Kapasitetsbygging på klimatilpasning

I kva grad klimaendringane vil påverke samfunnet vårt, avheng av eksponeringa, sårbarheita (som er knytte til den sosioøkonomiske utviklinga) og typen farar. Det er behov for klimatilpasning på alle nivåer. på lokalt, regionalt, nasjonalt, transnasjonalt, EU og òg internasjonalt nivå. På grunn av den varierande alvorsgraden og arten av klimapåverknader på tvers av regionar i Europa, takast dei fleste tilpasningsinitiativar på regionalt eller lokalt nivå. Kapasitetsbygging er ofte, om ikkje alltid, viktige komponentar i klimatilpasningsinitiativar.

Kapasitetsbygging refererer til prosessen der enkeltpersonar eller organisasjonar oppnår, forbetrar eller beheld ferdigheiter, kunnskapar, verktøy, utstyr eller andre ressursar for å gjera sitt arbeid kompetent. Det refererer òg til å vidareutvikla ytinga og dermed føre til større kapasitet. Kapasitetsbygging og kapasitetsutvikling brukast ofte om kvarandre. Så kapasitetsbygging er med andre ord ei investering i effektivitet og framtidig berekraft i samfunnet.

Medvitsheving og kunnskapsbygging om forventa verknader av eit klima i endring og omstillingsbehov er normalt utgangspunkt for kapasitetsbygging. Observasjonar, prognosar og prognosar om eksisterande og forventa vêr- eller klimarelaterte (ekstreme) hendingar eller langsame hendingar (t.d. aukande temperaturar, ørkenspreiing, tap av biologisk mangfald, nedbrytning av land og skog, tilbaketrekking av isbrear, havforsuring, havnivåstiging, forsaltning osb.), skadestatistikk og informasjon om moglege tilpasningstiltak utgjer grunnlaget for kapasitetsbygging for tilpasning. Kapasitetsbygging strekkjer seg imidlertid utover bevisstgjering og kunnskapsbygging, med sikte på å styrkje menneske ved å utvikle ny kompetanse og ferdigheiter.

Kapasitetsbygging adresserer spesifikke målgrupper som er involvert i klimatilpasning, som utøvarar som arbeider i ein bestemt region, med fokus på ein bestemt klimatrussel og/eller sektor, eller som arbeider med ein multisektor og multi-truslar observativ. Kapasitetsbygging er ikkje berre viktig på eit tidspunkt, men er integrert over tid langs heile tilpasningssyklusen). Ulike typar aktivitetar kan støtte kapasitetsbygging som målretta arrangementer, debattar, deling av informasjon via webplattformer og portalar (til dømes Climate-ADAPT, weADAPT, OPPLA, nasjonale tilpasningsportalar, transnasjonale tilpasningsportalar, etc.), nyhendebrev, rapportar, policy briefs, videoar, brosjyrar, prosjekter, etc. Det finst forskjellige modusar av kapasitetsbygging, som kan kategoriserast som følgjer:

• utdanning (t.d. gjennom skular, universiteter, andre leverandørar av utdanningstenester),
• Opplæring (t.d. kurs, seminar, webinarar, e-læring)
• Nettverksbygging (t.d. konferansar, workshops, delingsplattformer, praksisfellesskap, framifrå nettverk)
• Spesifikk coaching
• Teknisk assistanse (t.d. ekspertoppdrag, venskap);
• Merksemd til risikogrupper.

Partnarskap og deling av erfaringar og kunnskap er viktige bidragsytarar for ytterlegare å auke kapasitetsbygging og læring over tid.

Utdanning og opplæring er sentrale kapasitetsbyggingstiltak for å auke berekrafta og institusjonaliseringa av informasjon og kunnskap om klimatilpasning. Denne faglege kapasitetsbyggingsinnsatsen kan nåast via kontekstspesifikk eller skreddarsydd utdanning og opplæring. Det er ei auka vurdering av tilpasningsrelevant innhald i eksisterande eller nye utdannings- og opplæringsinitiativar fokusert på ulike grupper og tilgjengeleg i ulike sektorar og felt. Døme er utdanningsinnsats ved skular og universiteter, samt spesifikke program, kurs og arrangementer. På EU-nivå er ein av dei pågåande initiativa på dette feltet Climate-KIC Education som gjev utdanning og andre kapasitetsbyggingsinitiativar via høgare utdanning, profesjonell utdanning eller nettkurs. Opplæring innan klimatilpasning for fagfolk støttar betre arbeidsleveransar og dermed auka tilpasningsevne og klimatilpasning, men kan òg sjåast på som høve for innovatørar og bedrifter til å finne løysingar på klimautfordringar. Climate-ADAPT gjev tilgang til ulike kapasitetsopplæringsmateriell (prosjekter, handbøker, handbøker, treningssett, etc.), inkludert til dømes:

• prosjektet Klimatilpasning gjennom opplæring, vurdering og beredskap (Klimafelle)
• Prosjektet Klimaendringar: Utfordring for opplæring av anvendte planteforskarar (AGRISAFE)
• Overgangshandbok og opplæringspakke utvikla av RAMSES-prosjektet
• Red Cross og Red Crescent Climate Training Kit
• Tilpasningsopplæringsnettressursane frå Vestlandsforskningsinstituttet (WRNI)
• Trainings desk — styring av vatn for framtidas by, utvikla av SWITCH-prosjektet.

Opplæringa kan også rettast inn mot ein bestemt sektor, som i det tyske initiativet”Varmestyringi poliklinisk behandling — utdanning for helsepersonell og sjukepleiarar”. På den eine sida var det utvikla opplæringsmaterialet sensitivt for relevansen av varmerelaterte helseproblemar for sjukepleiarar og medisinske assistentar, og på den andre sida trena og kvalifisert for tilstrekkelege helsetiltak i varmebølgjeperiodar. Utdanningsmaterialet er utforma basert på den inverterte klasseromsmetoden og tilsvarar dermed ein moderne, elevsentrert undervisningsstruktur. I tillegg til overføring av kunnskap, spelar brukinga av kunnskap ei viktig rolle i dette treningsmaterialet. Materialet er offentleg tilgjengeleg og kan brukast av ulike offentlege og private opplærings- og utdanningsleverandørar.