Medvitegjeringskampanjar

Dette tilpasningstiltaket omfattar tiltak som fremjar medvit for å oppmuntre til individuelle og samfunnsmessige atferdsendringar for å takle dei endra tilhøva under klimaendringar og for å fremje tilpasningstiltak. Ikkje alle interessentar er klar over og informert om deira sårbarheit og kva for tiltak dei kan setje i verk for å tilpasse seg klimaendringane proaktivt. Medvitegjering er derfor ein viktig del av tilpasningsprosessen for å handtere konsekvensane av klimaendringar, auke tilpasningskapasiteten og redusere den generelle sårbarheita.

Offentleg medvit er viktig for å auke entusiasme og støtte, stimulere til sjølvmobilisering og handling, og for å mobilisere lokal kunnskap og ressursar. Å auke politisk medvit er spesielt viktig då beslutningstakarar og politikarar er sentrale aktørar i den politiske tilpasningsprosessen. Medvitegjering krev strategiar for effektiv kommunikasjon for å nå det ønskte resultatet. Kombinasjonen av desse kommunikasjonsstrategiane for eit målretta publikum i ein gjeven periode kan i stor grad beskrivast som ein «medvitsløftande kampanje». Målet med haldningskampanjar varierer mellom samanhengar, men inneber generelt å informere målgruppa om dei spesifikke bekymringane, og foreslå måtar å endre atferd for å overvinne eller redusere desse bekymringane. Sjølv om medvitegjering ofte ans å vere viktig i dei første stadia av tilpasningsprosessen, viser forsking (t.d. Derfor er auka medvit ikkje berre viktig i dei første stadia, men er integrert gjennom heile prosessen.

Medvitskampanjar kan adressere grupper av menneske i ein region som er råka av ein bestemt klimatrussel, grupper av interessentar, bedrifter eller offentlegheita generelt. Det endelege målet med slike kampanjar er å oppnå langsiktige varige atferdsendringar. Medvitegjering aukar kunnskapen til enkeltpersonar, næringslivsleiarar, organisasjonar og beslutningstakarar. Den har som mål å sikre at alle relevante regionale og subregionale organar forstår konsekvensane av klimaendringar, og setje i verk tiltak for å reagere på visse konsekvensar. Imidlertid kan dei òg fokusere på ein bestemt innverknad som ans som den mest kritiske for ein gjeven stad, til dømes som i tilfelle av "The Netherlands Live with Water" offentleg medvitskampanje med fokus på kyst- og elveoversvømmelse. Medvitskampanjar ans som meir effektive viss flere kommunikasjonsstrategiar brukast, til dømes: spreiing av trykt materiale; organisering av offentlege møte og opplæring, profesjonell konsultasjon; kommunikasjon og informasjon gjennom sosiale medium og massemedium, og bruk av uformelle nettverk for informasjonsformidling. Medvitskampanjar kan kombinerast med etablering av sjølvvernsgrupper i lokalsamfunnet (sjå til dømes casestudien Vrijburcht: ein privatfinansiert klimasikker kollektivhage i Amsterdam) som fremjar sjølvhjulpeining blant bebuarar og bedrifter for å minimere risikoen for personleg sikkerheit og skade på eigedom (t.d. under flaumhendingar).

Det finst ulike former for medium der bodskapen kan kommuniserast, til dømes gjennom fjernsyn, internett, sosiale medium og aviser. I tillegg er det utvikla flere verktøy for å auke beslutningstakaranes medvit (til dømes ADAPT2CLIMA Decision Support Tool) og offentleg medvit (til dømes Change Game). Store kampanjar for å auke medvitet om klimaendringar er ofte ei blanding av reduksjon, energieffektivitet og berekraftstiltak i staden for berre å fokusere på tilpasningstiltak.

Tilpasning til klimaendringar krev felles innsats frå enkeltpersonar, bedrifter, næringar, regjeringar og andre aktørar som konfronterast med klimaendringane. Medvitskampanjar er ofte meir effektive viss relevante interessentar eller miljøorganisasjonar er involvert i utviklinga og rolla ut av strategien. Dei kjenner ofte sine kundar betre og den beste måten å kommunisera med dei på. Inkludert dei aukar òg ofte truverdet til kampanjen og gjev eit alternativ for gearing.

Interessentar (inkludert borgarar) er ikkje alltid klar over konsekvensane og tilpasningsmoglegheitene for klimaendringar, heller ikkje kostnadene ved tiltak og deira effektivitet. Medvitskampanjen kan overvinne desse problema. Viktige punkter for deira suksess inkluderer: 

• prioriteringar for å setje målgruppa må vurderast ved å forstå kven som er mest sårbare og kven som mest sannsynleg vil vinne; 
• tydelege meldingar må brukast for å få målets merksemd, 
• Meldingar bør vere ei overtydande grunngjeving for personleg motivasjon; 
• Meldingar skal kommuniserast på det språket som publikum forstår; 

• Meldingar bør fokusere på kva som kan oppnåast eller kva som kan gå tapt viss tilpasning finn stad (eller ikkje). 
• Meldingar bør vere veldig presise om kva den enkelte kan gjere for å redusere den spesifikke risikoen; 
• Meldingar bør behalde eigarskap og ansvarlegheit på alle nivåer; 
• Kommunikasjonsstrategien bør skreddarsys til den målretta målgruppa (til dømes unge via internett); 
• Kampanjemodellen og kommunikasjonsmodalitetane bør veljast nøye for å halde meldinga frisk og interessant. 

På den andre sida er ein viktig avgrensande faktor risikoen for avgrensa oppfatting om klimaendringar (problemet kan sjåast som fjernt og ikkje reelt), som kan redusere interessaters deltaking og effektiviteten av kampanjen. Risikoen for låg vurdering i den politiske agendaen, samt kjenslen av maktesløyse i samsvar med nivået på lokal/regional/nasjonal aktivitet på klimaendringar, kan òg påverke kampanjens effektivitet. 

Medvitsauke er ei kompleks oppgåve med vanskeleg å føreseie resultater. Sjølv om det er svært vanskeleg å måle effektiviteten av haldningskampanjar, då det er få resultatindikatorar, brukast kvalitative og kvantitative undersøkingar vanlegvis til å samle verdifull innsikt. Kampanjekostnader inkluderer dei som er knytte til produksjon og overføring av kampanjemateriell og utforming og implementering av engasjerande tiltak. Desse kostnadane må vegast opp mot få personar kampanjen ønskjer å nå og korleis innhaldet formidlast d (arbeidskostnad per person). 

Den 24. februar 2021 vedtok EU-kommisjonen sin nye strategi for klimatilpasning. Medvitegjering og integrering av tilpasning anses som viktige elementar i denne strategien: — Ved å tilby løysingar som bidreg til å møta det aukande medvitet om klimapåverknad, vil det hjelpe store selskapar, små og mellomstore bedrifter, lokale administrasjonar, partane i arbeidslivet og offentlegheita. Det vil òg bidra til å korrigere misforståinga om at tilpasning berre er ein kostnad — det er ei investering. 

Definere implementering tidsramme for haldningskampanjar er avgjerande fordi involvering av flere interessentar og organisering av flere oppsøkande hendingar må vurderast i detalj. Vanlegvis held fram med å vere implementeringstida mellom 1 og 5 år; Dette intervallet er naudsynt for å gje eit solid grunnlag for oppsøkjande strategiar og aktivitetar. 

Levetida til ein wareness raise kampanje er variabel, avhengig av omfanget av kampanjen. Sidan dei er spesielt retta mot å produsere djuptgripande endringar i samfunnet og utløyse ny berekraftig atferd, har deira bidrag som mål å vare langt utover implementeringstida.