Implementering av Vitoria-Gasteiz Green Urban Infrastructure Strategy

Dei viktigaste klimautfordringane for Vitoria-Gasteiz er endringar i nedbørsmønster, auke i temperatur og auka risiko for flaum. Endringar i nedbør forventast spesielt om våren med ein gjennomsnittleg nedgang på mellom 10 % og 30 % innan 2100. Det forventast òg ein auke på opptil 30 % i få hendingar med ekstrem nedbør. Studiar projiserer òg ein auka risiko og fare for flaum. Det er òg forventa ein auke i gjennomsnittleg årleg temperatur og i førekomsten av hetebølgjer. Spesifikt kan minimumstemperaturane i vintermånadane stige mellom 1 og 3 °C innan 2100, medan prognosane i sommarmånadane viser ein mogleg auke opp til 3 °C i maksimale temperaturar framleis innan 2100. På grunn av desse endringane forventast lengre og flere tilbakevendande hetebølgjer innan slutten av århundret.

Vitoria-Gasteiz er ein by med meir enn 200.000 innbyggjarar, som kan bli påverka av meir alvorlege klimatiske tilhøve. Av denne grunn er det ekstremt viktig å skape grøne område som kan redusere varmebølgjene og varmeøyeffekten som er typisk for urbane område. Grøne område vil òg fremje bevaring, tilkopling og forbetring av biologisk mangfald, relevant for både reduksjon og tilpasning til klimaendringar.

Strategien for grøn byinfrastruktur vart lansert av bystyret i Vitoria-Gasteiz i 2012 og har også implisert prosjektet «Morgondagens røter», som framleis går føre seg. Strategien tek sikte på å utforske nytten av ulike grøne urbane infrastrukturløysingar for å løyse ulike urbane utfordringar som å forbetra biologisk mangfald, redusere klimaendringar og fremje klimatilpasning i byen. Det inneber òg studiet av urbane økosystemtenester, omgrepet multifunksjonalitet av grøn urban infrastruktur og tilhøyrande fordelar. På grunnlag av dette overordna målet arbeider Vitoria-Gasteiz Green Urban Infrastructure Strategy for følgjande spesifikke mål:

1. Forbetra det biologiske mangfaldet i byen, auke romleg og funksjonell tilkopling mellom urbane og periurban grøne område.
2. Auka tenestene som tilbys av dei urbane økosystema, styrke naturlege prosessar.
3. Integrere økologiske og hydrologiske prosessar og straumar i byplanlegging.
4. Redusar effekten av varmeøyar i byane, redusar klimapåverknaden og forbetra tilpasninga i byen.
5. Framme offentleg bruk av grøne område, auka fritids- og rekreasjonshøve, auka tilgjengelegheit og feltbysamband, bevare kulturarv og tradisjonelle landskap og utvida kjenslen av identitet og tilhøyrsle.
6. Skape eit urbant miljø som favoriserer helse, velvære og den generelle bu ielegheit av byen.
7. Auka medvitet om tilhøvet mellom natur-biodiversitet og samfunn, og særleg om varer og tenester som leverast av økosystemar, herunder deira økonomiske verdivurdering.
8. Bidra til økonomisk utvikling gjennom jobbskaping.

Å vere klar over at det er naudsynt å utvikle nye strategiar og intervensjonsprosjekter som forvandlar byen til eit rom som koplar seg til naturen og blir meir motstandsdyktig, foreslo bystyret i Vitoria-Gasteiz i 2012 ei ny handlingslinje basert på brukinga av det grøne urbane infrastrukturkonseptet. For dette formålet utvikla bystyret Vitoria-Gasteiz Green Urban Infrastructure Strategy. Denne strategien gjeld andre kommunale planar som strategien for bevaring av biologisk mangfald og planen for å bekjempe og tilpasse seg klimaendringar, som framhevar naudsyntheita av å skape grøne område for å redusere byens bidrag til klimaendringar, samt skape grøne infrastrukturar for å auke byens motstandskraft og tilpasningsevne til klimaendringar.

Strategien for grøn byinfrastruktur implementerast gjennom ulike tiltak i ulike delar av byen: Den grøne ringen (ei rekkje parkar og delvis landlege område rundt byen), dei urbane parkane og dei økologiske korridorane som forbind ulike elementar (til dømes tre langs vasstraumar eller trefora gater), ledige tomter og til og med bygningar. Intervensjonar er svært varierte og i mange tilfelle multi-objektive, inkludert:

• Transformasjon av ledige tomter til nye grøne område;
• Auke av biomasse og få tre og buskar i parkar og hagar.
• Forbetring av habitatfunksjonar i eksisterande grøne område gjennom tiltak som aukar urbane biologisk mangfald, forbetrar bevaringa av innfødde artar og forbetrar vassforvaltinga.
• Framme av økologisk landbruk i frie og omliggande område.
• Framme av grønt i fasadar og dekslar, etc.

Nokre av dei mest symbolske inngrepa som allereie er utført innanfor ramma av Green Urban Infrastructure Strategy, inkluderer byrenoveringa av Gasteiz Avenue med økodesignteknikkar og, relatert til det, opprettalsen av ein grøn fasade i Congress Palace Europa, som ligg på same vegakse. Reinovering av Gasteiz Avenue bestod i utgangspunktet i bygging av ein restaurert elvekorridor, plantasjen av justerte tre langs den nye kanalen og bygging av bilfrie gater. Installasjonen av ein vertikal hage på Congress Palace Europa-fasaden beståande av innfødde artar har bidrege til forbetring av bygningens termiske og akustiske isolasjon, reduksjon av luftforureining og forbetring av miljøets estetiske kvalitet.

Samstundes har intervensjonar byrja i forskjellige nabolag med sikte på å adressere og svare i fellesskap på ei rekkje problemar knytte til bystyring. Desse inngrepa finn stad i noverande ledige og grøne område, til dømes tomme tomter og parkar. Eit første initiativ for naturalisering av grøne område og ledige tomter har vorte implementert i Lakuabizkarra-området gjennom Lakua-nabolagsprosjektet. Dette området har vorte vald som eit pilotrom for å teste forskjellige intervensjonar når det gjeld førestillingar for å kunne gjenskape dei i andre område av byen, som Zabalgana og Salburua, som har svært like eigenskapar som Lakua-området. Med sikte på å forbetra den økologiske og miljømessige funksjonaliteten til eksisterande grøne område og ledige tomter, samt redusere kostnadene som for tida påløpar i styring og vedlikehald, har prosjektet hittil intervenert i 50 forskjellige rom gjennom ulike typar naturaliseringshandlingar. Fordelane med desse tiltaka er eit forbetra vassforvaltingssystem som reduserer flaumrisiko, reduksjon av luftforureining, forbetring av temperaturregulering som reduserer varmeøyeffekten, etc.

Prosjektet «Morgondagens roter» vil gå føre seg fram til 2020. Dessutan har kommunen Vitoria-Gasteiz inngått ein avtale med det baskiske vassverket (URA) for å utvikle ulike typar tiltak med sikte på å redusere verknaden av flaumhendingar i byen. Desse prosjekta vil bli gjennomført fram til 2020 og vil bli finansiert av den baskiske regjeringa.

Det vart gjennomført ein medverknadsprosess i planleggingsfasen av strategien, samt under gjennomføringa. I tillegg har innbyggjarar og andre private aktørar vore sterkt involvert i prosjektet «Morgondagens rotter» med mål om å fremje sitt engasjement for prosjektets mål. Dei var engasjert under utforminga av prosjektet, samt gjennom spesifikke prosjekthandlingar, til dømes treplantingsdagar, som involverte meir enn 2500 menneske, og medvitskampanjar, inkludert deltaking av meir enn 3000 studentar. I tillegg til å samarbeide gjennom dei ovannemnde tiltaka, kan private aktørar òg delta ved å finansiere ein del av tiltaka som inngår i «Morgondagens Ruter»-prosjektet.

Involvering av borgarar og lokale interessentar i privat sektor har vore ansett for å vere ein suksessfaktor, då dei har bidrege til å skape semje om behova, samt fordelane ved implementeringa av strategien for grøn byinfrastruktur.

Den overordna strategien gjev ei overordna ramme for utforming og implementering av andre konkrete tiltak, som derfor kan bidra til dei same måla. Ettersom planlagde tiltak har flere mål, produserer dei medfordelar utover klimatilpasning.

Intervensjonar testa i Lakuabizkarra nabolaget har gjort det mogleg å vurdere ytinga til ulike modalitetar av handlingar og eksportere mest eigna tilnærmingar til andre nabolag.

Budsjettet tildelt for oppussing av Gasteiz Avenue og bygging av den grøne fasaden i Congress Palace Europa utgjorde 10 millionar euro. Investeringa for Green Ring-prosjektet nådde 2 millionar euro i løpet av dei fire åra implementeringa gjekk føre seg. Investeringa for Lakuabizkarra-området nådde 415,000 EUR.

Heile Green Urban Infrastructure Strategy har vorte utvikla for å forbetra urbane biologisk mangfald, samt forbetre tilkopling og funksjonalitet i dei ulike urbane og peri-urbane grøne område. Når det gjeld klimatilpasning, bidreg slike tiltak til å redusere varmeøyeffekten og bidra til å regulere det lokale klimaet. Vidare kan ein forventa ein auke i offentleg bruk av grøne område og høva for fritid og rekreasjon. Endeleg er det forventa at nokre konkrete tiltak som den grøne fasaden til kongressen Palacio Europa vil resultere i lågare energiforbruk i bygningen, samt betre regulering av temperaturen i interiøret og nærare omgivnadar.

Det normative og juridiske rammeverket som Green Urban Infrastructure Strategy legg på, er den generelle planen for byplanlegging, som for tida er under vurdering. Vidare deler denne strategien mål med andre kommunale strategiar og planar, som særleg Biodiversity Conservation Strategy av kommunen Vitoria-Gasteiz utarbeidd i mai 2011. Hovudmålet med strategien for bevaring av biologisk mangfald er å stoppe tapet av biologisk mangfald og å oppnå ein gunstig tilstand for bevaring av habitatar og artar i kommunen, og fremje anerkjenninga av dets verdiar og funksjonar for samfunnet. Handlingsplanen for strategien for biologisk mangfald viser til betydninga av å utarbeide ein grøn infrastrukturplan spesielt for byområdet, etablere naudsynte tiltak for å bevare eller fremje dets biologiske mangfald og sikre dets fleirfunksjonalitet.

Andre planar som er direkte knytte til strategien for grøn byinfrastruktur, er planen for å bekjempe og tilpasse seg klimaendringane, herunder ei rekkje tiltak som kan utviklast gjennom gjennomføringa av strategien for grøn byinfrastruktur. I tillegg viser strategien for grøn byinfrastruktur synergier òg med planen for berekraftig mobilitet og offentleg rom og den kommunale helseplanen.

Strategien for grøn urban infrastruktur vart lansert i 2012, og implementeringa starta kort tid etter. I dei følgjande åra fokuserte det på renovering av Gasteiz Avenue gjennom øko-design teknikkar, som vart fullført i 2014, samt på den grøne fasaden av Congress Palace Europa som vart bygget mellom 2014 og 1015.

Intervensjonar på nabolaga, som ein del av den same grøne urbane infrastrukturstrategien, vert for tida implementert. Intervensjonen i Lakuabizara-området vart initiert i 2015 og avslutta i 2016 gjennom prosjektet for naturalisering av grøne område og ledige tomter. Dette gjorde det mogleg å teste førestillingar av forskjellige intervensjonar som skulle eksporterast i andre nabolag og rom i byen, til dømes dei nye nabolaga Zabalgana og Salburua.

I strategien er det ikkje fastsett nokon bestemt sluttdato. Nye prosjekter og intervensjonar vil bli utforma og gjennomført så lenge rådet vil løyge budsjett for å oppnå dei.

Andrés Alonso
City Council of Vitoria-Gasteiz
E-mail: aalonso@vitoria-gasteiz.org 
General e-mail: informacion@vitoria-gasteiz.org 

Nær landemerke Hotell i nærleiken av Ayuntamiento de Vitoria-Gasteiz — Center for Environmental Studies, City Council of Vitoria-Gasteiz