Støtte til naud i samband med klimaendringar i Finland —”Økoangstens sinn”

Klimaendringar vil ikkje berre påverke fysisk helse, men òg ha konsekvensar for mental helse og velvære (Lawrance eit al., 2021). Imidlertid har forsking på dens psykologiske verknader generelt vore avgrensa, og viss adressert, fokusert på verknader av ekstreme hendingar i staden for dei meir langsiktige og gradvise effektane på mental helse (Brenby eit al., 2021). Likevel finst det ei rekkje framveksande konseptar som kjenner att nokre av dei indirekte psykiske helsepåverknadane, inkludert øko-angst og klimaangst (Wu eit al. 2020). Som dei i aukande grad manifesterer seg i samfunnet, spesielt blant unge menneske (t.d Wu eit al., 2020; Hickman eit al., 2021), dei er mykje adressert i media og ei veksande forskingsgruppe (Pihkala, 2020a, 2020b). Øko-angst er angst og naud om den økologiske krisa (Pihkala, 2020b), medan klimaangst anerkjenner slike konsekvensar av klimaendringar spesielt (Clayton, 2020). Dei kan manifestera seg i ulike og komplekse former; Nokre symptomer har vorte funne å inkludere generell frykt og bekymring, sorg, skuld, håpløyse, obsessiv tenking, panikkanfall, søvnløyse og andre (sjå til dømes Pihkala, 2020a, 2020b; Wu eit al., 2020 (engelsk).

Forskarar har bede om tiltak for å erkjenne og takle klimaangst i praksis, spesielt for ungdomar (Wu eit al., 2020; Hickman eit al., 2021 (engelsk). Ein nyleg EEA-analyse fann imidlertid at berre få EØS-medlemmar og samarbeidande land har vurdert moglege psykiske helseeffektar av klimaendringar i deira nasjonale tilpasnings- og folkehelsepolitikk. Finland er blant dei få landa som til ein viss grad adresserte klimaangst, men førebyggjande tiltak og spesifikke tiltak for å takle klimaendringar på psykisk helse må implementerast innan sosialsaker og helsetenester (Brenby eit al., 2021).

Grunnleggjarane av "mind of eco-anxiety" -prosjektet merka aukande psykiske helseutfordringar knytte til klimaendringar i Finland og sette seg for å takle dei ved å bruke sin kompetanse til å tilby psykisk helsestøtte. Prosjektet har difor som mål å:

• Gje folk i alle aldrar verktøya for å handtere og regulere følelsar opplevd i form av øko- eller klimaangst, og dermed byggje deltakaranes motstandskraft. Medan prosjektet er ope for eit generelt publikum, er det hovudsakleg retta mot personar som er sårbare for framveksande øko-angst, inkludert dei som jobbar med eller studerer miljøvitskap; personar med sterk miljøidentitet; unge menneske, og enkeltpersonar med andre belastande livserfaringar.
• Auka medvitet for å starte offentlege samtalar, mellom anna for å fremje anerkjenning blant dei som opplever symptomer, men kan vera uvitande om årsaka eller måtar å handtere dei på.
• Fortalar for anerkjenning av øko-angst og øko-kjensler (kjensler knytte til miljøet) som eit større samfunnsfenomen i staden for ein psykiatrisk diagnose eller individuelt problem.
• Initiarar tiltak mellom ulike organisasjonar og andre samfunnsaktørar for å innlemme kunnskap om øko-kjensler i sitt arbeid med ulike grupper av menneske i heile samfunnet.

 I tillegg søkjer prosjektet å fremje betydninga av generell mental velvære.

For å nå sine mål, nyttar prosjektet eksisterande ferdigheiter og kompetanse frå sosial- og psykisk helsearbeidarar i handteringa av andre psykiske problemer. Deira kunnskap om løysingar som allereie er mykje brukt i sosial og psykisk helsevern, overførast til eit nytt arbeidsområde, dvs. å handtere miljømessige kjensler, hovudsakleg klimaendringar. Aktivitetane i prosjektet inkluderer tre pilarar (alle gratis for deltakarane):

• Medvit: kampanjar for å auke medvitet om øko-angst.
• Støtte: Rette psykisk helsehjelp til eit breitt publikum.
• Utdanning: for fagfolk som jobbar med dei som allereie opplever eller sannsynlegvis vil oppleva vanskelege følelsar i forhold til miljøendringar.

Medvit: Kampanjen”Let’s talk about eco-emotions” vart lansert i mars 2021, inkludert ei oppfordring til miljøkrise som er støtta av alle nasjonale organisasjonar som arbeider med psykisk helse. Vidare arrangerte miljøangstens sinn ei rekkje webinar om temaet i 2021 retta mot sosial- og helsesektoren, frivillige organisasjonar, samt offentlege og private aktørar. Ympäristöahdistus.fi-nettstaden vart lansert i februar 2021 for å samla inn og gje oppdatert informasjon og ressursar om emnet, samt gje nye materiale og informasjonspakkar. Desse inkluderte referansar til vitskaplege artiklar; ei oversikt over ulike psykoterapi tilnærmingar til å handtere problemet; og korte informasjonsartiklar publisert i samarbeid med ekspertar. I tillegg vart det gjennomført flere offentlege engasjementsaktivitetar, mellom anna:

• Produksjon av flere podcast-episodar, ein av dei er retta mot unge som nøler med å få barn på grunn av globale miljøendringar.
• Organisering av gruppesamtalesamtalar for å spesifikt no ut til bønder og landlege folkesetnader. Desse samfunnas levebrød er direkte påverka av klimaendringar, men deira stemmer blir ikkje høyrt i dei offentlege debattane.

Medvitegjeringskampanjene nådde omtrent 3570000 visningar via ulike kanalar. I 2022 planlegg prosjektet å fokusere meir på ungdomsorganisasjonar og utdanningssektoren.

Støtte: For direkte psykisk helsestøtte til dei som er ramma av øko-angst, har prosjektet utvikla ei gruppebasert modell for å handtere miljøkjensler, som fokuserte på:

• Å kjenne att øko-kjensler og handtere dei.
• Lære meistring ferdigheiter.
• Bygg støttande samfunn.
• Styrke framtidsutsiktene.

Støttegrupper vart planlagd, hovudsakleg retta mot unge menneske, sjølv om folk i alle aldrar kan delta. Konseptet såg for seg 3-5 støtteøkter, som ideelt sett inkluderte 10-15 deltakarar og ein fasilitator frå prosjektgruppa, vanlegvis med bakgrunn i sosialt arbeid og/eller psykisk helsevern. Medan sesjonane i utgangspunktet inneheldt generell informasjon om klimaangst, fokuserte dei seinare på verktøya og ferdigheitene som var tilgjengelege for å handtere "miljøkjensler" for å gje meir plass til deltakaranes eigne erfaringar og oppfattingar. Fokuset var på gruppedanning og gruppedynamikk for å lette deling av følelsar og pear-støtte. Prosjektet har trent ei rekkje frivillige hausten 2021, som seinare vil kunne leie gruppesamlingar sjølv og dermed utvide aktivitetane over heile landet. Ei anna treningsøkt er planlagt for april 2022. Frivillige grupper har imidlertid enno ikkje vorte implementert i praksis.

Prosjektet tilbaud i tillegg workshops om korleis ein kan handtere øko-/klimaangst, ved å formidle verktøy og aktivitetar som kan forbetra mental velvære og bidra til å uttrykkje kjenslene som opplevast.

Mindfulness øvingar vart òg integrert og viktigheita av empati, både mot andre og seg sjølv, vart vektlagt. Deltakarane vart støtta i å bidra til å finne og følgje meiningsfullheit og deira viktigaste verdiar, og korleis dette kan fremje mental velvære og evna til å bli aktiv på passande måtar.

I byrjinga av 2022 deltok rundt 360 deltakarar (hovudsakleg i aldersgruppa 20 til 30 år) i 30 øko-kjensler-workshops og støttegrupper.

Utdanning: Til slutt organisert "mind of eco-angst" aktivitetar retta mot fagfolk som arbeider i utdanning, helse og sosialt arbeid, for å trena dei på korleis ein skal handtere menneske som lid angst knytte til miljøendringar. Dei tre timars treningane formidla verktøy for å lette diskusjonar og oppdage eksisterande kjenslemessige og psykososiale ferdigheiter, og å kjenne att og handsame øko-kjensler og øko-angst innanfor deira målgrupper (og seg sjølv) meir spesifikt. Nokre ytterlegare to timars webinarar med liknande innhald og gjesteførelesarar vart haldne for å adressere eit meir generelt publikum òg. For å støtte aktiviteten vart det gjennomført ein «Small Guide to Environmental Anxiety — Information Pack for Teachers and Educators». Materialet er også omsett til svensk for å utvida rekkjevidda.

For å tiltrekkja seg deltakarar nådde initiativet ut til naturvernorganisasjonar, aktivistgrupper og universiteter. Då sistnemnde presenterte ei bestemt målgruppe, heldt prosjektet deltakande førelesingar for tilsette og workshops for studentar ved Helsingfors universitet for å diskutere kva modell av psykisk helsestøtte dei ønskjer å vedta og kva slags emosjonell støtte ville vere til nytte.

Om 1160 fagfolk (hovudsakleg kvinner) deltok på rundt 30 opplærings- og andre informasjonsarrangementar.

Ideen til prosjektet vart initiert av Tunne ry — ei NGO som vart spesielt grunnlagt i 2018 for å ta opp spørsmål om mental helse knytte til klima og miljøendringar — saman med den internasjonalt anerkjende forskaren på økologiske følelsar, førsteamanuensis Panu Pihkala frå Helsingfors universitet. Den vart deretter utvikla og implementert i fellesskap med to andre finske organisasjonar: Nyyti ry, ein organisasjon som fremjar mental helse spesielt blant studentar, og MIELI Mental Health Finland, som søkjer å gje krisestøtte og førebyggje psykiske problemer i det finske samfunnet og er verdens eldste NGO dedikert til mental helse. Prosjektet er finansiert av STEA, Funding Centre for Social Welfare and Health Organisations i Finland.

Ytterlegare samarbeid finst med:

• Fakultet for biologi og miljøvitskap ved Universitetet i Helsinki
• Maaseudun tukihenkilöverkko, eit støttande nettverk av landlege menneske og bønder
• Fee, Stiftelsen for miljøutdanning i Finland
• Väestöliitto, ein ikkje-statleg organisasjon som forbetrar folks velvære og sambandet mellom menneske

I prosjektplanleggingsprosessen vart det gjennomført ei behovsvurdering gjennom ei spørjeundersøking med rundt 500 deltakarar frå ålmenta. I tillegg vart det sett opp pilotgrupper og workshops for å teste prosjektets tilnærming. Personlege møte vart føresett, men på grunn av Covid-19-pandemien vart aktivitetane flytta online.

Finansieringa som var tilgjengeleg i tre år bidro til suksessen til prosjektimplementeringa, då det mogleggjorde gratis tilgang for deltakarane. Prosjektet fekk positive tilbakemeldingar frå deltakarane (høg interesse for å få kunnskap om øko-angst og øko-kjensler, forbetra velvære og kjensle av felles forståing), og oppmuntra til vidareføring av prosjektet. Stor medieinteresse resulterte i flere invitasjonar til ulike arrangementer. Involvering av ein offentleg personas (The Shouting Man) bidro til suksessen til initiativet, og utvida rekkjevidda.

Ei av hovudutfordringane prosjektet stod overfor, var at alle aktivitetar måtte overførast på nettet på grunn av Covid-19-pandemien. Dette påverka prosjektets evne til å nå ut til menneske og få kontakt med dei på ein meir meiningsfull måte. Kortare, mindre djuptgåande online workshop formater var førebudd på å støtte interessa til deltakarane og for å oppmuntra deira aktive deltaking.

Ei anna utfordring var avgrensa deltaking i samtalar organisert spesielt for landlege samfunn og bønder og avgrensa deltaking av folk som allereie har sterke miljøidentitetar (til dømes aktivistgrupper) i prosjektaktivitetane. Derfor bør det oppmuntrast til betre integrering av emosjonell støtte i klimaaktivitetssamfunna, i staden for at eksterne organisasjonar for psykisk helse involveres.

Staa, finansieringssenteret for sosial- og helseorganisasjonar i Finland, ga prosjektet 640.000 EUR for ein periode på tre år (2020-2022).

Dette gjorde det mogleg for fire tilsette (to på heiltid, to på deltid) å via si fulle merksemd til prosjektet og tilby gratis psykisk helsestøtte til deltakarane. I sin tur har dette drege nytte av dei mange deltakarane, og vil truleg vera til nytte for mange flere på ein indirekte måte på grunn av opplæring for fagfolk, ressursforsyning på prosjektnettstaden, nyutvikla praktiske konsepter og auka medvit rundt emnet. Vidare kan framme av mental helse i samanheng med klimaendringar vere ein viktig driv for å fremje effektive klimatiltak.

Prosjektet var eit nedanfrå-og-opp-initiativ som ikkje handla i samsvar med noka spesifikk lovgiving. Finland har imidlertid erkjent potensielle psykiske konsekvensar av klimaendringar i sin tilpasningsplan for klimaendringar frå Sosial- og helsedepartementet (2021), inkludert miljø- eller klimaangst.

Ideen om å ta opp psykiske helseutfordringar knytte til miljø og klimaendringar vart realisert i Tunne rys stifting i 2018, med eit prosjektforslag frå alle involverte aktørar levert inn i midten av 2019. Prosjektgjennomføringa starta tidleg i 2020 for å halde fram til slutten av 2022, under den noverande finansieringsperioden. Det foreliggar planar om å halde fram med aktivitetane utover denne tidsramma viss flere ressursar blir tilgjengelege, potensielt justere omfanget og formatet basert på erfaringar frå det noverande prosjektet, og moglegvis engasjere nye partnarar.

På grunn av prosjekteigenskapane tilsvarar levetida til "kjensle av øko-angst" gjennomføringstida (3 år). Dei positive effektane av å auke kunnskap, medvit og meistringsevne forventast imidlertid å vare lenger enn sjølve prosjektets varigheit, noko som skapar føresetnader for faktiske klimatiltak.

Hanna Rintala,

specialist in environmental emotions and support,  Nyyti ry

hanna.rintala@nyyti.fi

Vitja 11. januar 2013. ^ Burenby, L., Partonen, T., Carter, T.R., Ruuhela, R., Halonen, J. (2021). Klimaendringar og psykisk helse. Diskusjonsnotat 32/2021. Det finske instituttet for helse og velferd. 

Clayton, S. (2020) (engelsk). Klimaangst: Psykologiske reaksjonar på klimaendringar. Tidsskrift for angstlidingar, 74, 102263. https://doi.org/10.1016/j.janxdis.2020.102263

Hickman, C., Marks, E., Pihkala, P., Clayton, S., Lewandowski, E., Mayall, E., Wray, B., Mellor, C., van Susteren, L. (2021). Klimaangst hos barn og unge og deira tru på regjeringas respons på klimaendringar: Ei global undersøking. The Lancet Planetary Health, 5(12), E863-E873. https://doi.org/10.1016/S2542-5196(21)00278-3

Lawrance, E., Thompson, R., Fontana, G., Jennings, N. (2021). Effekten av klimaendringar på mental helse og kjenslemessig velvære: Noverande prov og implikasjonar for politikk og praksis. Grantham Institute, Briefing Paper No 36, Imperial College London (engelsk).  https://doi.org/10.25561/88568 

Pihkala, P. (2020a). Angst og økologisk krise: Ein analyse av øko-angst og klimaangst. Berekraft, 12(19), 7836. https://doi.org/10.3390/su12197836

Pihkala, P. (2020b). Øko-angst og miljøutdanning. Berekraft, 12(23), 10149. https://doi.org/10.3390/su122310149

Wu, J., Snell, G., Samji, H. (2020). Klimaproblematikk blant unge: Ei oppfordring til handling. The Lancet, 4(10), pp E435-E436. https://doi.org/10.1016/S2542-5196(20)30223-0