Tilpasning til tørke i våtmarker i Attica-regionen, Hellas

Regionen Attika er kalla til å kombinere behova som oppstår frå menneskeleg overbefolkning, ulike menneskelege aktivitetar og ofte konkurransedyktig arealbruk gjennom riktig og berekraftig forvaltning og beskyttelse av det naturlege miljøet. Våtmarker utgjer ein betydeleg del av det naturlege miljøet. Dei er viktige økosystemar for bevaring av ulike artar. Vidare gjev dei kulturelle økosystemtenester, som område for rekreasjon, arkeologiske og kulturelle stader. Dei tilbyr òg regulering av økosystemtenester (ved å dempe tørke og fungere som buffer mot aukande flaum) og levering av økosystemtenester (ved å lagre vatn og sikre matforsyning). På denne måten beskyttar våtmarker menneskeliv og deira økonomiske aktivitetar (t.d. landbruk, turisme, fiskeri). Innanfor territoriet til Attika-regionen er det framleis meir enn 100 våtmarker, inkludert: bekkar og elvemunningar, kystmyrer og lagunar, innsjøar og konstruerte (menneskeskapte) våtmarker. Dei utgjer no «øyer med høgt biologisk mangfald» i eit breitt forringa miljø og gjev innbyggjarane i Attica-regionen . høvet til å halde kontakten med naturen.

Klimaendringane forventast å forverre eksisterande verknader som kjem frå menneskelege aktivitetar, og legge ytterlegare press på desse habitata. OrientGate-prosjektet (2012-2014), medfinansiert av EUs transnasjonale samarbeidsprogram for Søraust-Europa, ga nokre første innsikt i sårbarheita for tørke i denne regionen. Ifølgje prosjektresultata forventast sårbarheita for tørke å auke med 2100 frå låge til moderate nivåer under IPCC A1B-utsleppsscenariet (medium/høgt utsleppsscenario, nær det nyare RCP 6.0-scenariet). Ein nedgang i nedbør vart òg anslått i haust over heile regionen ved 2100 under same scenario, medan små aukar vart anslått om våren. Nyare data tyder på at global oppvarmingsnivå høgare enn 1,5 til 2 °C vil generere auka press på vassressursane i Middelhavsområdet. Sannsynet for meir ekstrem og hyppig meteorologisk, hydrologisk og landbrukstørke vil truleg auke betydeleg, med 5 til 10 gonger hyppigare tørke i mange middelhavsregionar (First Mediterranean Assessment Report, 2020). Dette fenomenet forventast å ha alvorlege konsekvensar for våtmarkene i Attika, då dei fleste av dei er regnmata. Vidare, på grunn av synergien av forverra tørkeforhold og menneskeskapte inngrep, forventast dei fleste av Attikas våtmarker å lide moderate til høge verknader. Regional Plan for Adaptation to Climate Change (RePACC) inneheld ein oppdatert sårbarheitsvurdering/risikoanalyse i flere sektorar, inkludert biodiversitet/skogbruksøkosystemer og vassressursar/flom. Dei brukar RCP4.5- og RCP8.5-scenari for to framtidige periodar (2031-2050 og 2081-2100), noko som bekrefter at det hastar med å setje i verk tiltak for å redde våtmarker frå klimaendringar.

Samstundes viser funna at etatane som er involvert i bevaring av Attica våtmarker har ein middels adaptiv kapasitet. Særleg er det mangelfull kunnskap om våtmarkssøkosystemer og deira tenester, manglande erfaring med bruk og tolking av klimaparameterar, låg grad av nettverksbygging og utveksling av erfaringar og god praksis, dei kompetente etaters middels operative kapasitet og tilgjengelegheit av midlar til gjennomføring av tilpasningstiltak. Parallelt får imidlertid det sivile samfunnet i Attica-regionen eit høgt nivå av forståing av våtmarkenes rolle i livskvaliteten.

For å bevare våtmarkene i Attika leverte OrientGate-prosjektet ein tilpasningsstrategi og ein handlingsplan. Desse politiske dokumenta forventast å redusere verknaden av dei kombinerte effektane av menneskeskapte inngrep og klimaendringar på våtmarker. Dei forventast òg å forbetra kapasiteten til ulike interessentar for å takle klimaendringar.

I Attika har meir enn 100 våtmarker vorte registrert, som inkluderer bekkar og elvemunningar, kystmyrer og lagunar, innsjøar og kunstige våtmarker. Deira betydning ligg i deira økologiske og bevaringsverdiar, samt økosystemtenester for menneskeleg velvære. Strategiske prioriteringar for å forbetra det naturlege miljøet og borgarnes livskvalitet er: å bevare og/eller gjenopprette våtmarker, forbetre deira økologiske samband gjennom eit «grønt belte» og å støtte bruken av dei til rekreasjon. Målet med OrientGate-prosjektet var å lage ein strategi for tilpasning til klimaendringar og ein handlingsplan som: i) omfatte overvåking og vurdering av miljøkvaliteten i våtmarksområde i Attika-regionen, ii) undersøking av framtidig tørkeforringing og iii) iverksetjing av ei rekkje tiltak som reduserer våtmarkers regionale sårbarheit for klimaendringar.

Klimatilpasningsstrategien som er utarbeidd i Orientgate-prosjektet, er bygget på sju aksar. For kvar av dei er det etablert flere tiltak med ulike prioriteringar i handlingsplanen for Attica våtmark. Det sentrale konseptet for desse tiltaka er bevaring og restaurering av våtmarker frå konsekvensane av klimaendringar. Sunne våtmarker kan i sin tur bidra til å beskytte mot tørke og ekstreme hendingar, noko som gjev ein viktig ressurs for tilpasning.

• Axis I — Kunnskapsforbedring for våtmarksområde i Attika og effektar av klimaendringar: Mål Ι-1: Kontinuerleg anriking av kunnskap om våtmarkene i Attika, som «øyer med høgt biologisk mangfald» og som integrerte elementar (grøn og blå infrastruktur) i by- og byrom, Mål Ι-2: Vurdering og periodisk oppdatering av klimaindikatorar for tørke/vassmangel og flaum, med klimaprognosemodellar, for Attika-regionens territorium, og undersøking av verknadene på biologisk mangfald; Mål I-3: Sikre tilgang til data og informasjon om våtmarksområde i Attika og klimaindikatorar, og overvaka gjennomføringa av strategien.
• Axis II — Bevaring og restaurering av økosystemar i våtmarksområde i Attika og deira tenester og tilpasning til klimaendringar: Mål ΙΙ-1: Avgrens våtmarker og utpeik beskytta område; Mål ΙΙ-2: Beskytte, beskytte, bevare og gjenopprette; Mål ΙΙ-3: Bevar og administrer berekraftige våtmarker i Natura 2000-nettverket.
• Axis III — Berekraftig bruk av vassressursar: Mål ΙΙΙ-1: Forhindre og redusere industriell forureining.
• Axis IV — Forskrift om arealbruk: Mål ΙV-1: Fremje konseptet med kompakt og ikkje-forurensande by.
• Axis V — Informasjon, medvit og økoturisme: Mål V-1: Styrke offentlege informasjons- og medvitsprogram for våtmarker i Attika og tilpasning til klimaendringar; Mål V-2: Utdanning for våtmarker og klimatilpasning; Mål V-3: Framhev rikdom av våtmarker i Attika, forbetre rekreasjon og økoturisme høve.
• Axis VI — Forbetring av tilpasningsevne med omsyn til bevaring og forvalting av våtmarksområde: Mål VI-1: Styrke offentleg forvalting og lokale styresmakter i beslutningsprosessen og gjennomføringa av politikk, tiltak og lovgiving på våtmarker.
• Axis VII — Integrering av våtmarksbevaring i bedrifter: Mål VIΙ-1: Fremje innovasjon og entreprenørskap i våtmarksbevaring, oppmuntre bedrifter til å vedta praksis og aktivitetar som er til fordel for våtmarksbevaring og unngå praksis og aktivitetar som har ein negativ innverknad på våtmarker.

Frå september 2015 til april 2017 vart det gjort nokre framskritt i gjennomføringa av handlingsplanen (tiltak I-I i Attica Wetland Action Plan) i prosjektet «Forbetre kunnskap og auka medvit om våtmarksrestaurering i Attica-regionen», finansiert av EØS-midlas program for integrert forvaltning av marine og innlands vassressursar. Prosjektet forventast å auke kunnskapen og medvitet om våtmarker i Attica som vassrelaterte økosystemar som står overfor alvorlege miljøproblemar og tap av biologisk mangfald.

Hovudprosjektresultata var ein forbetra tilgang til miljøinformasjon som er naudsynt for å beskytte og gjenopprette våtmarker, med auka kunnskap og medvit om verdien av våtmarker for klimatilpasning. Spesielt vart den vitskaplege dokumentasjonen for identifisering og avgrensing av 50 våtmarker utarbeidde, ledsaga av analyse av biologisk mangfald, store truslar og forslag til rehabilitering.

Våtmarksinformasjon vart lagra i ein fritt tilgjengeleg nettdatabase. Ei web-GIS-plattform vart utvikla for å visa ulike romdata, medan eit online atlas viser bilete og historier om Attica våtmarker, som beskriv deira miljøverdi og bevaringstiltaka på plass.

For fire vassførekomstar vart det utarbeidd ei detaljert vurdering av vasskvalitet, våtmarksbevaringsstatus og vassforvaltingsbehov: Vourkari (kystvåtmark i Megara kommune) og Koumoundourou Lake (i Aspropyrgos kommune) i vest Attica-regionen, munningen av Pikrodafni Stream (i Sør-Athen) og nasjonalparken Schinias (kystvåtmark del av EU Natura 2000-nettverket) i aust Attica-regionen.

Vidare vart ein forskingsstudie utarbeidd i ramma av Horizon 2020 SWOS Project (Haziiordanou eit al. 2019). Det avslørte potensialet for våtmarker til å fungere som viktige landskapsfunksjonar (dvs. stepping stones) som kan forbetra tilkoplingsmoglegheitene og klimamotstanden til Natura 2000-nettverket i Attica-regionen. Forskingsresultatar kan vere nyttige for å prioritere bevaring og restaurering i samanheng med EUs krav til biodiversitetspolitikk for eit samanhengjande Natura 2000-nettverk og for å oppnå ingen netto tap.

Som ein del av aktivitetane for å gjennomføre tiltak II-1 i Attica Wetland Action Plan, etter miljøkarakteriseringa, vart Vourkari-våtmarka utforma som "Regional Park" ved ein presidentdekret, i mars 2017. Vidare vart den offisielle avgrensinga av grensene til 15 våtmarker fullført og innlemma i den nasjonale lovgivinga (lov 4559, august 2018), som dekkjer eit samla areal på meir enn 460 hektar. Lova forbyr ei kvar byggetillatelse og ein kvar aktivitet som forringar den økologiske statusen til våtmarker, inkludert vassavløp. Dette støttar våtmarksbevaring frå dei kombinerte konsekvensane av klimaendringar og menneskelege aktivitetar.

I tillegg vart miljømedvitsskapande tiltak og opplæringsarrangementar organisert for å skape eit samarbeidsrom der ulike interessentar bidreg til betre forvalting av våtmarker i eit framtidsperspektiv dominert av klimaendringar (sjå avsnittet om involvering av interessentar).

Frå byrjinga av OrientGate-prosjektet engasjerte Attica Region eit breitt spekter av interessentar og implementerte flere tiltak for å auke medvitet om verdien av våtmarker, også i ein klimaendringskontekst, gjennom medium, workshops, opplæringsseminarar og informasjonsmøte. Dermed følgde våtmarkstilpasningsstrategien og planen ein brei deltakande prosess. Attica Regional Authority køyrde heile prosessen og utarbeidde eit vegkart for å fremje gjennomføringa av planens tiltak, medan det greske Biotope Wetland Center ga den vitskaplege støtta. Samarbeidet ekspanderte til sentrale, regionale og lokale tenester og styresmakter, forskingsinstitusjonar, miljøorganisasjonar og innbyggjarar. Sjølv om dei i liten grad deltok, ga dei sin kunnskap, erfaring og praksis innanfor tilpasningsprosessen.

Når det gjeld den faktiske gjennomføringa av handlingsplanen, er relevante styresmakter staten for dei lovrelaterte spørsmåla og dei lokale administrasjonane (Attica-regionen og dens kommunar) for gjennomføringa av tiltaka. For nokre av våtmarkene i Attika, som er karakterisert som Natura 2000-område, er forvaltingsorganet i Schinias Marathon nasjonalpark, Hymettus og Søraust-Attika òg ei relevant myndigheit for gjennomføringa av handlingsplanen.

Ved utgangen av 2014 vart det arrangert eit opplæringsseminar”Tilpasningsstrategi for våtmarksområde i Attica: Vurderinga av våtmarkssårbarhetsindeksen” og ei open formidlingshending vart gjennomført. Under seminaret fekk rundt 30 deltakarar frå offentlege tenester i Attica-regionen, frivillige organisasjonar, forskingsinstituttar og deltakarar frå andre land (Serbia og Romania) praktisk opplæring i Vulnerability Indicator-vurderingsmetodikken. Under formidlingsarrangementet fekk rundt 80 deltakarar informasjon om den forventa auken av Attica våtmarkssårbarheit for tørke og om tilpasningshandlingsplanen. Deltakarane kom frå lokale og nasjonale styresmakter, frivillige organisasjonar, forskingsinstitusjonar og interessentar frå andre sektorar, til dømes arkeologar.

I 2015 gjennomførte Attica Region eit satellittarrangement under Green Week 2015 “Raising support to restore the wetland of Brexiza, in the Region of Attica, Greece”. I løpet av denne hendinga opplevde nesten 90 besøkande det biologiske mangfaldet i Brexiza våtmarksområde og den viktige arkeologiske staden for det romerske store tempelet for dei egyptiske varene. Denne hendinga opna dialogen om restaurering av Brexiza våtmarksområde og vern av biologisk mangfald og om gjennomføringa av handlingsplanen for tilpasning for Attica-regionen.

Alle desse hendingane vart organiserte av Attica-regionen og vitskapleg støtta av det greske Biotope Wetland Centre. Deltakarane var svært motiverte og viste sterk interesse for å auke sin kunnskap og kapasitet for å bli i stand til å setje i verk tiltak mot klimatilpasning og våtmarksbevaring.

Attica-regionen var òg ein av dei viktigaste pådrivarane for prosjektet finansiert av EØS-midla (Forbetre kunnskap og auka medvit om våtmarksrestaurering i Attica-regionen). Den regionale regjeringa samarbeidde med andre partnarar som Goulandris naturhistoriske museum — gresk biotop/våtmarkssenter, forvaltingsorganet for nasjonalparken Schinias Marathon samt givarpartnaren (NIBIO). Flere offentlege arrangementer vart organiserte for å demonstrere prosjektfunn og resultater.

Andre aktivitetar av interessentanes deltaking vart gjort for utarbeiding av Regional Plan for tilpasning til klimaendringar (RePACC) av Attica som vurderer sårbarheita og analyserer klimaendringar i flere sektorar (landbruk, fiskeri, skogbruk, vassressursar, etc). Ein videokonferanse i juli 2020, spesielt retta mot biodiversitetssektoren, inkludert Atticas våtmarker, som involverte dei store interessentane i offentleg forvalting og forskarane som jobba i dette området. Atticas RePACC og Strategic Environmental Impacts Assessment gjekk gjennom offentlege høyringar og vart godkjent av styresmaktene.  RePACC fekk endeleg godkjenning av Regional Council of Attica i desember 2022.

Faktorane som var avgjerande for ei vellukka utforming av tilpasningsstrategien og -planen, var i hovudsak avhengig av det høge engasjementet frå dei regionale styringsaktørane. Koordinator for strategien og planen var Miljødirektoratet i Attika-regionen. Denne regionale styresmakta har direkte ansvar for å utarbeide miljøpolitiske retningslinjer på regionalt nivå, med fokus på bevaring og beskyttelse av våtmarkssøkosystemer, også i lys av klimaendringar.

Utforminga av våtmarkstilpasningsstrategien og handlingsplanen følgde ein deltakande prosess. Det var tidleg engasjement og sterkt samarbeid med ulike interessentar: sentrale, regionale og lokale tenester, andre styresmakter, forskingsinstitusjonar, miljøorganisasjonar og interesserte borgarar. Dei vart oppfordra til å setje i verk tiltak gjennom intervjuar, informasjonsmøte, workshops og opplæringsseminarar. Erfaringar vart utveksla. Det vart registrert veikskapar og god/dårleg praksis i forvaltninga og verna av Attikas biomangfald i våtmarksområde. og verdien av å bevare våtmarker og behovet for å tilpasse seg klimaendringar vart fremja.

EU-finansiering (frå det transnasjonale samarbeidsprogrammet 2007 — 2013 Søraust-Europa for Orientgate-prosjektet og frå EØS-midla) var avgjerande for utarbeidinga av tilpasningsstrategien og handlingsplanen for Attica-regionen, samt for den gradvise gjennomføringa i dei følgjande åra.

Suksessen til Attica Wetland Action Plan vart bevist av det faktum at den har vorte brukt som eit referansedokument for den nye regionale programmeringsperioden i Attica-regionen. Som eit resultat er spesifikke tiltak integrert i Attica RePACC og i det regionale operative programmet for Attica-regionen 2021-2027.

Alle regionar i Hellas har vorte kalla til å førebu sin RePACC, nokre av dei inkluderer tiltak for beskyttelse av våtmarker. Derfor har Attica-opplevingane eit høgt potensial for å bli replikert.

Ein annan suksessfaktor er knytt til utviklinga av den nasjonale lovgivinga, med lova 4559 (august 2018), som dekkjer eit samla areal på meir enn 460 hektar. Denne lova forbyr byggetillatelser, drenering eller andre aktivitetar som kan forringe den økologiske statusen til våtmarker.

Det var ingen vesentlege hindringar under utarbeidinga av tilpasningsstrategien og -planen. Gjennomføringa av handlingsplanen for våtmarkstilpasning forventast imidlertid å møte flere barrierar. Desse er knytte til tilgjengelegheita av midlar, operasjonell kapasitet for involverte tenester og organar til å gjennomføre dei foreslåtte tilpasningstiltaka, regulering av arealbruk med tanke på våtmarksvern og restaurering. Tiltak som krev institusjonelle endringar eller regelverk kan settast i verk med ytterlegare forseinkar.

Gjennomføringa av tilpasningshandlingsplanen forventast å redusere verknadene av dei kombinerte effektane av menneskeskapte inngrep og klimaendringar på våtmarker i Attika. Forbetra beskyttelse av våtmarker forventast òg å forbetre deira økosystemfunksjonar, til dømes: i) vern av kystane ved å redusere verknaden av bølgjer og straumar, II) forbetring av vasskvaliteten ved fangst av sedimenter, næringsstoff og giftige stoff, III) støtte til økonomisk verksemd som er avhengig av våtmarksressursane. Andre positive resultater som følgjer av gjennomføringa av handlingsplanen, omfattar: forbetring av kunnskapen om klimaendringar og dens innflytelse på våtmarksartar, habitatar og økosystemfunksjonar, styrking av miljømedvitet og utvikling av informasjonssenter.

Utvikling og gjennomføring av tilpasningsstrategien og handlingsplanen for Attica-regionen bidreg også til tverretatleg og regional koordinering, tverrsektorielt samarbeid og institusjonell kapasitet til å handtere klimaendringar.

Utviklinga av tilpasningsstrategien og handlingsplanen for Atticas våtmarksområde vart delfinansiert av OrientGate-prosjektet og nasjonale midlar på til saman 150 000 EUR. Denne summen inkluderte reise- og formidlingsutgifter.

Det følgjande prosjektet «Forbetre kunnskap og auka medvit om våtmarksrestaurering i Attika-regionen» vart samfinansiert med 85 % frå EØS-midla og 15 % frå nasjonale midlar (Gresk offentleg investeringsprogram), med eit samla budsjett på om lag 398,887 EUR.

Mellom anna vart det utarbeidd eit vegkart (2017) for gjennomføring av horisontale tiltak for Atticas våtmarksområde samt tiltak på 4 vassførekomstar innanfor ramma av ovannemnde prosjekt. Desse vassførekomstane er Vourkari våtmarksområde (det har vorte karakterisert som Regional Park sidan 2017), Koumoundourou Lake, munningen av Pikrodafni-straumen og nasjonalparken Scinias Ifølgje preestimatar i dette vegkartet var kostnaden for gjennomføringa for desse handlingane/tiltaka nesten 10 millionar EUR.

Attica Wetland Action Plan integrerte tiltak og prioriterte tiltak som var føresett av eksisterande lovgiving og fell inn under eksisterande nasjonale strategiske, politiske og programmeringsrammer, inkludert:

• Nasjonal driftsplan for miljø (2014-2020), som omfattar mål og prioriterte tiltak for: vassforvaltingssektoren og gjennomføringa av vassforvaltingsplanane, bevaring av natur og biologisk mangfald gjennom betre forvaltning av EUs Natura 2000-nett, Fremming av økosystemtenester og grøn infrastruktur for klimatilpasning basert på naturlege løysingar og for handtering av flaumrisiko.
• Det nasjonale strategi- og handlingsprogrammet for biologisk mangfald, som framhevar behovet for våtmarksbevaring og tilpasning til klimaendringar og inkluderer prioriteringar som avgrensing, restaurering, forsking på klimaendringars effektar på biologisk mangfald og økosystemar, og fremjing av "høge biodiversitetsøyer" i urbane miljøar som grøne infrastrukturar.
• Nasjonal lovgiving om biologisk mangfald, og særleg artiklane som omfattar utpeiking av våtmarksområde som verna område.
• Master Plan of Athens/Attica 2021, som viser Attica våtmarker (inkludert innsjøar, elvar, bekkar og deira elvemunningar, fallande, lagunar og kystmyrer) og dekkjer tiltak for deira juridiske beskyttar og deira marknadsføring som grøne infrastrukturar.
• The River Basin Management Plan-Attica Water District (i samanheng med gjennomføringa av vassrammedirektivet), som inkluderer eit spesifikt tiltak for restaurering og marknadsføring av Attica våtmarker.

Nyleg er to konkrete tiltak i Attica Wetland Action Plan integrert i Regional Plan for Adaptation to Climate Change of Attica (RePACC, godkjend 14. desember 2022) og i operasjonsprogrammet for Attica Region 2021-2027 (policymål 2 "ein grønare lågkarbonovergang mot null netto karbonøkonomi"). RePACC skal reviderast kvart femte år.

Kommunane i Attica-regionen mobiliserast for å setje i verk tilpasningstiltak i samanheng med sine lokale driftsplanar.

Strategi- og handlingsplanen vart formulert under OrientGate-prosjektet: 2012-2014. Den første fasen av Attica Wetland Action Plan implementering tok fem år (2015-2020). Den pågåande implementeringsfasen av planen finn stad under det nye politiske rammeverket for Attica-regionen, innanfor RePACC og operasjonsprogrammet for Attica-regionen 2021-2027. Den nye RePACC reknast som neste trinn i handlingsplanen. Den integrerte tre tiltak direkte knytte til Attica våtmarksområde med gjennomføringshorisont fram til 2018.

Den opphavlege strategien og handlingsplanen, formulert i Orientgate-prosjektet, hadde ei levetid på omtrent seks år (2014-2020). RePACC har ei levetid på 5 år (2022-2027), etter at den forventast å bli revidert. Tiltaka som er sett i verk for å beskytte våtmarker har ubestemt levetid.

Eleni Fitoka
Greek Biotope Wetland Centre (EKBY)
14th kilometre Thessaloniki
Mihaniona, 57001 Thermi, Thessaloniki, Greece
Tel.: (30-231) 0473432
Email: helenf@ekby.gr

Antigoni Gkoufa
Attica Region
Polytechneiou 4, Athens, 104 33, Greece
Tel.: (30-231) 2101-133,-136
Email: antigoni.gkoufa@patt.gov.gr 

Handlingssplan for våtmarker i Attica

Hatziiordanou L, Fitoka E, Hadjicharalampous E, Votsi N, Palaskas D, Malak D (2019) Indikatorar for kartlegging og vurdering av økosystemtilstanden og av økosystemtenestas habitatvedlikehald til støtte for EUs strategi for biologisk mangfald til 2020. Eit økosystem 4: e32704. https://doi.org/10.3897/oneeco.4.e32704