EØS-støtte til Bratislava (Slovakia) for å setje i verk klimatiltak og tilpasningstiltak

Bratislava, hovudstaden i Slovakia, lid allereie av ein temperaturauke på 2 °C sidan 1951 og ein auke av totale årlege nedbørsmengder. Stormane som ramma byen gjev så mykje som 10 % meir nedbør samanlikna med gjennomsnittleg rekord frå førre århundre. Hetebølgjer og tørke har vist seg med auka frekvens og alvorsgrad dei siste tre tiåra (Lückeratheit al., 2020). I framtida vil klimaendringane merkast spesielt i den forventa auken i gjennomsnittstemperaturen (2–4 °C til slutten av det 21. århundre, ifølgje scenaria utvikla av det slovakiske hydrometeorologiske instituttet, Belčáková eit al., 2019),flere varmebølgjer og lange periodar både med tørke og meir ekstrem nedbør, noko som resulterer i auka risiko for lokale flaum.

Måla for dei to prosjekta som vart finansierte av EØS-midla, var å gjere byen meir motstandsdyktig mot klimaendringar, med særleg vekt på ekstreme temperaturar, kraftig regnvêr og tilhøyrande oversvømmingar, samstundes som energieffektiviteten og klimagassutsleppa vart forbetra.

Slike mål har vorte innarbeidd i flere plandokumentar (sjå Juridiske aspektar) utstedt etter byens tiltreding til konvensjonen av ordførarar (2012).

Dei viktigaste målgruppene er innbyggjarane i Bratislava by, spesielt dei sårbare gruppene (eldre menneske og barn). Prosjektet «Bratislava førebur seg på klimaendringar» bidreg praktisk talt til strategiens gjennomføring og realiserer flere løysingar for å avlaste varmestress og problemer med regnvassutslepp.

EØS-midla representerer Islands, Liechtensteins og Noregs bidrag til å redusere økonomiske og sosiale ulikheiter og styrke dei bilaterale sambanda med 16 EU-land i Sentral- og Sør-Europa og Baltikum. Island, Liechtenstein og Noreg er ikkje medlemmer av EU, men er medlem av EØS-avtalen. Mottakarlanda kan søkje om tilskot, og i eit land kan interessentar søkje om eit prosjekt som er betalt ut av tilskotsavtalen. Sidan 2014 har Bratislava nytta høvet to gonger for å oppnå tilpasningsmål.

Under det første tilskotet («Bratislava førebur seg på klimaendringar») adresserte tilpasningstiltak opprettalsen av flere grøne område og gjennomtrengelege overflater i ei rekkje forskjellige delprosjekter i heile byen. For alle delprosjekta organiserte byen Bratislava prosessen mot implementering (planlegging, forhandlingar med finansieringsorganisasjonen, design).

Prosjektaktivitetane omfatta flere pilotprosjekter:

1. Restaurering av eit torg (Námestie hraničiarov) i bydistriktet Petržalka — med 100000 innbyggjarar — ein av dei større og tettast folkesette distrikta i byen Bratislava. Parkområdet vart renovert ved å redusere få asfalterte vegar og ved å skape plass til meir grøntområde. Heile konseptet er basert på å behalde så mykje av det opphavlege grøntområdet som mogleg, utvida med meir enn 4500 nye fleirårige plantar og dekorative gras, nesten 3700 bakkedekkande treplantar og opptil 11 nye store treplantar. Øyar av blømande blomster har også vorte oppretta, noko som gjev ein betydeleg sesongmessig karakter til parken. Dei opphavlege grasområda vart revitalisert, opna opp og supplert med nye frø. Asfalterte vegar fører regnvatn inn i dei opne områda ved hjelp av passande gradientar, der det siv inn i jorda. Derfor held fram med å vere regnvatn der det fell, vassunderskotet i området reduserast, og kloakksystemet berar mindre vatn. I tillegg vart det planta tre i Dolnozemská-gata. Området brukast til individuelle fritidsaktivitetar som møteplass for små og store grupper.
2. Installasjon av eit grønt tak på 1000 kvadratmeter storleik på ein pleieheim for eldre som eigest av byen Bratislava. Vegetasjonstaket har kjøleeigenskapar og er effektivt i regnvasshandtering. Det grøne taket på ARCHA eldreheim (og eldreheim i Lamač) fungerer framleis, og det vart designa for å vere vedlikehaldsfritt. Sommaren 2017 målte partnaren til prosjektet, Fakultet for naturvitskap, Comenius University i Bratislava, temperatur og luftråme på forskjellige typar tak (med eller utan grønt deksel). Overflatetemperaturen på grøne tak resulterte i opptil 19 °C lågare samanlikna med temperaturen på eit standardtak (Atlasfor sårbarheit og risikovurdering,på slovakisk).
3. Reinovering av viktige torg i sentrum (Námestie Slobody, Hlavné námestie, Františkánske námestie). Tre har vorte planta på hovudtorget i det historiske sentrum og i Námestie Slobody (Gamlebyen), som grensar til bygningar frå det slovakiske teknologiske universitetet og statlege kontorbygningar. Tre gjev skugge på varme dagar. Dette svært synlege resultatet har vorte realisert etter svært lange forhandlingar med mange avdelingar i byen, overvinne argumentar om den historiske karakteren av torga, arkeologiske problemstillingar, etc..
4. To trekanta vegar har vorte realisert, og gjev kule korridorar som forbind viktige store vegar i gamlebyen. Den eine består av 15 tre, den andre av 45 store tre.
5. I Svoradova gate, i eit område med tidlegare ingen grøne offentlege rom og blitt ståande ubrukt i lang tid, vart ein ca. 1000 kvadratmeter park realisert. Det nye offentlege rommet inkluderer ein modell for regnvasshandtering, oppbevaring og regnhage, som vart implementert av Gamlebyen.
6. Nové Mesto-distriktet var historisk eit industrialisert område med matforedlingsfabrikkar og kjemisk industri. I dag blir brunmarkene gjort om til leilegheitshus. I denne samanheng var revitaliseringa av parken Gaštanica Koliba meint å stoppe nedbrytinga av økosystemet, bevare eksisterande vegetasjon samstundes som det forbetra det lokale klimaet og effektiv bruk av regnvatn. Dette inkluderte behandling av 140 tre, inkludert nokre av den lokale folkesetnaden av kastanjetre, for å installere ein lokal seepage pit for å behalde vatn både til fordel for den lokale vegetasjonen, samt for å forhindre erosjon og jordskred. Ein lokal sivegrop vart installert for å behalde vatn både til fordel for den lokale vegetasjonen, samt for å forhindre erosjon og jordskred.
7. I same Nové Mesto-distrikt vart ein ny grøn park (Jama) oppretta i området til den tidlegare velodromen. Jama er ein stor park på ca 3 ha storleik, som kombinerer sport, avslapning, fritidsaktivitetar og byens grøntområde, og forbetrar livet ikkje berre i dette området, men òg i heile byen. Regnvatn frå dei asfalterte og grøne områda samlast av eit system av dreneringsrøyr og leiast til ein ny kunstig innsjø, som har ein estetisk, klimakontroll og vassretensjonsfunksjon. Innsjøen fungerer òg som kilde til parkens vatningssystem.
8. I Bratislava Forest Park — ein landskapspark designa på 1800-talet — er det planlagt å restaurere eksisterande vassreservoarer i ein av dei svært få gjenverande bekkar som strøymer ned frå fjellkjeda Male Karpaty i samsvar med forvaltningsplanen for området. Desse er viktige for brannvern av skogane og dei omkringliggande områda, men dei støttar òg lokal biologisk mangfald og kan ta opp overflødig regnvatn i tider med kraftig nedbør som elles ville strøyme inn i byen. for brannvern av skogane og dei omkringliggande områda, men dei støttar òg lokal biologisk mangfald og kan ta opp overflødig regnvatn i tider med kraftig nedbør som elles ville strøyme inn i byen.
9. Restaurering av dammar i rekreasjonsområdet i Železná studienka. Innanfor desse prosjekta restaurerte Bratislavas byskogstyresmakt dammane og bygde opp att innløps- og utløpsstrukturane for å sikre at den optimale vasstanden i dammane oppretthaldast. Vidare har byen installert treplattformer ved dammane i andre prosjekter.

 Som ei oppfølgingsaktivitet i det same prosjektet («Bratislava førebur seg på klimaendringar») vart det oppretta ei lita prosjektstøtteordning for støtte til berekraftige dreneringssystemer (SUDS). Eit samla beløp på EUR 50000 vart gjort tilgjengeleg for små prosjekter opp til maksimalt EUR 1000 per prosjekt. Tilskotet sheme er framleis open (år 2023) og kvalifiserte søkjarar er private huseigarar, frivillige organisasjonar og bedrifter. Stipendet dekkjer maksimalt 50 % av dei totale kostnadene for småprosjektgjennomføringa. Fleirtalet av gjennomførte prosjekter og tiltak finansiert av tilskotet representerte ulike former for SUDS som vassreservoarer, regnvasshagar eller små grøne tak. Tilskotsordninga kjem med rådgiving for søkjarar og formidlingsverksemd. Søknadene vurderast av styringsgruppa for prosjektet, beståande av sjefarkitektkontoret, Strategi- og prosjektavdelinga og Miljøverndepartementet. Sidan har meir enn 1000 prosjekter vorte finansiert, med interesse veks årleg.

Endeleg førte prosjektet til utarbeidinga av handlingsplanen for klimatilpasning i Bratislava, utstedt i 2017 (fleire detaljar i avsnittet «Juridiske aspektar») og revidert kvart fjerde år. Ein eigenevalueringsplan for planen vart utarbeidd av avdelinga til sjefsarkitekten (Útvar hlavného architekta) for å samle inn informasjon om gjennomføringa av individuelle tiltak frå ulike avdelingar i Bratislava City. I første halvdel av 2018 blei detaljert informasjon samla inn gjennom flere arbeidsmøte med ekspertar og representantar for ulike bydelar. Desse opplysningane gav grunnlag for den foreløpige overvåkingsrapporten for tilpasningsplanen.

Prosjektet finansiert i den andre tilskotsavtalen (Klimamotstandsdyktig Bratislava — Pilotprosjekter for avkarbonisering, energieffektivitet av bygningar og berekraftig regnvasshandtering i byrom) har som mål å auke byens motstandskraft mot forventa risiko for klimaendringar ved å følgje opp/oppskalarar visse tiltak frå det førre prosjektet. Vidare støttar den overgangen til ein karbonnøytral by i nær framtid ved gradvis reduksjon av klimagassutslepp for visse sektorar og ved å minimere karbonavtrykket.

Bratislava består av 17 uavhengige bydelar, og Bratislavas bykontor sørgjer for overordna koordinering for gjennomføringa av tiltaka.

Som ein del av prosjektet som er finansiert under det første tilskotet,har Bratislava bykontor spurt bydelane om og korleis dei ønskjer å vere involvert, og kva for delprosjekter som vil vere relevante innanfor desse distrikta. Bortsett frå bydelane var ulike interessentar (Brussels regionale konserveringsforeining, Bratislava vasskompani, bykomite for slovakisk natur- og landskapsvernunion, byskog i Bratislava, Comenius-universitetet i Bratislava, fakultet for naturvitskap) involvert i utviklinga av planane. Vidare har den norske partnaren COWI (privat rådgiving) vore involvert på grunn av si erfaring på området og for å understreke EØS-midlas ånd når det gjeld internasjonalt samarbeid.

Nokre interessentar var direkte økonomisk involvert (som nærare beskrive nedanfor) då dei fekk finansiering frå tilskotet og henta inn eiga investering (som utgjorde 15 % av totalbudsjettet). Andre interessentar var involvert for å overføra kunnskap og å gjennomføre og vanlege tilpasningstiltak i breiare planar, til dømes om vass- og naturforvalting.

Interessentar som fekk direkte økonomisk støtte

• Bratislavas bykontor. Gjev overordna styring og publisitet av prosjektet. Samordninga av prosjektet «Bratislava førebur seg på klimaendringar» vart utført av ein styringskomité som bestod av ein leiar (hovudarkitekten i byen) og ei rekkje tilsette frå ulike avdelingar i Bratislava rådhus (strategisk prosjektleiing og økonomiske ressursar, miljø, koordinering av territorielle systemer, sosiale saker, transport, infrastruktur osb.). Komiteen inkluderte òg representantar for vitskaplege organisasjonar (dvs. geografisk institutt for det slovakiske vitskapsakademiet og Comenius-universitetet i Bratislava) og ikkje-statlege organisasjonar. Styringsgruppa tok òg beslutningar om tilskotssøknader for private berekraftige dreneringssystemer.
• Bydel Bratislava — Nové Mesto «Nyby» og Bydel Bratislava — Petržalka. Begge bydelane har ansvar for å analysere høve for å løyse problemar i sitt matrikkelområde og direkte gjennomføre planlagde tiltak i sitt distrikt. Dei er òg ansvarlege for kommunikasjonen av dei oppnådde resultata. Under strategi- og handlingsplanutviklinga har allereie eksisterande relasjonar og samarbeid med andre interessentar vorte ytterlegare styrkt. Prosjektet fremjast gjennom bydelanes nettsider.
• Det er ei konsulentgruppe som har meir enn 80 års erfaring innan miljøvernssektoren. Deira erfaring og kunnskap har vore ein verdifull ressurs i prosjektgjennomføringa, hovudsakleg i prosjekteringsfasen, gjennomføring av tiltak, kommunikasjon og utveksling av erfaringar og formidling av prosjektresultatar. COWI har fått reisebudsjett for å mogleggjere samarbeidet med Bratislava og har bidrege med hjelp til problemløysing og til å etablere framtidig samarbeid med andre sektorar i Noreg.

Interessentar utan økonomisk bidrag

• Hotell i nærleiken av Bratislava Regional Conservation Association (BROZ) Det er ein NGO med fokus på natur, landskap og miljø bevaring. Som prosjektpartnar bidro denne foreininga til å beskytte og gjenopprette naturen i Bratislavas byskogsområde.
• Bratislava vasskompani (BVS, a.s.). Det er eit aksjeselskap som òg inkluderer Bratislava City blant sine aksjonærar. Det ga sine profesjonelle tenester og teknisk assistanse under gjennomføringa av delprosjekter.
• Den slovakiske natur- og landskapsvernunionen (SZOPK). Det er ein paraplyorganisasjon med fokus på natur, landskap og miljøvern. Avdelingskontoret, som ligg i Bratislava City, deltek i prosjektet som juridisk eining. Det fremja kommunikasjon med ålmenta, lokalsamfunn og det bidro til å auka offentleg medvit om prosjektet.
• Byens skogselskap i Bratislava. Dette selskapet er innlemma i vedtektene for Bratislava Forest Park myndigheit. Nokre foreslåtte tiltak vart sett i verk i Bratislava Forest Park, og derfor måtte City Forest Company involveres i prosjektet.
• Fakultet for naturvitskap ved Comenius-universitetet i Bratislava. Universitetet er ein pedagogisk og vitskapleg institusjon. Den ga faglege råd og metodisk bistand til handlingsplanen for tilpasning.

Som ein del av prosjektet finansiert innanfor det andre tilskotet, vart utarbeidinga av handlingsplanen for å dempe og tilpasse seg klimaendringar innan 2030 gjennomført ved hjelp av ei deltakande tilnærming. Analysen av noverande tilstand og visjon vart utarbeidd gjennom organisering av arbeidsgrupper om individuelle tema: Livskvalitet og helse for innbyggjarane, grøn-blå infrastruktur, berekraftig urbanisme, mobilitet og sirkulær økonomi. Det vart arrangert ein innleiande konferanse og tre workshops i perioden 2021-2022. Målet med workshopene var å involvere eit mangfaldig profesjonelt publikum og interessentar i prosjektaktivitetane, for å få ekspertinnspel, informasjon og kommentarar som mata handlingsplanen. Den første workshopen handla om vurderinga av byens sårbarheit for klimaendringar, den andre handla om moglege 2030-scenari for byen og den tredje handla om å bli førebudd på klimaendringar ved forbetra overvasshandteringsløysingar. Samstundes vart det utarbeidd diskusjonsfora og spørjeundersøkingar.

I prosjektet «EUCities Adapt» — eit prosjekt frå Europakommisjonen, som gjekk føre seg i perioden 2012-2013 og tok sikte på kapasitetsbygging for tilpasningsstrategiar for europeiske byar — var byen Bratislava ein av dei utvalde byane for opplæringsfasen. I dette prosjektet etablerte Bratislava ei arbeidsgruppe der byens sjefsarkitekt og alle relevante byavdelingar deltok. Denne arbeidsgruppa identifiserte klimarisikoen i byen, engasjerte eksterne interessentar og utvikla eit utkast til tilpasningsstrategi. Dette arbeidet danna grunnlaget for å søkje om EØS-middel. Dette forgjengarprosjektet hjelpte byen med å gå gjennom klimarisiko og tilhøyrande tilpasningsbehov og danna den grunnleggjande prosjektideen og måla. Derfor var det ein av dei to viktigaste suksessfaktorane for å skaffe finansieringa.

På den andre sida har den gode støtta frå Regjeringskontoret i Den slovakiske republikken, som har ei avdeling for EØS-tilskot (no under departementet for investeringar, regional utvikling og informasjon i Den slovakiske republikken — 2023 oppdatering), og den brukarvenlege søknadsprosedyren for EØS-tilskotet lagt til rette for prosessen med å søkje om naudsynt prosjektfinansiering i første fase. Bratislava bykontor søkte om EØS-middel for å gjennomføre ei rekkje tiltak som vart identifisert under utviklinga av handlingsplanen for klimatilpasning. Tidspunktet for samtalen passa perfekt med utviklingsstadiet av handlingsplanen som vart avslutta.

Dei positive resultata av prosjektet, finansiert under det første EØS-tilskotet, skapte betingingane for den andre søknaden som kombinerer tilpasning (skalering av pilotprosjekter realisert i det første prosjektet) og avbøtande mål.

I 2017, som eit av måla for det første prosjektet, vart handlingsplanen for klimatilpasning i Bratislava utvikla. Planen fokuserte på utforming og gjennomføring av tilpasningstiltak for å redusere dei negative konsekvensane av klimaendringar (auka andelen vegetasjonsområde, sikre tilgjengelegheita av grøne område, gjennomføring av vassvernstiltak, etc.).

To avgrensande faktorar som bidreg til nokre forseinkar i gjennomføringa av EØS-midla kan framhevast som følgjer:

• For det første dei komplekse prosedyrane for gjennomføring av tiltak: tillatingar og forpliktingar for offentlege arbeid, tidkrevjande offentlege anskaffingar, og vurdering av arkeologiske aspektar (som Bratislava ein historisk by).
• For det andre gjer den uavhengige styringsstrukturen i Bratislava bydistrikta det vanskelegare for Bratislavas bykontor å koordinere prosessar.

Vidare avgrensa lokale bestemmelser anvendelsen av nokre av tilpasningstiltaka. Til dømes har Bratislava ei forskrift for å hindre jordforureining frå parkeringsplassar, og seier at dei skal ha ei ugjennomtrengeleg overflate og ein plass til å samle oljehaldig vatn. Dette utelukkar bruk av permeabelt fortau på parkeringsplassar, som elles ville vere perfekt eigna for å auke infiltrasjonen av regnvatn. Den lokale situasjonen, med mange underjordiske parkeringshus, utelukkar planting av tre mange stader.

På den andre sida støttar dei to viktigaste noverande planleggingsdokumenta (handlingsplanen for klimatilpasning i Bratislava og byutviklingsplanen 2022 — 2030, sjå Juridiske aspektar) grøne tiltak både for reduksjons- og tilpasningsmål.

Dei totale prosjektkostnadane for heile prosjektet «Bratislava førebur seg på klimaendringar» har vore 3 337 640 EUR, derav ca. 2 400 000 EUR (ACC02003 prosjektinformasjon) kom frå EØS-middel (Tilpasning til klimaendringar — flaum- og tørkeførebygging, prioritert sektor Klimaendring). Dei resterande 926 000 EUR kom frå Bratislavas bykontor og bydelane Nové Mesto og Petržalka. Budsjettet vart fordelt på partnarane i samsvar med deira bidrag til delprosjekter og prosjektleiingsoppgåver.

Prosjektet “Climate-Resilient Bratislava — Pilot Projects on Decarbonisation, Energy Efficiency of Buildings and Sustainable Rainwater Management in the Urban Environment” vart gjennomført innanfor ramma av programmet “Climate Change Mitigation and Adaptation” (SK-Climate) som er delfinansiert av finansieringsordninga for Det europeiske økonomiske samarbeidsområde 2014-2021 og statsbudsjettet for Den slovakiske republikken.

Kostnadane for det totale prosjektet er administrasjonskostnader, publisitet, små tilskot og byggeverksemd.

Fordelane med prosjektet og relaterte delprosjekter er vanskeleg å uttrykkje direkte i form av pengar. Økonomiske fordelar er til dømes knytte til mindre skade forårsaka av flaum under forventa intense nedbørsmengder. Eit anna døme er betre helseforhold som fører til mindre medisinske og samfunnsmessige kostnadar for sårbare menneske under varmebølgjer ved å gje område skugge. Bortsett frå klimaendringar, bidreg grøne område generelt til trivsel. I tillegg vil samarbeid mellom prosjektpartnarar og utveksling av erfaringar og kunnskap som er bygget opp i løpet av dette prosjektet, bane veg for framtidige prosjekter for å gjennomføre handlingsplanen for tilpasning.

Meir detaljert er fordelane med prosjekta:

• Auka oppfatting av sikkerheit
• Betre tilgang til urbane grøntområde som fører til auka helse og velvære
• Auka aktivitet for rekreasjon og trening
• Opprettalse av kulturarv og kjensle av stad
• vern av historisk og kulturelt landskap/infrastruktur
• Begrensing av klimaendringar på grunn av meir grøne område.

Tilpasningsløysingane som er implementert i dei to prosjekta som mottok EØS-tilskot, bidreg til å nå måla i flere handlingsplanar utstedt av Bratislava by.

I 2013 vart den første handlingsplanen for berekraftig energiutvikling i Bratislava utvikla. Den tek sikte på utforming og påfølgjande gjennomføring av reduksjonstiltak (reduksjon av klimagassutslepp med 20 % innan 2020) i energisektoren. I 2017 vart Bratislavas handlingsplan for klimatilpasning utvikla, med fokus på utforming og implementering av tilpasningstiltak for å redusere dei negative konsekvensane av klimaendringar. Planen tek sikte på å auke andelen vegetasjonsområde, sikre tilgjengelegheita av grøne område, gjennomføre vassvernstiltak, etc. Den siste planen, byutviklingsplanen 2022 — 2030 (Brussel2030), kombinerer aktivitetane til begge tidlegare planar (tilpasnings- og begrensningstiltak) og har som mål å redusere klimagassutsleppa med 55 % innan 2030.

Den første prosjekt-/tilskotsperioden starta i 2014 og skal etter planen avsluttast i april 2017. På grunn av tidkrevjande prosedyrar for tillatingar og offentlege anskaffingar forventast gjennomføringstida å strekke seg utover den offisielle sluttdatoen for prosjektet.

Det andre prosjektet/tilskotsperioden starta i 2020 og varer til februar 2024.

Tilskotet inneber realisering av flere delprosjekter med ulik levetid: 20 år for grøne tak, 40 år for tre på eit torg, århundre for ein park og nokre tiår for regnvassretensjonsanlegg. Alle grøne område treng imidlertid òg regelmessig vedlikehald.

Róbert Blaško
Climate change mitigation and adaptation expert
Slovak Environmental Agency
robert.blasko@sazp.sk

Belčáková, I.; Slámová, M. Betydninga av urbane grøne område i samanheng med noverande og framtidige globale endringar: Leksjonar Lært frå ein casestudie i Bratislava (Slovakia). Berekraftigheit 2022, 14, 14740. https://doi.org/10.3390/su142214740

Belčáková, I.; Świąder, M.; Bartyna-Zielińska, M. Grøn infrastruktur i byar som eit verktøy for tilpasning og begrensning av klimaendringar: Polske og slovakiske opplevingar. Atmosfære 2019, 10, 552. https://doi.org/10.3390/atmos10090552