukturen.

Utvidinga av grøntområde har som mål å auke skuggar i byen, for å auke refleksjonen av gateflater, og for å bringe forbetringar i vassavrenningsstyringa.

Superblock-programmet adresserer desse miljømåla samstundes som det tek omsyn til behova til sårbare interessentar. Dette gjerast ved å integrere spørsmål som kjønn, alder og funksjonshemming i designprinsippa og identifisere og takle kilder til sårbarheit knytte til individuelle eigenskapar ved bruk av byrom, knytte til spesifikke behov hos kvinner, eldre og funksjonshemma.

Superblokker er òg avgjerande for å støtta byrådets framtidige ambisjonar. Til dømes, i sin klimaplan, hadde Barcelona som mål å auke grøn plass per innbyggjar med 1 m² frå 2016 til 2030. For dette føremål publiserte bystyret naturplanen 2021-2030 for å regulere auken av grøntområde med offentleg deltaking. Utvida grøntområde under Superblock-programmet bidreg til å oppnå denne planen.

Innanfor byens klimaplan representerer Superblock-programmet eit kritisk tiltak for å levere på byens mål og effektivt auke den grøne infrastrukturen i dei tettast folkesette områda. Løysingane omfatta (1) utviding av grå infrastruktur, (2) begrensning av motorisert mobilitet og (3) ulike tiltak for å vurdere behova til sårbare grupper.

1.      Utviding av grøn infrastruktur

Superblock-programmet auka mengda tilgjengeleg grøntareal per innbyggjar. Dette forbetra skuggar, fritidsområde og reduserte temperaturen i gatene, spesielt i periodar med varmestress.  Faktisk gjennomførte byrådet i Barcelona eit sett med simuleringar som berekna at Superblock-programmet kunne føre til eit 1,2 °C fall i omgivnadstemperaturen på varme dagar.

Programmet etablerte òg eit nettverk av 360 lett tilgjengelege klimatilfluktsrom (refugisclimàtics). Desse klimahyllene er rom som tilbyr skugge, seter og vassfontener som er spesielt designa for å vere komfortable og trygge for sårbare grupper i tilfelle hetebølgjer (som små barn, eldre og personar med helsemessige forhold).

Som døme berekna byrådet at med utvidinga av superblokkprosjekta til heile Eixample-distriktet ville skuggedekket auke frå 60 % til 80 % av byoverflata, og at skuggedekket ville auke frå 25 % til 70 % i torg og kryss (som Enric Granados og Consell de Cent-gatene). Refleksiviteten forventast òg å auke, då dei fleste gater forventast å erstatte asfalt (med ein solrefleksjonsindeks (SRI) under 10) med materiale som gatefliser og granitt (med ein SRI over 70). Til slutt, planen om å oppskalere superblock prosjekter føreset etablering av grøne korridorar gjennom sentrum der gatene er organisert i eit hierarki for å skilje vegtrafikk frå grøne gater. Denne handlinga forventast å auke den permeable overflata i superblokkområda frå den noverande 1 % til opptil 12 % av den totale overflata, slik at absorpsjonen av vassavrenning og redusere flaumfaren som følgje av tunge nedbørshendingar

2.     Begrensing av motorisert mobilitet

Superblock-programmet bidro til ambisjonane i Urban Mobility Plan for 2024 ved å forbetra tilgjengelegheita og sikkerheita til fotgjengarområde, og ved å utvide sykkelnettverket. Bystyret rapporterte ein nedgang på 20 % i bruken av bilar i nabolaget Sant Antoni i perioden 2020-2021 etter gjennomføringa av superblokkprogrammet, noko som resulterte i ein 25 % reduksjon av NO2 og 17 % reduksjon i PM10 i nabolaget. For å oppnå dette avgrensa programmet betydeleg plass dedikert til bilmobilitet i byen og oppretta enkeltplattformsgater (eliminerer segregeringa mellom sonene vigd til bilmobilitet og fotgjengarbruk) der fotgjengarar prioriteres og alle gatebrukarars rett respekterast, noko som reduserer bildominans av tidlegare gatedesign.

3.     Tiltak for å vurdere sårbare gruppers behov

Til slutt byggjer Superblock-programmet òg rettferd og likestilling blant innbyggjarane ved å støtte gjennomføringa av Barcelonas likestillingsplan (IIPla per la justícia de gènere 2021-2025). Berre tilpasning krev at grunnleggjande likestillingstiltak vurderast, til dømes kjønnssensitive kriterium i byplanlegging, som omsett til ambisjonen om å skape gatetryggleik spesielt for kvinner, fastsett i spesifikke byplanleggingsprinsippar for å fremje eit mangfald av bruksområde i offentlege rom knytte til alle innbyggjarars daglege liv, inkludert omsorgsaktivitetar som ofte ikkje er gjevne tilstrekkeleg omsyn i tradisjonelle planleggingsmetodar. Desse tiltaka for gatetryggleik er òg til fordel for eit breitt spekter av sårbare samfunnsgrupper, som barn, eldre eller funksjonshemma, då dei er i stand til å pendle trygt og nyte offentlege rom.

Eit konkret døme er programmets kjønnsinkluderande design som anerkjenner at kvinner har ein tendens til å bruke offentlege rom annleis, særleg på grunn av omsorgsansvar. Det fokuserer òg på å gjere gatene meir gangbare, tryggare og tilgjengelege for barn, omsorgspersonar og kvinner som vanlegvis er avhengige av offentlege rom Programmet legg òg vekt på effektane på den lokale økonomien for å forhindre fortrenging av bebuarar og lokale kommersielle aktivitetar på grunn av gentrifisering.

Overvåking

Byrådet utvikla òg ein overvåkingsplan som ein del av Superblock-programmet, med sikte på å samle empirisk bevis på relevante sårbarheitsfaktorar i prosjektområde og vurdere fordelane over tid. Overvåkingsplanen inneheldt eit sett med 36 indikatorar der data samlast inn regelmessig av bystyret, i samarbeid med helsestyresmaktene, dvs. Institut Català de la Salut. Overvåkingsplanen vurderer fordelane på fire område: i) offentlege rom, II) mobilitet, III) miljøkvalitet, og (iv) sosioøkonomisk dynamikk. Med omsyn til sosioøkonomisk dynamikk overvakar planen følgjande indikatorar:

• Få personar og organisasjonar som har delteke i prosjektet
• Aldringsindeks (forholdet mellom folkesetnaden eldre enn 65 og yngre enn 14)
• Andel av utanlandsk folkesetnad
• Disponibel inntekt for familien
• Tettleik av butikkar på gatenivå (antal butikkar/100 m)
• Gjennomsnittleg kjøpe bustadprisar (EUR/m²⁾
• Gjennomsnittleg leige bustadprisar (EUR/m²⁾

Kvantitativ informasjon om dei ulike indikatorane samlast inn jamleg, og årlege overvåkingsrapportar vil bli publisert. Kvalitativ informasjon vil òg bli samla inn annakvart år gjennom feltarbeid og intervjuar.

Framtidsutsikter

Ambisjonen til byen Barcelona under det førre politiske mandatet var å skalera opp Superblock-programmet til heile byen i framtida. Desse ambisjonane gjenspeglast i byens urbane regenereringsstrategi Superilla Barcelona. Det tek sikte på å fremje meir rettferdig byutvikling, samstundes som det reduserer og tilpassar byen til klimaendringar. Under det noverande politiske mandatet er ein komplementær strategi kalla Local and Interior Spaces Programme (PEPI) no styrande for implementeringsarbeidet, med mål om å fornya ubrukte område i alle bydelar for å legge til grøntområde og vere til nytte for lokalbefolkningas helse.

Sårbare eller vanskeleg tilgjengelege interessentgrupper vart identifisert av kommunen og inkludert i dei etablerte deltakingsmekanismane.

Foreiningar som representerer ulike grupper vart proaktivt invitert til å delta i den leiande lokale interessentgruppa, inkludert den spanske organisasjonen som fremjar integrering av personar med synshemmingar i samfunnet (ONCE), Sant Antoni Neighbourhood Association, Sant Antonì Commerce Association, Barcelonas LGBTI-senter og foreldreforeiningar.

Utviklinga av Superblock-programmet er basert på ein svært inkluderande deltakande planleggingsprosess som byggjer på tidlegare erfaringar i Poblenou- og Sant Antoni-nabolaga. Denne tilnærminga byggjer tillit og sikrar støtte frå fellesskapsmedlemmer, og skapar eit trygt rom der samfunnsgrupper diskuterer og sameiner ulike interesser for bruk av offentlege rom. For dette formålet har byen òg utvikla ei online borgar deltaking portal for å sikre engasjement av interessentar.

Den offentlege deltakingsprosessen vart strukturert i tre fasar: i) den deltakande planleggingsprosessen, som førte til godkjenning av naboskapshandlingsplanen i desember 2017; II) deltakande gjennomføring av prosjekter som gjennomførast i samsvar med kvart enkelt Superblock-program, og (iii) den medverkande oppfølginga etter at prosjekta er gjennomført. Denne organiseringa av offentleg deltaking sørgde for at borgarane var i stand til å påverke offentleg politikk gjennom heile beslutningsprosessen. I nokre tilfelle førte borgarengasjementet til betydelege endringar i dei innleiande prosjekta, og laga planar meir skreddarsydd for lokale behov.

I tillegg til gruppemøte inkluderer det deltakande programmet andre aktivitetar som re-design av gaterom og torg, diagnostiske handlingar i det offentlege rom, gatearrangementar, utforskande turar, undersøkingar, forslagsøkter, etc.

Deltaking har forbetra prosjektets akseptabilitet

Den vellukka gjennomføringa av Superblocks-programmet er eit resultat av ein langvarig planleggingstradisjon i byen Barcelona for å forbetra kvaliteten på det offentlege rommet for sine borgarar og forbetra deira tilgang til grøne område. Dei første implementeringsprosjekta var strategisk plassert i bydelar der desse forslaga kunne maksimere deira gjennomførbarheit og akseptabilitet. Til dømes hadde Poblenou-området, det første området der Superblock-programmet vart implementert, allereie eit relativt lågt nivå av biltrafikk, noko som var forventa å gjere motoriserte mobilitetsbegrensningar meir akseptable for bebuarane. Også Poblenou-nabolaget var allereie sentrum for ein breiare transformasjon med utviklinga av 22 @ Innovation District, eit byfornyingsprosjekt som hadde som mål å forvandle distriktet frå eit gamalt industriområde til eit forskings- og innovasjonsnav. Likevel, i dette nabolaget, viste bebuarane i utgangspunktet motstand, hovudsakleg fordi dei ikkje var kjende med det underliggande konseptet med superblokker. I tråd med programmets deltakande planleggingsprosess tok kommunens tilsette seg tid til å svare på bekymringane og avklare spørsmål og tvil knytte til Superblock-konseptet og prosjektet for Poblenu. Dette borgarengasjementet førte til betydelege endringar i prosjektet, til dømes beslutninga om å lette motoriserte transportrestriksjonar i nabolaget.

Integrative governance og diversifisert finansiering

Styringsmetoden som vart brukt i Superblock-programmet var ein viktig føresetnad for suksessen. Eit aspekt av dette var opprettalsen av eit Superblock-kontor i 2020, ei ny tverrgåande avdeling som er vert i kommunen, beståande av representantar for ulike byavdelingar som arbeider med områda urban strategi, kommunikasjon, deltaking, internasjonale oppgåver, arkitektur og design, mobilitet, grøne område og andre, transport og miljø. Kontoret var formelt ansvarleg for å mogleggjere det aktive samarbeidet mellom dei forskjellige byavdelingane for å utvikle Superblock-programmet og gjennomføre dei enkelte prosjekta. Ein annan viktig suksessfaktor var at programmet diversifiserte sine ressursar ved å kombinere midlar frå byens offentlege budsjett, Europarådets utviklingsbank (CEB) og Den europeiske investeringsbanken (EIB).

I motsetnad til dette auka transformasjonane i store delar av byen politisk press og konkurranse frå ulike interessegrupper som utfordra til dømes begrensningane for individuell transport som var føresett i Superblock-programmet. Pressgrupper utfordra prosjektet juridisk, og konkurrerande politiske koalisjonar prøvde å forplikte byens myndigheit til å reversere transformasjonane som allereie var gjort.

Samarbeid med vitskaplege organisasjonar

Samarbeidet med forskarar var ein annan suksessfaktor, då deira kompetanse ga viktige bidrag til prosjektet og sikrar ei evidensbasert tilnærming. Byen Barcelona er og har vore ein aktiv samarbeidspartnar i mange EU-finansierte prosjekter, inkludert OpenNESS (2013-2017) Naturvation (2017-2021) eller GreenLUs (2016-2022). Dei omfattande samarbeida med forskarar bidro til å pilotere og teste ulike tilpasnings- og grøne tiltak, men også for å skapa kunnskap om sosiale spørsmål, som rasemessige og sosiale konsekvensar av urbane greening. Spesialiserte forskingsorganisasjonar, som Barcelona Laboratory for Urban Environmental Justice and Sustainability, støtta byens innsats for å redusere gentrifisering ved å gje prov på gentrifiseringstrender samt potensielle løysingar for å handtere denne utviklinga.

Kostnader

Sidan områda som råkast av dei enkelte Superblock-prosjekta er forskjellige, varierer kostnadene avhengig av typen elementar som er inkludert i kvart prosjekt. Dei enkelte Superblock-intervensjonane består av eit sett med strukturelle, taktiske og styringselementar. Strukturelle elementar krev meir ressursar å implementere enn taktiske (til dømes måleri av bilbanar for å utvide fotgjengarområdet) og styringsintervensjonar (til dømes forskrifter for å gjere sosiale bustader obligatoriske).

For Sant Antoni-nabolaget, det andre distriktet der programmet vart implementert, kravde transformasjonane eit totalt investeringsbudsjett på 7,5 millionar EUR, tilsvarande ein kostnad på kring 197 EUR per innbyggjar i perioden 2017-2019. Desse kostnadene bestod av ein første fase av strukturelle inngrep, som kravde ei investering på 3,6 millionar EUR, og ein andre fase som bestod av ein kombinasjon av taktiske og strukturelle inngrep, med ein kostnad på 3,9 millionar EUR. Andre komplementære program og prosjekter hadde òg ein avgrensa kostnad. Til dømes hadde Climate Sheltar i 11 skular eit samla budsjett på 5 millionar EUR, finansiert i fellesskap av Barcelona byråd (1 million EUR) og EU-programmet Urban Innovation Action (UIA) (4 millionar EUR).

Vedlikehaldskostnader for den grøne infrastrukturen er òg eit viktig omsyn. Grøn infrastruktur krev ein viss vedlikehalds- og administrasjonskostnader over tid, for å unngå mogleg risiko for fallande tre eller greiner, skadedyr eller sjukdommar, avl og vassstress. Det foreliggar ingen estimering av desse kostnadene.

Gjennomføringa av tiltak for å redusera gentrifisering var ikkje veldig kostbart fordi dei hovudsakleg var knytte til forskrifter. Dei fleste av dei knyta kostnadene var knytte til etablering av tilskotsprogram, ekspropriasjon av nokre få bygningar av bystyret og det vesle tapet av offentlege inntekter på grunn av reduksjon av eigedomsskatten til nokre hushaldningar.

Overvåkingsbudsjettet for Superblock-programmet over ein periode på ti år vart anslått til om lag 750 000 EUR, og det inkluderte kostnaden for utstyret (til dømes kamera, luftkvalitet og støysensorar) for overvåking av mobilitetsstraumar og luft- og støyforureiningsnivå i prosjektområde.

Det vart også avsett betydeleg tid og ressursar til den medverkande prosessen, men det var ikkje mogleg å estimere desse kostnadene.

Fordelar

Ved å redusera motorisert trafikk og tilhøyrande utslepp og ved å forbetra gangbarheita i gatene, bidreg Superblock-programmet dessutan til å redusera klimaendringane. Den forbetra levedyktigheita til gatene som følgje av denne auka gangbarheita var spesielt gunstig i dei tidlege stadia av COVID-19-pandemien i 2020, då den spanske regjeringa innførte rørslerestriksjonar og lockdowns.

Folkehelse

Programmet bidreg til reduksjon av luft- og støyforureining og fremjar ein meir aktiv livsstil, som forventast å forbetra helsa til distriktsbebuarane. Å auke urbane grøne område og skape eit nettverk av kjøleplassar forventast dessutan å bidra til å redusere dei negative helsekonsekvensane og dødelegheita knytte til hetebølgjer, spesielt for sårbare grupper som eldre. I tillegg forbetra programmet sikkerheita for urbane pendlarar, då risikoen for bilulukker vart dramatisk redusert i områda der Superblock vart implementert.

Andre stønader

Transformasjonen av offentlege rom og reduksjon av biltrafikk skapte meir trygg plass for turgåing, sykling og sosial interaksjon. For det første året etter implementeringa av Superblock-programmet i Sant Antoni-distriktet rapporterte bystyret framveksten av flere bruksområde av offentlege rom, inkludert aktivitetar som kvile, snakke, handle, gå, spele og trene. Som eit resultat opplevde bebuarane området som meir innbydande, noko som potensielt bidreg til å forbetra deira psykososiale velvære. I tillegg forbetra den auka walkability ytterlegare attraktiviteten til områda med positiv innverknad på livskvaliteten for bebuarane.

Økonomiske fordelar

Etter gjennomføringa av Superblock-programmet i distriktet og innviinga av den restaurerte distriktsmarknaden, registrerte Sant Antoni Commerce Association nokre auka få vitjande. Ein slik auke i få vitjande har drege nytte av lokale bedrifter, som ei lokal undersøking fann at 83 % av kjøpmennene merka ei forbetring i komfort i å gå i nabolaget, og 69 % merka ein auke i passasjen av menneske. Dataa om private utgifter samla inn av Barcelonas kommunale datakontor (Oficina Municipal de Dades, OMD) bekrefter òg dei auka fordelane innan distriktsverksemdene etter vedtakinga av superblokka, noko som òg bidro til ei raskare økonomisk gjenoppretting etter COVID-19-nedstenginga.

Dei første pilotane i Barcelona Superblock-programmet starta i 2016 i Poblenou-området. Som eit resultat av denne positive erfaringa bestemte bystyret seg for å fremje ei Superblock i Sant Antoni-distriktet i februar 2017, der prosjektet løpar over perioden 2017-2019. Den første fasen av Sant Antonis Superblock starta i november 2017 og vart fullført i mai 2018. I 2023 planla byen å skalera opp Superblock-konseptet til heile Eixample-distriktet. Implementeringstida for intervensjonar avheng av deira typologi. Strukturelle intervensjonar tek lengre tid å gjennomføre enn taktiske intervensjonar. Sistnemnde kan implementerast raskt for å teste nye idear og kan enkelt skalerast eller reverserast.

Dei første pilotane i Barcelona Superblock-programmet starta i 2016 i Poblenou-området. Som eit resultat av denne positive erfaringa bestemte bystyret seg for å fremje ei Superblock i Sant Antoni-distriktet i februar 2017, der prosjektet løpar over perioden 2017-2019. Den første fasen av Sant Antonis Superblock starta i november 2017 og vart fullført i mai 2018. I 2023 planla byen å skalera opp Superblock-konseptet til heile Eixample-distriktet. Implementeringstida for intervensjonar avheng av deira typologi. Strukturelle intervensjonar tek lengre tid å gjennomføre enn taktiske intervensjonar. Sistnemnde kan implementerast raskt for å teste nye idear og kan enkelt skalerast eller reverserast.

Barcelona Lab for Urban Environmental Justice and Sustainability
Carrer del Dr. Aiguader, 88
08003 Barcelona, Spain
Email: ana@bcnuej.org

Coloma Rull
Barcelona City Council
Biodiversity Programme
Torrent de l’Olla 218-220, Barcelona
E-mail: crull@bcn.cat


Toni Pujol Vidal
Barcelona City Council
Ecology, Urban Planning & Mobility Strategy Department
Diagonal 240, 4th floor
E-mail: tpujol@bcn.cat

Barcelona for Climate https://www.barcelona.cat/barcelona-pel-clima/en

Eggimann, S. Potensialet for å implementere superblokker for multifunksjonell gatebruk i byar. Nate Sustain 5, 406–414 (2022). https://doi.org/10.1038/s41893-022-00855-2

Gast, L. og Calvo Boixet, B. Offentlige romstrategiar for ei berekraftig storbyframtid. Ei samling av beste praksis”. Barcelona: Metropolis, 2022.

Meir enn 22 hektar nytt grøntområde og 216 område med skugge for ein sunnare by | Byplanlegging, økologisk overgang, urbane tenester og bustader

Plan for kjønnsrettferd: https://ajuntament.barcelona.cat/dones/en/ii-plan-gender-justice-2021-2025

Plan for Play i Barcelonas offentlege rom https://ajuntament.barcelona.cat/ecologiaurbana/en/what-we-do-and-why/quality-public-space/barcelona-plays-things-right

Staricco, Luca og Elisabetta Vitale Brovarone. —Livlege nabolag for berekraftige byar: Innsikt frå Barcelona». Transportforsking Prosedyre 60 (2022): 354–361.

Zografos, C., Klause, KA, Connolly, JJ, &Anguelovski, I. (2020). Den daglege politikken for urban transformasjonstilpasning: Kampar for autoritet og Barcelona superblock-prosjektet. Byar, 99, 102613.