Støtte til naud knytte til klimaendringar i Finland —”Ekoangst i sinnet”

Klimaendringar vil ikkje berre påverke fysisk helse, men har òg konsekvensar for mental helse og velvære (Lawranceeit al., 2021). Imidlertid har forsking på dens psykologiske verknader generelt vore avgrensa, og viss adressert, fokusert på verknader av ekstreme hendingar i staden for dei meir langsiktige og gradvise effektane på mental helse (Brenbyeit al., 2021). Likevel eksisterer det ei rekkje framveksande konseptar som kjenner att nokre av dei indirekte psykiske helsepåverknadane, inkludert dei av øko-angst og klimaangst (Wueit al. 2020). Som dei i aukande grad manifesterer seg i samfunnet, spesielt blant unge menneske (t.d Wu eit al., 2020; Hickman eit al., 2021),dei er mykje adressert i media og ei veksande forskingsgruppe (Pihkala,2020a, 2020b). Øko-angst er angst og naud om den økologiske krisa (Pihkala,2020b),medan klimaangst anerkjenner slike konsekvensar frå klimaendringar spesielt (Clayton,2020). Dei kan manifestera seg i ulike og komplekse former; Nokre symptomer har vist seg å inkludere generell frykt og bekymring, sorg, skuld, håpløyse, obsessiv tenking, panikkanfall, søvnløyse og andre (sjå t.d Pihkala, 2020a, 2020b; Wu eit al., 2020).

Forskarar har bede om tiltak for å erkjenne og takle klimaangst i praksis, spesielt for ungdom (Wueit al., 2020; Hickman eit al., 2021). Ein nyleg EEA-analyse fann imidlertid at berre få EØS-medlemsland og samarbeidsland har vurdert moglege psykiske helseeffektar av klimaendringar i deira nasjonale tilpasning og folkehelsepolitikk. Finland er blant dei få landa som adresserte klimaangst til ein viss grad, men førebyggjande tiltak og spesifikke tiltak for å takle klimaendringars innverknad på mental helse må implementerast innan sosialpolitikk og helsetenester (Burenbyeit al., 2021).

Grunnleggjarane av prosjektet "Sinn av øko-angst" merka aukande psykiske helseutfordringar knytte til klimaendringar i Finland og sette seg føre å møte dei ved å bruke sin kompetanse til å tilby psykisk helsestøtte. Prosjektet har difor som mål å:

• Gje folk i alle aldrar verktøya for å handtere og regulere følelsar opplevd i form av øko- eller klimaangst, og dermed byggje deltakaranes motstandskraft. Sjølv om prosjektet er ope for eit generelt publikum, er det hovudsakleg retta mot personar som er sårbare for framveksande øko-angst, inkludert dei som arbeider med eller studerer miljøvitskap; personar med sterk miljøidentitet; unge menneske, og personar med andre belastande livserfaringar.
• Å auke medvitet for å initiere offentlege samtalar, mellom anna for å fremje anerkjenning blant dei som opplever symptomer, men kan vera uvitande om årsaka eller måtane å handtere dei på.
• Fortalar for anerkjenning av øko-angst og øko-kjensler (kjensler knytte til miljøet) som eit større samfunnsmessig fenomen i staden for ein psykiatrisk diagnose eller individuelt problem.
• Initiarar handling mellom ulike organisasjonar og andre samfunnsaktørar for å innlemme kunnskap om øko-kjensler i sitt arbeid med ulike grupper av menneske i heile samfunnet.

 I tillegg søkjer prosjektet å fremje viktigheita av generelt mentalt velvære.

For å nå sine mål, gjer prosjektet bruk av eksisterande ferdigheiter og kompetanse av dei sosiale og psykiske helsearbeidarar i å handtere andre psykiske problemer. Deira kunnskap om løysingar som allereie er mykje brukt i sosial og psykisk helsevern, overførast til eit nytt arbeidsområde, dvs. å handtere miljøkjensler, hovudsakleg klimaendringar. Aktivitetane i prosjektet inkluderer tre pilarar (alle gratis for deltakarane):

• Medvit: Kampanjar for å auke medvitet om øko-angst.
• Støtte: Støtte til psykisk helsearbeid for eit breitt publikum.
• Utdanning: Dette kurset er for fagfolk som jobbar med dei som allereie opplever eller sannsynlegvis vil oppleva vanskelege følelsar i forhold til miljøendringar.

Medvit: Kampanjen «Let’s talk about eco-emotions» vart lansert i mars 2021, med eit opprop om miljøkrise godkjent av alle nasjonale organisasjonar som arbeider med psykisk helse. Vidare arrangerte "sinna av øko-angst" ei rekkje webinar om temaet i 2021 retta mot sosial- og helsesektoren, frivillige organisasjonar, samt offentlege og private aktørar. Ympäristöahdistus.fi-nettstaden vart lansert i februar 2021 for å samla inn og gje oppdatert informasjon og ressursar om emnet, samt gje nye materiale og informasjonspakkar. Desse inkluderte referansar til vitskaplege artiklar; ei oversikt over ulike psykoterapi tilnærmingar til å handtere problemet; og korte informasjonsartiklar publisert i samarbeid med ekspertar. I tillegg vart det gjennomført flere offentlege engasjementsaktivitetar, inkludert:

• Produksjon av flere podcast-episodar,ein av dei retta mot unge som nøler med å få barn på grunn av globale miljøendringar.
• Organisering av gruppesamtalesamtalar for å spesifikt nå ut til bønder og landlege folkesetnadar. Desse samfunnas levebrød påverkast direkte av klimaendringane, men deira stemmer blir ikkje høyrt i dei offentlege debattane.

Awareness-raising kampanjar nådde ca 3570,000 visningar via ulike kanalar. I 2022 planlegg prosjektet å fokusere meir på ungdomsorganisasjonar og utdanningssektoren.

Støtte: For direkte psykisk helsestøtte for dei som er ramma av øko-angst, har prosjektet utvikla ein gruppebasert modell for å handtere miljøkjensler, som fokuserte på:

• Kjenne att øko-kjensler og handtere dei.
• Lære meistring ferdigheiter.
• Bygg støttande samfunn.
• Styrkar framtidsutsiktene.

Støttegrupper vart planlagd, hovudsakleg retta mot unge menneske, sjølv om folk i alle aldrar kan delta. Konseptet såg for seg 3-5 støttesesjonar, som ideelt sett inkluderte 10-15 deltakarar og ein fasilitator frå prosjektgruppa, vanlegvis med bakgrunn i sosialt arbeid og/eller psykisk helsevern. Medan øktene i utgangspunktet inkluderte generell informasjon om klimaangst, fokuserte dei seinare på verktøya og ferdigheitene som var tilgjengelege for å handtere «miljøkjensler» for å gje meir plass til deltakaranes eigne erfaringar og oppfattingar. Fokuset var på gruppedanning og gruppedynamikk for å lette deling av følelsar og pear support. Prosjektet har trena ei rekkje frivillige hausten 2021, som seinare vil kunne leie gruppesamlingar sjølv og dermed utvide aktivitetane over heile landet. Ei ny treningsøkt er planlagt til april 2022. Frivillige organisasjonar er imidlertid ikkje implementert i praksis.

Prosjektet tilbaud i tillegg workshops om korleis ein kan handtere øko-/klimaangst, ved å formidle verktøy og aktivitetar som kan forbetra mental velvære og hjelpe til med å uttrykkje kjenslene som opplevast.

Mindfulness-øvingar vart òg integrert og betydninga av empati, både overfor andre og seg sjølv, vart vektlagt. Deltakarane vart støtta i å bidra til å finne og følgje meiningsfullheit og deira viktigaste verdiar, og korleis dette kan fremje mental velvære og evna til å bli aktiv på hensiktsmessige måtar.

I byrjinga av 2022 deltok ca 360 deltakarar (hovudsakleg i aldersgruppa 20 til 30 år) i 30 øko-kjensler workshops og støttegrupper.

Utdanning: Til slutt organiserte «hjernen til øko-angst» aktivitetar retta mot fagfolk som arbeider i utdanning, helse og sosialt arbeid, for å trena dei på korleis dei skal handtere menneske som lid av angst relatert til miljøendringar. Dei tre timars treningane formidla verktøy for å lette diskusjonar og oppdage eksisterande kjenslemessige og psykososiale ferdigheiter, og å kjenne att og handsame øko-kjensler og øko-angst innanfor sine målgrupper (og seg sjølv) meir spesifikt. Nokre ekstra to-timars webinar med liknande innhald og gjesteførelesarar vart haldne for å adressere eit meir generelt publikum òg. For å støtte aktiviteten vart ein «Small Guide to Environmental Anxiety — Information Pack for Teachers and Educators» fullført. Materialet er også omsett til svensk for å utvida rekkjevidda.

For å tiltrekkja seg deltakarar nådde initiativet ut til naturvernorganisasjonar, aktivistgrupper og universiteter. Som sistnemnde presenterte ei bestemt målgruppe, heldt prosjektet deltakande førelesingar for tilsette og workshops for studentar ved Helsingfors universitet for å diskutere kva modell for psykisk helsestøtte dei ønskjer å vedta og kva slags emosjonell støtte som ville vere til nytte.

Rundt 1160 fagfolk (hovudsakleg kvinner) deltok rundt 30 opplæring og andre informasjonsarrangementar.

Ideen til prosjektet vart initiert av Tunne ry — ei NGO som vart spesielt grunnlagd i 2018 for å ta opp spørsmål om mental helse knytte til klima og miljøendringar — saman med den internasjonalt anerkjende forskaren av økologiske følelsar, lektor Panu Pihkala frå Helsingfors universitet. Det vart deretter utvikla og implementert i fellesskap med to andre finske organisasjonar: Nyyti ry, ein organisasjon som fremjar psykisk helse blant studentar spesielt, og MIELI Mental Health Finland, som søkjer å gje krisestøtte og førebyggje psykiske problemer i det finske samfunnet og er verdens eldste NGO dedikert til mental helse. Prosjektet er finansiert av STEA, Funding Centre for Social Welfare and Health Organisations i Finland.

Ytterlegare samarbeid eksisterer med:

• Fakultet for biologi og miljøvitskap ved Universitetet i Helsinki
• Maaseudun tukihenkilöverkko,eit støttande nettverk av landlege menneske og bønder
• Fee, Stiftelsen for miljøutdanning i Finland
• Väestöliitto, ein ikkje-statleg organisasjon som forbetrar folks trivsel og sambandet mellom menneske

I prosjektplanlegginga vart det gjennomført ei behovsvurdering gjennom ei spørjeundersøking med rundt 500 deltakarar frå ålmenta. I tillegg vart det sett opp pilotgrupper og workshops for å teste prosjektets tilnærming. Personlege møte vart føresett, men på grunn av Covid-19-pandemien vart aktivitetar flytta online.

Finansieringa som var tilgjengeleg i tre år bidro til suksessen til prosjektgjennomføringa, då det mogleggjorde gratis tilgang for deltakarane. Prosjektet fekk positive tilbakemeldingar frå deltakarane (høg interesse for å få kunnskap om øko-angst og øko-kjensler, forbetra velvære og kjensle av felles forståing), oppmuntrande vidareføring av prosjektet. Stor medieinteresse resulterte i flere invitasjonar til ulike arrangementer. Involveringa av ein offentleg personas (The Shouting Man) bidro til initiativets suksess, og utvida rekkjevidda.

Ei av hovudutfordringane med prosjektet var at alle aktivitetar måtte overførast på nett på grunn av Covid-19-pandemien. Dette påverka prosjektets evne til å nå ut til folk og få meir meiningsfull kontakt med dei. Kortare, mindre djuptgåande online workshop formater vart førebudd for å støtte interessa til deltakarane og for å oppmuntra deira aktive deltaking.

Ei anna utfordring var avgrensa deltaking i samtalar organisert spesielt for bygdesamfunn og bønder og avgrensa deltaking av folk som allereie har sterke miljøidentitetar (t.d aktivistgrupper) i prosjektaktivitetane. Derfor bør betre integrering av emosjonell støtte i klimaaktivitetssamfunna oppmuntrast, i staden for at eksterne psykiske helseorganisasjonar blir involvert.

StEA, Funding Centre for Social Welfare and Health Organisations i Finland, ga prosjektet 640000 EUR for ein periode på tre år (2020-2022).

Dette gjorde det mogleg for fire tilsette (to på heiltid, to på deltid) å via si fulle merksemd til prosjektet og levering av psykisk helsestøtte gratis til deltakarane. I sin tur har dette vore til nytte for dei mange deltakarane, og vil truleg vere til nytte for mange flere på ein indirekte måte på grunn av opplæring for fagfolk, tilvegebringing av ressursar på prosjektnettstaden, nyutvikla praktiske konseptar og auka medvit rundt emnet. Vidare kan framme av mental helse i samanheng med klimaendringar vere ei viktig drivkraft for å fremje effektive klimatiltak.

Prosjektet var eit bottom-up initiativ som ikkje handla etter noka spesifikk lovgiving. Finland har imidlertid anerkjent potensielle psykiske helseeffektar av klimaendringar i sin tilpasningsplan for klimaendringar frå Sosial- og helsedepartementet (2021), inkludert miljø- eller klimaangst.

Ideen om å adressere psykiske problemer knytte til miljø og klimaendringar materialiserte seg i Tunne rys stiftelse i 2018, med eit prosjektforslag frå alle involverte aktørar levert i midten av 2019. Prosjektgjennomføringa starta tidleg i 2020 for å halde fram til slutten av 2022, under den noverande finansieringsperioden. Planar eksisterer for å halde fram aktivitetane utover denne tidsramma viss flere ressursar blir tilgjengelege, potensielt justere omfanget og formatet basert på erfaringar frå det noverande prosjektet, og moglegvis engasjere nye partnarar.

På grunn av prosjektets eigenskapar tilsvarar levetida til «sinna om øko-angst» dens gjennomføringstid (3 år). Dei positive effektane av å forbetra kunnskap, medvit og meistringsevner forventast imidlertid å vare lenger enn prosjektets varigheit, noko som skapar føresetnader for faktiske klimahandlingar.

Hanna Rintala,

specialist in environmental emotions and support,  Nyyti ry

hanna.rintala@nyyti.fi

Burenby, L., Partonen, T., Carter, T. R., Ruuhela, R., Halonen, J. (2021). Klimaendringar og psykisk helse. Diskusjonsnotat 32/2021. Det finske instituttet for helse og velferd. 

Vitja 20. august 2008. ^ Clayton, S. (2020). Klimaangst: Psykologiske reaksjonar på klimaendringar. Journal of Anxiety Disorders, 74, 102263. https://doi.org/10.1016/j.janxdis.2020.102263

Hickman, C., Marks, E., Pihkala, P., Clayton, S., Lewandowski, E., Mayall, E., Wray, B., Mellor, C., van Susteren, L. (2021). Klimaangst hos barn og unge og deira tru på regjeringas svar på klimaendringar: Ei global undersøking. The Lancet Planetary Health, 5(12), E863-E873. https://doi.org/10.1016/S2542-5196(21)00278-3

Lawrance, E., Thompson, R., Fontana, G., Jennings, N. (2021). Verknaden av klimaendringar på mental helse og kjenslemessig velvære: noverande bevis og implikasjonar for politikk og praksis. Skrive av Grantham Institute, Briefing Paper No 36, Imperial College London  https://doi.org/10.25561/88568 (engelsk) 

^ Pihkala, P. (2020a). Angst og økologisk krise: Ein analyse av øko-angst og klimaangst. Berekraftigheit, 12(19), 7836. https://doi.org/10.3390/su12197836

Pihkala, P. (2020b). Øko-angst og miljøopplæring. Berekraftigheit, 12(23), 10149. https://doi.org/10.3390/su122310149

Vitja 15. august 2008. ^ Wu, J., Snell, G., Samji, H. (2020). Klimaproblematikk hos unge menneske: Ei oppfordring til handling. The Lancet, 4(10), s. E435-E436. https://doi.org/10.1016/S2542-5196(20)30223-0