Urban grøn og blå infrastrukturplanlegging

Deter behov for deltakande tilnærmingar i urban grøn infrastrukturplanlegging og i design-, implementerings- og vurderingsprosessen es avNbS. Engasjement med ulike interessentar aukar kunnskapsoverføringa mellom aktørar,medan adressering av potensielle sosiale eller institusjonelle barrierar er avgjerande for å auke samfunnsmessig aksept av desse løysingane og finne det beste alternativet som tek omsyn til lokal sosiopolitisk kontekst. Spesielt lokale og regionale styresmakter har ei stor rolle, og det er derfornaudsyntmed eit sterkt horisontalt og vertikalt samarbeid,men òg koplinga til privat sektor er viktig. 

Handtering av det urbane landskapet er ein kompleks prosess som er gjenstand for motstridande agendaer som bustad, transport, kommersiell infrastruktur og økonomi. Urban grøn infrastruktur treng omfattande planlegging og vedlikehald. Etablering av eit grønt romnettverk med samanhengjande korridorar må vegast og verdsetjast som ein viktig arealbrukstype saman med andre viktige arealbrukssektorar. Konkurrerande og motstridande arealbruksinteresser, svakt samarbeid med viktige interessentar (til dømes grunneigarar, bygningssektor, investorar) eller silo-tenking i byadministrasjonen kan fungere som sterke avgrensande faktorar. Mangel på kunnskap om fordelar, eller erfaring i korleis å implementere eller designe NbS kan føre til negative haldningar blant utøvarar, beslutningstakarar eller borgarar. 

Den lokale miljømessige, sosiale, kulturelle og institusjonelle konteksten har stor innverknad på suksessen til UGI-planlegging og implementering av spesifikk NbS. Difor er det utvikla evidensbaserte standardar og retningslinjer for byar for å sikre effektiv og deltakande UGI-planlegging og styring av ulike NbS, til dømes i flere EU-finansierte prosjekter (til dømes GREEN SURGE, ThinkNature, Naturvation). I tillegg er integrerande og inkluderande styringstilnærmingar som "mosaikk" -styring (kombinarar mikronivået for aktivt medborgarskap med makronivået for strategisk byplanlegging, Buijs eit al., 2019) gode måtar å fremje sosialt samanhengjande og samarbeidande UGI-planlegging, implementering og vedlikehald.

Tapet av grøne område, nedbrytning av det naturlege økosystemet, fortetting av bystrukturen og aukande andel asfaltert jord har negative konsekvensar for vasssyklusen, luftkvaliteten, lokal temperatur og reduserer klimabestandigheita til byane. Desse har store økonomiske kostnadar for samfunnet og grøngjering av byar (til dømes planting av tre eller etablering av nytt grøntområde), restaurering av forringa økosystemar, val av lågintensive forvaltningspraksis i parkar eller bygging av lokale naturbaserte løysingar kan gje betydelege direkte innsparingar for å kontrollera avløpsvatn eller flaum i forhold til tradisjonelle konstruerte baserte løysingar. I tillegg har desse grøne tiltaka også mange indirekte økonomiske fordelar, til dømes ved å tiltrekkja seg investorar og skapa nye arbeidsplassar for ei rekkje sektorar.  Andre fordelar kan relaterast til auken i reiselivsøkonomien. Tilgjengelegheita av grøne område kan spele ei betydeleg rolle som karakteriserer kva for byar som kan tilby (Terkenli,eit. 2020),og skiftar valet mot dei, spesielt i varmespenningsutsette destinasjonar (til dømes i den varme middelhavssommaren).

Kostnaden for UGI planlegging og implementering av NbS kan variere sterkt avhengig av mange interne faktorar som romleg skala, bruk av teknologi i løysingar, hyppigheit av vedlikehald og behov for reparasjon. Vanlegvis er vedlikehaldskostnadane lågast i naturlege økosystemar som resthabitat (til dømes urbane skogar eller våtmarker) eller semi-naturlege økosystemer (til dømes å erstatte plenar med enger). Etablerings- og vedlikehaldskostnader for enkelte typar NbS er heilt eller delvis dekt av borgarar (t.d. urbane oppdrett), frivillige organisasjonar (t.d. restaureringstiltak av forringa habitatar) eller private verksemder (stormvassdammar for styring av avløpsvatn). Den europeiske unionen har lagt stor vekt på å mobilisere NbS i Europa ved å tilby økonomisk støtte gjennom European Green Deal, styrke kunnskapsoverføring om vellukka saker (til dømes Urban Nature Atlas)og tilby offentlege digitale plattformer for å oppmuntre til samarbeid med privat og offentleg sektor (TheSmart Cities Marketplace). 

Grøne område og NbS i byar kan bidra til å redusere katastroferisiko, forbetra vassforvaltinga og produsere lokale kjøleeffektar for betre å takle høge temperaturar og varmebølgjer. I tillegg til å løyse spesifikke miljøutfordringar, tilbyr grøn og blå infrastruktur samfordelar som strekkjer seg utover deira primære føremål. Til dømes kan parkar og vasskroppar forbetra byens venleik, samstundes som dei tener som fritidsrom, fremjar mental og fysisk velvære (Nilssonog Johansson, 2021)

Andre co-fordelar inkluderer: støtte urbane biologisk mangfald, karbonlagring (reduksjon), reduksjon av luftforureining, tilbyr rom for rekreasjon, naturoppleving og gjev auka sosial, fysisk og mental velvære. NBS i byområde kan bidra til flere berekraftsmål, og spesielt til måla om berekraftige byar (11). 

I mange EU-land har urban grøn infrastruktur og naturbaserte løysingar allereie vorte støtta av nasjonal lovgiving knytte til arealplanlegging, overvasshandtering, overflatevatn eller biologisk mangfald. Det har vore insentiver og betalingar utvikla som oppmuntrar til implementering av NbS og UGI i staden for tradisjonell grå infrastruktur. I tillegg kan spesifikke planleggingsverktøy som biotopområdefaktoren (sjå til dømes Berlin-saksstudien)brukast i lokal reguleringsplan for å krevja at ein del av området skal stå som grøntområde. Den europeiske unionen støttar sterkt konseptet med grøn infrastruktur og naturbaserte løysingar for å auke klimamotstandsdyktigheita, berekraftig vassforvalting og trivsel for menneske og biologisk mangfald i europeiske byar. Til dømes er UGI og NbS sett på som nøkkelomgrep i: EUs strategi for biologisk mangfald 2030 (2020), EUs strategi for grøn infrastruktur (2013) og EUs rammedirektiv for vatn. Endeleg understrekar 2021 EUs strategi for tilpasning til klimaendringar viktigheita av å fremje naturbaserte løysingar for tilpasning, også gjennom oppskalering på bynivå. 

Implementeringstida varierer avhengig av romleg skala, frå nokre månader til flere år. Til dømes erimplementering av småskala NbS som grøn vegg s eller lokalebiofilter ein ganske rask prosess, og den faktiske byggjetida tek mindre enn eitt år. Imidlertid kan planlegging og design, få offisielle tillatingar, integrering i andre planleggings- og utviklingsprosessar forlenga implementeringstida. Planlegging og gjennomføringav grøntarealer i stor skala (t.d. utvikling avein multifunksjonell park) kan ta flere år. Teknisk implementering av nye grøne område er òg kortare enn full økologisk implementering. Det kan ta flere år før vegetasjon planta i grøne område eller enkelt NbS som grøne tak leverer sine fulle økosystemfunksjonar (t.d.  

Forventa levetid —tida for interkopla urban grøn infrastruktur bør vere veldig lang,mykje lengre enn enkeltbygningar eller grey infrastruktur. Alderen på eit enkelt grøntområde kan variere frå flere hundre år (t.d. historiske parkar) til nokre år (t.d. grøne tak). Levetida til enkeltståande NbS kan også variera, men målet er langsiktig vedlikehald.